En ny forskningsrapport viser at ungdomsgarantien på midten av 1990-tallet bidro til å redusere arbeidsledigheten blant ungdom. Rapporten styrker dermed grunnlaget for forslaget i Soria Moria-erklæringen om å innføre en ungdomsgaranti.

- Unge har ofte liten arbeidserfaring, noe som gjør det ekstra uheldig å gå ledig lenge, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

For å bidra til høy yrkesdeltakelse, lavere ledighet og redusert fattigdom er det nødvendig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det er særlig viktig å iverksette tiltak overfor ungdom, og i Soria Moria-erklæringen slår regjeringen derfor fast at den ønsker å innføre en ungdomsgaranti som sikrer alle under 25 år individuell oppfølging og tilbud om arbeid, utdanning eller opplæring. Fra hvilket tidspunkt en slik ungdomsgaranti kan innføres er det foreløpig ikke tatt stilling til.

I perioden 1995-1998 praktiserte Aetat (daværende Arbeidsmarkedsetaten) en lignende ordning hvor alle ungdommer mellom 20 og 24 år, som hadde vært arbeidsledige i over seks måneder, skulle få tilbud om jobb, utdanningsplass, eller plass på et arbeidsmarkedstiltak. Den forsterkede innsatsen førte til at flere ungdommer deltok på tiltak og fikk jobb, ifølge en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning og Frisch-senteret for samfunnsøkonomisk forskning.

Rapporten, som er laget på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser at den gjennomsnittlige månedlige overgangen til jobb for langtidsledige ungdommer økte med 11 prosent, sammenliknet med en situasjon uten forsterket innsats. Forskerne understreker at det er en viss statistisk usikkerhet når det gjelder styrken på effektene, men de finner støtte for at ordningen har virket positivt, både ved at flere langtidsledige ungdommer kom på tiltak og flere kom i arbeid. Den forsterkede innsatsen overfor ungdomsgruppa førte også til at jobbvarigheten økte. Det vil si at de som kom i arbeid, beholdt arbeidet i en lengre periode enn de ellers ville gjort.

Les rapport (pdf-fil) om ungdomsgarantien