Deltakere
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen deltok på det uformelle ministermøtet etter invitasjon fra det tyske formannskapet ved arbeids-og sosialminister Franz Müntefering. Totalt deltok ca. 40 ministere (eller med få unntak; deres representanter), fra samtlige EU land, Tyrkia, Kroatia, Sveits og Island. Den norske delegasjonen bestod videre av politisk rådgiver Arnhild Holstad, ekspedisjonssjef Rune Solberg, ekspedisjonssjef Gundla Kvam og arbeids-og sosialråd Gustav Solvang. Kommisjonen var representert ved Kommissær Vladimir Spidla og Europaparlamentet ved Jan Andersson, leder for arbeids-og sosialkomiteen.

Temaet
Temaet for møtet var ”Good Work” eller det gode arbeidsliv. Det tyske formannskapet hadde stilt en rekke konkrete spørsmål knyttet til ulike typer ansettelses- og kontraktsforhold, lønnsfastsettelse, rettigheter og HMS på arbeidsplassen.

Norges innlegg
Statsråd Hanssen la i sitt innlegg vekt på at selv om det er behov for en viss fleksibilitet på arbeidsmarkedet, må likevel fast ansettelse være normen. Han la vekt på at det ikke må utvikles arbeidsforhold hvis formål i realiteten er å omgå rettigheter og plikter for arbeidsgiver og arbeidstaker. Statsråden understreket at den norske regjeringen vil sikre anstendige lønns- og arbeidsvillkår for alle som jobber i Norge med referanse til handlingsplanen mot sosial dumping. I denne sammenheng noterte han seg det økende antall arbeidsforhold til utenlandske til arbeidstakere som ikke var i samsvar med norske lønns- og arbeidsvilkår.

Konklusjoner fra formannskapet
Formannskapet, i samarbeid med de to innkommende formannskapene Portugal og Slovenia, la i sine konkusjoner vekt på at et godt arbeidsliv og god (udefinert) sosial beskyttelse og trygghet var uunnværlig for at EU fortsatt vil kunne være akseptert av Europas innbyggere. Medlemslandene og partene i arbeidslivet har et stort ansvar for at arbeidsmarkedet ikke blir så fleksibelt slik at arbeidstakernes beskyttelse og sikkerhet reduseres. Rettferdig lønn, livslang læring og standard arbeidskontrakter bidrar til en økning av Europas konkurranseevne i en globalisert hverdag, heter det i konklusjonene. Bare ved å opprettholde Europas sosiale modell kan globaliseringen møtes - les: en godt og rettferdig behandlet arbeidstaker med passende lønn og arbeidsvilkår vil også være en produktiv arbeidstaker og dermed yte mer enn sine dårligere behandlede kolleger i andre deler av verden.

EU-landene bes om å øke bruken av standard arbeidskontrakter (dvs. faste) og følgelig å redusere bruken av korttidskontrakter. Samtidig heter det at ”nye” arbeidsforhold, som korttidskontrakter, kan lette gjeninntreden på arbeidsmarkedet og er slik sett et gode. Likevel, understreker formannskapstrioen at denne type kontrakter ikke må brukes til å frata eller undergrave arbeidstakerrettigheter.

Observasjoner
Alle ministrene tok ordet i en tour de table. Dels var debatten konkret mht. ulike erfaringer ved bruk av typiske/atypiske arbeidskontrakter og hva som hemmet eller fremmet jobbskaping, sysselsetting og integrering av utsatte grupper i arbeidslivet. Dels var debatten luftig mth. forståelesen av begrepet flexicurity. Her har debatten neppe kommet lenger enn for ett år siden – landene synes fortsatt å være på stadiet der man er enig om at man trenger både flexibility og security – men blir ikke enig om balansegangen mellom de to.

