Bedre jobbmuligheter for alle

Norge opplever i dag stor etterspørsel etter arbeidskraft, og de siste to årene er arbeidsledigheten betydelig redusert. Dette kommer utsatte grupper til gode og reduserer fattigdom. Det arbeides langs mange linjer for å øke tilgangen på arbeidskraft. Regjeringen viderefører strategien med et høyt tiltaksnivå for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere, og foreslår et samlet tiltaksnivå på om lag 40 000 tiltaksplasser i 2008.

I tillegg iverksettes tiltak for å øke overgangen til arbeid blant utsatte grupper, som personer med lange ledighetsperioder, samt tiltak for å stimulere seniorer til å utsette pensjoneringstidspunktet.

Fra regjeringen tiltrådte har antall sysselsatte økt med nær 140 000 personer. Antall arbeids­ledige er redusert med 37 800 personer, til 1,8 prosent, ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk over registrerte helt arbeidsledige.

– Rekordmange mennesker har kommet i jobb i Norge under den rød-grønne regjeringen, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Utsiktene på arbeidsmarkedet for 2008 er etter regjeringens vurdering gode. Regjeringen forventer fortsatt vekst i antall sysselsatte og ingen økning i arbeidsledigheten i 2008.

Det totale sykefraværet gikk i 2. kvartal 2007 ned med 2,7 prosent sammenlignet med 2. kvartal 2006. Reduksjonen i sykefraværet i 1. halvår 2007 antas å ha sammenheng med Sykefraværsutvalget og derigjennom økt oppmerksomhet på sykefravær. Den seneste tids utvikling kan også i noen grad ha sammenheng med regelendringene som ble iverksatt fra 1. mars 2007.

For første gang siden midten av 1990-tallet var det i 2006 en nedgang i antall personer under yrkesrettet attføring (-3,2%). Nedgangen har sammenheng med både lavere tilgang og økt avgang. Det har vært redusert tilgang både fra de som går ut maksimaltid på sykepenger og de som har vært ordinære arbeidssøkere før de søker yrkesrettet attføring. Den økte avgangen skyldes dels et bedret arbeidsmarked og dels regelverksendringer.

Antall nye uføre økte imidlertid med 2,4 prosent fra 2005 til 2006. Økningen i antall uføre henger sammen med den demografiske utviklingen.

 

275 NAV-kontorer i løpet av 2008

Hovedstrategien til regjeringen for å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger er å mobilisere de arbeidskraftressursene som finnes blant dagens ledige, undersysselsatte og Arbeids- og velferdsetatens brukere. Dette samsvarer også godt med det som er hovedmålene med NAV-reformen om flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. I løpet av 2008 vil det etter planen være etablert 275 NAV-kontorer. Etableringen av disse kontorene er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om å få flere i jobb.

  

Styrker innsatsen mot fattigdom

I statsbudsjettet for 2008 følger regjeringen opp handlingsplanen mot fattigdom med en ytterligere styrking på 336,1 mill. kroner, samtidig med at tiltakene fra 2007 videreføres. Med regjeringens forslag til tiltak i statsbudsjettet for 2008 vil de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom være økt med om lag 3,2 mrd. kroner siden 2001. Dette innebærer en økning med om lag 1,6 mrd. kroner under den nåværende regjeringen.

  

Viderefører høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene

For 2008 foreslår regjeringen et samlet tiltaksnivå på om lag 40 000 plasser, fordelt på om lag 11 800 plasser for ordinære arbeidssøkere og om lag 28 200 plasser for yrkeshemmede arbeidssøkere. Dette er en styrking på om lag 200 plasser, som følger av at innsatsen overfor arbeidssøkere med psykiske lidelser styrkes i forbindelse med strategiplanen for arbeid og psykisk helse.

– Selv om tiltaksnivåene som foreslås for 2008 er omtrent på linje med nivåene i 2007, innebærer forslaget for 2008 en betydelig styrking av innsatsen overfor langtidsledige, ungdom, innvandrere og andre som har problemer med å komme i arbeid, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Han viser til at ledigheten er betydelig redusert og at antall yrkeshemmede også viser en tydelig nedgang.

– Dessuten er det nødvendig med et godt tiltakstilbud for å kunne løse flaskehals- og punktproblemer i arbeidsmarkedet. Utfordringen fremover vil være å få enda flere i randsonen av arbeidsmarkedet over i arbeid, og da er et godt tiltaksnivå avgjørende, sier Bjarne Håkon Hanssen.

De ledige som gruppe har gjennomgående svakere kvalifikasjoner og større bistandsbehov i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur. Et tilstrekkelig høyt tiltaksnivå vil dermed være et viktig virkemiddel for å betjene den økte etterspørselen etter arbeidskraft. Satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot fattigdom videreføres i 2008. Innenfor tiltaksnivået ligger også tiltaksplasser knyttet til det nye kvalifiseringsprogrammet, som er et vesentlig grep for å bidra til at flere som står utenfor arbeidsmarkedet kommer i jobb. Også tiltakene som skal bidra til at flere innvandrere kommer i arbeid videreføres.

