Betydelig styrking av utlendingsforvaltningen

 

Reduserer saksbehandlingstiden

For å kunne redusere saksbehandlingstiden i UDI og UNE må flere forhold legges til rette. Det er spesielt viktig at saksbehandlingskapasiteten er tilstrekkelig til at nye saker raskt kan tas unna, uten at det går på bekostning av rettssikkerheten.

Satsingen på 119 millioner kroner skal sikre hurtigere saksbehandling, uten at dette går ut over grundigheten i behandlingen av den enkelte sak.

– En styrking av UDI med 82 millioner kroner gjør det mulig å behandle vesentlig flere saker enn UDI forventer å få inn. Regjeringen legger således til rette for en betraktelig nedbygging av antallet ubehandlede saker, sier statsråden. UNE styrkes med 37 millioner kroner slik at de kan håndtere både økt saksinngang og en mer komplisert saksportefølje.

Regjeringen har i tillegg foreslått bevilget 10 millioner kroner for å styrke arbeidet med hjemsendelse av de som ikke oppfyller kravene til beskyttelse, eller som oppholder seg ulovlig i Norge.  

– Dette er en viktig og nødvendig del av en helhetlig asyl- og innvandringspolitikk, sier statsråden.

Regjeringen foreslår også å bevilge 34 millioner kroner til videre utvikling og implementering av et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen. Prosjektet ble startet i 2007, og har en total utgiftsramme på ca 90 millioner kroner. Systemet vil etter hvert som det tas i bruk bety mer effektiv saksbehandling, redusert administrasjon, hurtigere dokumentflyt, bedret samordning og ikke minst bedre brukerservice.

 

Styrker kompensasjonsordningen for vertskommuner

Regjeringen er også opptatt av at vertskommuner for asylmottak skal kunne få dekket utgiftene som følger av å ha asylmottak i kommunen, og foreslår å styrke kompensasjonsordningen for vertskommuner med 10 millioner kroner.

– Dette er et viktig og nødvendig løft for små kommuner som er pålagt en stor del av et nasjonalt ansvar, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

Å være vertskommune for et statlig asylmottak innebærer både oppgaver og utgifter for kommunene. Asylsøkere er i hovedsak likestilt med kommunes innbyggere i forhold til hvilke tjenester kommunen plikter å yte, og for å kompensere utgifter som følger av dette får kommunene utbetalt en kompensasjon. Tilskuddet skal dekke gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon.

De siste årene har en differensiering av mottakstilbudet gjort at tilskuddsordningen ikke er tilstrekkelig god for enkelte kommuner. Spesielt har vertskommuner for asylmottak med forsterkede avdelinger hatt store utfordringer knyttet til ressurskrevende brukere, og fra 2008 foreslår derfor Regjeringen at det etableres differensierte satser som tar hensyn til hva slags type mottak kommunene har. 8 mill. kroner øremerkes til vertskommuner for mottak med forsterkede avdelinger. For 2008 betyr dette at Hobøl, Sandnes, Levanger og Bardu hver får ca 2 mill. kroner mer i kompensasjon enn hva tilfellet er for 2007. De resterende 2 mill. kronene vil fordeles mellom vertskommunene for mottak med avdelinger for enslige mindreårige. Øvrige satser vil indeksreguleres.