Møtet bar preg av at forkjemperne for et mer sosialt Europa dvs. i denne sammenheng – tilhengerne av mer regulering av arbeidslivet på EU-nivå var på offensiven. En del av de mer ”liberale” landene, som ikke ønsker mer lovgivning og regulering, hadde ingen god dag. Tyskland ønsker et sterkere sosialt Europa som når ut til ”borgernes hjerte og sjel” som vise-kansler Müntefering uttalte det. Dette har nok sammenheng med at Tyskland også ønsker folkelig oppslutning om en ny EU-grunnlov, og arbeidet med et veikart for en ny grunnlov eller traktat er Tysklands prioritet nr. 1. Dette kan bare lykkes med folkelig forankring – som ikke minst går gjennom det sosiale Europa. Samtidig er Tysklands regjering en koalisjonsregjering, og en annen viktig prioritet for tyskerne er forenkling av byråkrati og regelverk innenfor EU-systemet for å bedre landenes jobbskapingspotensiale. Det gjenstår å se om dette er motstridene hensyn.

Portugal, som overtar EU-formannskapet 1. juli 2007, understreket også at deres prioritet ville være det ”sosiale Europa”. Det kan tolkes som et behov eller politisk ønske om mer regulering på europeisk nivå. Portugal vil arve mye pågående arbeid i Kommisjonen som først vil bli lagt frem når tyskerne er i ferd med å avrunde sin periode: oppfølging av grønnbok på arbeidsrett, arbeidstidsdirektivets videre skjebne, oppfølging av meddelelse av sosiale tjenester av allmenn interesse og felles prinsipper for flexicurity.

Kommisjonen kom ikke med noen antydninger om ny eller endret lovgivning på feltet, bortsett fra en revidert HMS-strategi i februar. Kommisjonen hadde imidlertidig samme dag sendt et brev til hvert medlemsland (ikke til EØS-EFTA landene) om tolkning og gjennomføring av arbeidstidsdirektivet mht. fire dommer fra EF-domstolen (SIMAP, Pfeiffer, Jaeger og Dellas). Landene har en svarfrist til slutten av mars. Brevet har karakter av kartlegging, og er ikke et første juridisk skritt mot de 23 land Kommisjonen mener ikke etterlever SIMAP/Jaegerdommene. Enkelte land, som ønsker mindre lovregulering av arbeidslivet på europeisk nivå, uttrykte at de ikke likte tonen i brevet. Kommisjonen har med dette utspillet vunnet litt tid i den blokkerte situasjonen mht. revisjon av arbeidstidsdirektivet.

Selv om møtet var preget av det sosiale Europa og at mange talte varmt for regulering av arbeidslivet på europeisk nivå, er veien frem til evt. ny lovgivning på området lang og kronglete. Det er et tilsynelatende stabilt, blokkerende mindretall i Rådet som ikke ønsker mer lovgivning. Europaparlamentet vil også bli en viktig aktør i utbyggingen evt. nedbyggingen av det sosiale Europa.

Forøvrig kan det bemerkes at et hyppig brukt ord på møtet var precarité (fransk), precariousness (eng.) eller ”å leve i en prekær situasjon” evt. en lønn å leve av. Begrepet kan erstatte flexicurity som årets moteord i Brussel. Det prekære brukes om mennesker som står både i og utenfor arbeidsmarkedet, som ikke er fattige i tradisjonell forstand, men som sliter for å få endene til å møtes pga. dårlige arbeidsforhold eller fordi de er ekskludert fra arbeidslivet. Begrepet har festet seg særlig i fransk politisk debatt, og har spredd seg i sin engelske form også til andre land. Det at begrepet ble en gjenganger på møtet understreker kanskje møtets ”sosiale profil”.

Med norske øyne
Vise-kansler Müntefering reagerte positivt på problemstillingene statsråd Hanssen tok opp i sitt innlegg mht. problemer knyttet til arbeidskontrakter fra tjenesteytere som ikke er i tråd med vertslandets lovgivning. Også andre ministere refererte spesielt til den norske statsrådens innlegg. Formannskapet annonserte at de ville sette problemet på sin dagsorden.

Mange innlegg fokuserte på behovet for faste kontrakter som en garanti for jobbsikkerhet, økonomisk og sosial trygget og faglige rettigheter. Dette bør være i tråd med aktuell norsk politikk.

Det ble avholdt to bilaterale møter mellom statsråd Hanssen og den svenske arbeidsministeren Sven-Otto Littorin og den irske arbeidsministeren Tony Killeen.

Neste møte
Det neste uformelle ministermøte på arbeids-og sosialfeltet avholdes 5.- 6. juli 2007 i Guimarães i nord-Portugal.

Bjarne Håkon Hanssens tale (kun på engelsk)