Historisk arkiv

HKH Kronprins Haakon åpnet utstilling om taternes kultur og historie

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tirsdag 25.04. åpnet HKH Kronprins Haakon "Latjo drom", en utstilling om romanifolkets (taternes) kultur og historie på Glomdalsmuseet. Samtidig ble også den nybygde avdelingen for romanifolkets kultur og historie innviet.

HKH Kronprins Haakon åpnet utstilling om taternes kultur og historie

Tirsdag 25.04. åpner HKH Kronprins Haakon "Latjo drom", en utstilling om romanifolkets (taternes) kultur og historie på Glomdalsmuseet. Samtidig blir også den nybygde avdelingen for romanifolkets kultur og historie innnviet.

I Norge finnes det i dag flere tusen personer av romanislekt. Hver og en av dem har sin unike historie å fortelle. Håpet er at denne utstillingen vil bli utgangspunkt for debatt, refleksjon og ettertanke, som legger grunnlaget for nye historier som kan presenteres.

Kultur- og kirkeminister Trond Giske og statssekretær for same- og minoritetssaker i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Berit Oskal Eira holdt innlegg.

VEDLEGG

Statssekretær Berit Oskal Eiras innlegg

Tale åpning av romani-avdeling ved Glomdalsmuset, Elverum ,tirsdag 25. april 2006 kl. 11.15, v/ statssekretær Berit Oskal Eira.

Deres Kongelige Høyhet.

Kjære museumsvenner.

Og ikke minst: Kjære romanifolk, eller tatere som er en betegnelse mange av dere ønsker å bruke.

Dagen i dag er en stor dag for hele romanifolket i Norge. Gjennom åpningen av avdelingen, har man gjort det tydelig at romanifolkets historie og kultur er en del av Norges historie og kultur. Jeg håper at denne avdelingen vil bidra til at flere av romanifolket vil være stolte av å vise fram sin bakgrunn og kultur, på en måte som romanifolket selv kan stå inne for.

I Norge i dag finnes det flere tusen personer av romanislekt. Hver av dere har deres unike historie å fortelle. Dere kommer fra ulike deler av landet, har hatt ulik oppvekst og ulik tilknytning til romanikulturen. Det er derfor umulig å framstille den ene, sanne, objektive historien og presentasjonen av romanifolket. Håpet er imidlertid at utstillingen vil bli utgangspunkt for debatt, refleksjon og ettertanke, som legger grunnlaget for nye historier som kan presenteres. Jeg har som same selv noen erfaringer om dette. Jeg har vært på mange museer som viser samisk historie og kultur. Det er ikke alltid jeg kjenner meg igjen i det som vises, eller er enig i de valg som er gjort. Slik vil det gjerne være. Det er derfor viktig å huske på at det vi vil bli presentert for i dag, ikke er den eneste og sanne presentasjonen av romanikultur. De som har jobbet med utstillingen, har måttet ta noen valg, og viser herved sin versjon av romanifolkets kultur og historie.

I år 2000 la den første Stoltenberg-regjeringa fram en stortingsmelding om nasjonale minoriteter. I meldinga het det at det må det tas et oppgjør med overgrepene mot romanifolket. Det ble også vist til den unnskyldningen daværende kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad ga romanifolket på vegne av norske styresmakter i februar 1998. Videre het det i meldingen at tiltak for å styrke kulturen til romanifolket, kan sees på som en form for kompensasjon for kontroll- og fornorskingspolitikken, særlig for de virkningene denne politikken har hatt for å svekke kulturen. Regjeringen foreslo derfor at det skulle etableres et senter for dokumentasjon og formidling av kulturen og historien til romanifolket. Stortinget sluttet seg til dette.

Disse formuleringene har skapt høye forventninger til hva denne museumsavdelingen vil utrette – svært høye. Når det gjelder erstatning for overgrep som er gjort overfor enkeltindivider, kan disse ikke repareres gjennom å bygge et museum. Jeg er derfor glad for at man i etterkant har slått fast retningslinjer for individuell erstatning. Disse vil legge til rette for oppreisning for den enkelte som har lidd overgrep. I tillegg har Stortinget også bevilget midler til et Romanifolkets fond, som skal komme romanifolkets kultur til gode.

Disse tiltakene - fondet, individuelle erstatninger, og opprettelsen av denne museumsavdelingen, må sees på som en del av arbeidet med forsoning mellom romanifolket og norske myndigheter. Vi har forståelse for at forsoning kan være en vanskelig prosess, blant annet sett i lys av hva romanifolket har erfart i forhold til myndighetene. Dette er derfor en prosess som vil måtte ta tid.

Museumssaken var en av de første sakene som romanifolkets organisasjoner og myndighetene gikk sammen for å diskutere. Gjennom dette har vi har gjort erfaringer, både myndigheter og romanifolket, som har bidratt til å styrke dialogen på andre områder som opptar romanifolket. Dette vil på sikt komme romanifolket til gode.

Ved denne store anledning vil jeg derfor på vegne av Arbeids- og inkluderingsdepartementet takke de av romanifolket som har bidratt til å realisere utbyggingen av avdelingen. Jeg vil spesielt takke de i romanifolkets organisasjoner som har vist stort engasjement i saken.

Jeg vil også takke de ildsjelene innen museumsforvaltningen og forskningsmiljøet som har lagt grunnlaget for utbyggingen her på Glomdalsmuseet.

Til slutt vil jeg også takke de ansatte på Glomdalsmuseet som har jobbet hardt i mange år for å få realisert både bygget og utstillingen.

Dette er en stor og viktig dag, både for romanifolket og for alle oss som jobber med å styrke minoritetenes stilling i det norske samfunnet.

Gratulerer med dagen!!