Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene la21. februar 2006fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran årets inntektsoppgjør. Utvalget legger nå fram den endelige utgaven av rapporten.

Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer i tillegg en prognose for konsumprisveksten fra 2005 til 2006. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal- og norsk økonomi. Dessuten har rapporten med et vedlegg som beskriver forskningsresultater om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale, herunder nye tall for lønnsutviklingen, bl.a. for forholdet mellom kvinners og menns lønn, lønn fordelt på utdanning og utviklingen i topplederlønninger i næringsvirksomhet. Videre er nye nasjonalregnskapstall innarbeidet i rapporten.

1. Lønnsutviklingen

Utvalget anslår den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2004 til 2005 for alle grupper under ett til 3¼ prosent mot 3,5 prosent året før. Dette er den laveste lønnsveksten siden 1995.

Årslønnsveksten fra 2004 til 2005 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,4 prosent for industriarbeidere og til 4,3 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for disse to gruppene under ett er beregnet til 4,0 prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var lønnsveksten i fjor 3,9 prosent. I forretnings- og sparebanker og forsikring under ett, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet, er lønnsveksten i 2005 beregnet til 7,7 prosent. Høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten for denne gruppen. I NAVO-bedrifter utenom helseforetakene er lønnsveksten i 2005 beregnet til 3,6 prosent. Både for ansatte i staten og i kommunene var den gjennomsnittlige lønnsveksten i fjor 3,4 prosent.

Gjennomsnittlig overheng til 2006 for alle grupper under ett anslås til 1,1 prosent. Dette er 0,3 prosentpoeng lavere enn til 2005. I NHO-bedrifter er overhenget for industriarbeidere beregnet til 1,0 prosent og for industrifunksjonærer til 1,6 prosent. For ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen, for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring under ett og for ansatte i NAVO-bedrifter utenom helseforetakene er overhenget til 2006 beregnet til 1,1 prosent. For ansatte i staten er overhenget til 2006 0,7 prosent og i kommunene 0,4 prosent.

I alle forhandlingsområdene var det i perioden 1998 til 2005 en tilnærming mellom kvinners og menns lønn unntatt for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter og ansatte i helseforetakene.

I næringsvirksomhet var lønnsveksten for toppledere i foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold i gjennomsnitt 8,7 prosent fra 2004 til 2005 mot 6,3 prosent året før. Lønnsveksten fra 2004 til 2005 varierte fra 5,3 prosent for toppledere i foretak med 25-49 ansatte/lønnsforhold til 13,7 prosent i foretak med 100-249 ansatte/lønnsforhold. For toppledere i de største foretakene (over 250 ansatte/lønnsforhold) var lønnsveksten 10,7 prosent.

2. Prisutviklingen

Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 1,6 prosent fra 2004 til 2005, mot 0,4 prosent året før. Økte priser på bensin og transporttjenester trakk prisveksten opp fra 2004 til 2005. Lavere priser på klær, møbler, audiovisuelt utstyr og elektrisitet trakk i motsatt retning. Prisveksten tiltok utover i 2005 og inn i 2006, særlig som følge av høyere priser på energivarer. Fra februar 2005 til februar 2006 økte KPI med 2,6 prosent, opp fra en tolvmånedersvekst på 1,8 prosent i januar. Den økte tolvmånedersveksten skyldes hovedsakelig utviklingen i elektrisitetsprisene. Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) tiltok fra en tolvmånedersvekst på 0,7 prosent i januar 2005 til 1,3 prosent i august og september i fjor, for så å avta noe. I februar 2006 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE på 1,0 prosent.

Utvalget har som vanlig analysert utsiktene for prisveksten i inneværende år, bl.a. ved hjelp av modellberegninger. I beregningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i kronekursen, importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser. Utvalget har i anslaget for 2006 lagt til grunn en fortsatt økning i importen fra lavkostland. For avgiftene er Stortingets budsjettvedtak lagt til grunn. I forhold til et prisjustert avgiftsopplegg anslås de vedtatte avgiftssatsene samlet sett å øke prisveksten med om lag 0,3 prosentpoeng i 2006.

Med bakgrunn i de beregningene og vurderingene som er gjort, anslår utvalget nå en gjennomsnittlig prisvekst på 2-2½ prosent fra 2005 til 2006. Usikkerheten i anslaget er blant annet knyttet til utviklingen i elektrisitetsprisene, som ligger an til å øke kraftig fra 2005 til 2006. I tillegg er det usikkert hvor raskt og sterkt endringer i kronekursen påvirker prisveksten, hvor sterke effektene fra endringene i den internasjonale arbeidsdelingen blir framover og hvordan den innenlandske konkurransen påvirker prisutviklingen.

3. Industriens konkurranseevne

Den kostnadsmessige konkurranseevnen bedret seg i 2003 og 2004. Timelønnskostnadene i norsk industri økte om lag på linje med handelspartnerne, mens kronekursen svekket seg. I 2005 ble denne utviklingen delvis reversert, i hovedsak som følge av endrede valutaforhold. Lønnsveksten var fortsatt nær veksten hos handelspartnerne, men kronekursen styrket seg med 4,4 prosent. De relative lønnskostnadene målt i felles valuta anslås dermed å ha økt med om lag 5 prosent i fjor.

Norske timelønnskostnader i industrien var i den statistikken som foreligger i 2005, anslagsvis 22 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av handelspartnerne. For industriarbeidere alene lå de norske kostnadene 36 prosent høyere enn gjennomsnittet. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene. Blant annet taler flere forhold for at pensjonskostnader bare delvis er inkludert i statistikken.

Lønnsomheten i industrien, målt ved tall fra nasjonalregnskapet og regnskapstall for aksjeselskaper, bedret seg i 2003 og 2004. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet var lønnsomheten i 2005 om lag som året før.

4. Inntektsutviklingen

Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt økte med om lag 2½ prosent fra 2004 til 2005, mot vel 3 prosent året før.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte disponibel realinntekt for Norge med 9,7 prosent fra 2004 til 2005 etter en vekst på 7,9 prosent året før. Bedringen av bytteforholdet, særlig gjennom høyere oljepriser, forklarer en vesentlig del av den sterke inntektsveksten de siste par årene. Nivået på disponibel realinntekt for Norge var i 2005 67 prosent høyere enn 10 år tidligere.

Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet med 6,5 prosent fra 2004 til 2005 mot 4,8 året før. Lønnsinntekter og netto formuesinntekter ga de største bidragene til inntektsveksten. Regnet per person økte disponibel realinntekt med 5,8 prosent i 2005 mot 4,1 prosent i 2004.

Pensjonen for enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar uten andre inntekter eller formue økte reelt med henholdsvis 1,7 og 3,3 prosent fra 2004 til 2005. I 2005 utgjorde minstepensjonen 107 704 kroner for enslige og 196 424 kroner for ektepar.

Pensjonister med tilleggspensjon utover særtillegget vil generelt øke sin folketrygdpensjon i takt med økningen i grunn­beløpet. I 2005 ble imidlertid grunnpensjonen for ektepar økt, slik at disse fikk en økning i utbetalt pensjon på 4,9 prosent fra 2004 til 2005. Økningen i gjennomsnittlig utbetalt pensjon var 3,3 prosent fra 2004 til 2005.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Øystein Olsen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 21 09 49 90/918 27 944 eller e-post: oyo@ssb.no