For å øke tilbudet av arbeidskraft foreslår regjeringen videre at forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd gjøres landsdekkende i 2008. Forsøket, som ble igangsatt i fem utvalgte fylker i 2007, reduserer den økonomiske risikoen arbeidsgiver påtar seg ved å ansette personer med usikker og redusert arbeidsevne.

– Ordningen vil øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, og vil bidra til å forebygge uførepensjonering, sier Hanssen.

 

Tiltak for å øke overgangen til arbeid for personer med lange ledighetsperioder

– Det er viktig å få færre på passive inntektsytelser og flere i arbeid. Dette er spesielt viktig i dagens gode arbeidsmarked, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen, foreslår regjeringen å innføre en tiltaksgaranti som innebærer tilbud om arbeidsmarkedstiltak for ventestønadsmottakere som har vært helt ledige de siste seks månedene eller lenger, og andre langtidsledige som har vært helt ledige de siste to årene eller lenger.

For å øke overgangen til arbeid for personer med lange ledighetsperioder gjennom aktive tiltak framfør passiv stønad, foreslår regjeringen videre å avvikle ordningen med ventestønad for nye tilfeller, med virkning fra 1. januar 2008. Ventestønad gis i dag til personer som fremdeles ikke har fått jobb etter å ha vært arbeidsledige og mottatt dagpenger i to år. Ordningen er ikke tidsbegrenset, og erfaringsvis deltar få ventestønadsmottakere på arbeidsmarkedstiltak.

– Fordi ventestønaden ikke har en øvre varighetsgrense, representerer den en uthuling av dagpengeperiodens øvre tidsgrense på 2 år. Det vil si at dagens ventestønadsordning ikke stimulerer til overgang til arbeid, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

Hanssen presiserer at personer som allerede mottar ventestønad, får fortsette på ordningen fram til 1. juli 2008 og at personer som ikke lenger vil motta ventestønad, vil kunne bli fanget opp av langtidsledighetsgarantien som innføres.

 

Endringer i regelverket for dagpenger og attføringspenger

For å sikre bedre kompensasjon for dagpengemottakere ved inntektsbortfall, foreslår regjeringen å redusere antall ventedager til tre dager fra 1. januar 2008.

– Med denne reduksjonen i ventedagene følger vi opp Soria Moria-erklæringen. Med dagens regelverk ytes ikke dagpenger de første fire dagene i ledighetsperioden, sier Bjarne Håkon Hanssen.

I dag kan arbeidstakere som permitteres på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. På bakgrunn av situasjonen på arbeidsmarkedet med stort behov for arbeidskraft, og gode utsikter for 2008, foreslår regjeringen å redusere den maksimale perioden med dagpenger under permittering fra 34 til 30 uker. Dette er likevel er en lengre periode enn folketrygdlovens hovedregel om at dagpenger kan ytes i inntil 26 uker under permittering.

Regjeringen ønsker samtidig å bedre vilkårene ved permittering for arbeidstakere i fiskeindustrien, og reduserer antall ventedager ved permittering for arbeidstakere i fiskeindustrien fra fire til null dager.

Videre foreslås en reduksjon i perioden med attføringspenger etter avsluttet attføring.

I dag kan attføringspengemottakere motta attføringspenger i inntil 6 måneder etter avsluttet attføring mens de søker arbeid. Siden flere attføringspengemottakere nå kommer over i arbeid og behovet for deres kompetanse i arbeidslivet øker, foreslår regjeringen å redusere perioden med attføringspenger etter avsluttet attføring til 3 måneder.

  

Tiltak for å stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid

Personer mellom 67 og 70 år får i dag avkortet sin pensjon med 40 prosent av arbeidsinntekt over 2 G (133 000 kroner). Regjeringen foreslår å fjerne inntektsprøvingsreglene for personer mellom 67 og 68 år med virkning fra 1. januar 2008. Dette innebærer at en 67-åring kan ta ut full pensjon og jobbe videre i ett år uten at pensjonen avkortes. Regjeringen foreslår å bevilge 205 millioner kroner til dette formålet.

– Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet og regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lengre i arbeid. Reglene om inntektsprøving av alderspensjon oppleves av mange som et hinder for å fortsette i yrkesaktivt arbeid. Det vi gjør her er å forskuttere en av de største fordelene med pensjonsreformen, sier Bjarne Håkon Hanssen.

 

Satser på IKT-løsninger i pensjonsreformen

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2008 å stille om lag 494 millioner kroner til rådighet for gjennomføring av IKT-Pensjonsprogrammet i arbeids- og velferdsetaten.

De nye IKT-løsningene vil gi langt bedre støtte til brukerne enn dagens løsninger og vil også være et viktig verktøy for ansatte på det enkelte NAV-kontor. Løsningene utvikles i flere etapper, og det tas sikte på at allerede i 2008 vil publikum få tilgang til en selvbetjeningsløsning som kan simulere fremtidig pensjon på gjeldende regelverk.