Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Last ned
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene (Word) 
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene (PDF) 

 

Hovedpunkter fra endelig utgave av rapport nr. 1 for 2008:
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene

Beregningsutvalget la 18. februar 2008 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran årets inntektsoppgjør. Utvalget legger med dette fram den endelige utgaven av rapporten. Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer i tillegg anslag for konsumprisveksten fra 2007 til 2008. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal- og norsk økonomi.

Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale. Dette gjelder særlig tall for lønnsutviklingen, for forholdet mellom kvinners og menns lønn, lønn etter utdanning og lederlønn. Det er også kommet nye nasjonalregnskapstall som har betydning for deler av rapporten. Utvalget har dessuten revidert anslaget for vekst i konsumprisene i 2008.

 

1. Lønnsutviklingen

Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2006 til 2007 for alle grupper under ett er beregnet til 5,4 prosent, mot 4,1 prosent i 2006. Lønnsveksten i fjor var den høyeste siden 2002, og klart høyere enn gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,7 prosent det siste tiåret.

Årslønnsveksten fra 2006 til 2007 i NHO-bedrifter i industrien er beregnet til 5,5 prosent for arbeidere og til 5,7 prosent for funksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var i fjor 5,3 prosent. Årslønnsveksten i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 5,0 prosent, og i finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, til 5,2 prosent. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 5,1 prosent og 4,8 prosent. Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er beregnet til 5,3 prosent og i helseforetakene til 4,9 prosent.

Gjennomsnittlig overheng til 2008 for alle grupper under ett anslås til 2 prosent. Dette er høyere enn det gjennomsnittlige overhenget de tre foregående år som var på 1,5 prosent, men om lag på linje med overhenget til 2007. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,8 prosent og for industrifunksjonærer til 2,5 prosent. Overhenget for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 1,6 prosent og for ansatte i finanstjenester til 1,3 prosent. Både for ansatte i staten og i kommunene er overhenget beregnet til 1,4 prosent. I Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er overhenget beregnet til 1,3 prosent og i helseforetakene til 1,4 prosent.

Fra 2002 til 2007 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blitt redusert i alle de store forhandlingsområdene, med unntak av ansatte i finanstjenester, for industriarbeidere i NHO-bedrifter og for ansatte i kommunene. Fra 2006 til 2007 var det størst reduksjon i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn for ansatte i helseforetakene, i staten, i hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-bedrifter og for ansatte i HSH-bedrifter i varehandel. Lønnsforskjellene økte fra 2006 til 2007 for industriarbeidere i NHO-bedrifter og for ansatte i kommunene. I de andre områdene utvalget har tall for, var det ingen eller små endringer i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

I foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold i næringsvirksomhet, har utvalget beregnet gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere til 6,8 prosent fra 2006 til 2007 mot 8,9 prosent året før. I små- og mellomstore foretaksstørrelser var lønnsveksten for toppledere fra 2006 til 2007 mellom 4,4 og 5,9 prosent. For toppledere i de største foretakene (over 250 ansatte/lønnsforhold) var lønnsveksten hele 21,0 prosent mot 7,7 prosent fra 2005 til 2006. I foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold var om lag 14 prosent av topplederne kvinner i 2007, og de tjente i gjennomsnitt om lag 65 prosent av lønnen til mannlige toppledere. Tallene er basert på et datamateriale fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret.

I årets hovedoppgjør foreligger det et anbefalt meklingsresultat mellom LO og NHO og mellom YS og NHO. Dette innebærer fra 1. april et generelt tillegg på 2 kroner per time og et lav-/likelønnstillegg på 3 kroner, dvs. totalt 5 kroner per time, til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I tillegg kommer resultatet av de forbundsvise tilpasningsforhandlingene på 50 øre per time. En hovedsak under meklingen var også en avklaring av den framtidige ordningen for AFP, som del av pensjonsreformen fra 2010.

For industriarbeidere i NHO-bedrifter gir lønnsoverhenget til 2008 på 1,8 prosent og tarifftilleggene en anslått lønnsvekst på om lag 3 prosent fra 2007 til 2008. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2007 var bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten 2,8 prosentpoeng. I perioden 2005-2007 under ett var det gjennomsnittlige bidraget fra lønnsglidningen for industriarbeidere 2,1 prosentpoeng.

 

2. Prisutviklingen

Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 0,8 prosent fra 2006 til 2007, mot 2,3 prosent året før. Målt på tolvmånedersbasis, varierte prisveksten i 2007 mellom -0,3 prosent (september) og 2,8 prosent (desember). Elektrisitetsprisutviklingen trakk alene ned veksten i KPI med nær 1 prosentpoeng fra 2006 til 2007. Fra februar 2007 til februar 2008 økte KPI med 3,7 prosent. Den økte tolvmånedersveksten i KPI mot slutten av fjoråret og inn i 2008 må særlig ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitets- og drivstoffsprisene. I de siste fem årene har KPI i gjennomsnitt steget med 1,5 prosent årlig, mot 2,4 prosent i femårsperioden før.

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) tok seg noe opp i begynnelsen av 2007, og varierte deretter rundt 1,5 prosent. I desember 2007 var veksten i KPI-JAE oppe i 1,8 prosent. Inn i 2008 har tolvmånederveksten tiltatt ytterligere, til 2,2 prosent i februar, den høyeste veksten i KPI-JAE siden september 2002.

Utvalget har analysert utsiktene for prisveksten i 2008, bl.a. ved hjelp av modellberegninger. I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i kronekursen, importpriser, råoljepriser, elektrisitetspriser og norskproduserte jordbruksvarer. Det avgiftsopplegget som Stortinget har vedtatt for 2008, anslås ikke å påvirke den samlede prisveksten.

Med bakgrunn i beregningene og vurderinger i etterkant, anslår utvalget nå en gjennomsnittlig prisvekst på om lag 3 prosent fra 2007 til 2008. Nedjusteringen fra anslaget på 3,5 prosent i februar er særlig knyttet til utviklingen i energiprisene. Det knytter seg usikkerhet til anslaget, bl.a. er anslaget avhengig av utviklingen i valutakursen og i hvilken grad de økte matvare- og råvareprisene internasjonalt vil påvirke prisutviklingen i Norge.

 

3. Industriens konkurranseevne

Den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien, målt ved relative timelønnskostnader for industriarbeidere i felles valuta, har svekket seg i løpet av de tre siste årene. I 2007 viser tallene en svekkelse på 2,7 prosent.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader i industrien i Norge i 2007 er anslått å ligge knapt 25 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU. For industriarbeidere alene lå de norske kostnadene om lag 41 prosent høyere. Det er knyttet usikkerhet og svakheter til slike sammenligninger. Blant annet er pensjonskostnader bare delvis inkludert i statistikken.

Lønnsomheten i industrien i Norge, målt ved brutto driftsresultat fra nasjonalregnskapet, gikk noe ned fra 2005 til 2006 etter å ha økt sterkt i perioden 2002 til 2005.

 

4. Inntektsutviklingen

Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt økte ifølge standardberegninger med om lag 4,5 prosent fra 2006 til 2007, mot 1,9 prosent året før. For hovedgrupper av lønnstakere varierte veksten mellom 3,9 og 4,5 prosent.

Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet økte disponibel realinntekt for Norge med 4,1 prosent fra 2006 til 2007, mot en vekst på 7,4 prosent året før. Fra konjunkturbunnen i 2003 til 2007 har disponibel realinntekt for Norge økt med 34 prosent.

Mens bedring av bytteforholdet, særlig gjennom høyere oljepriser, forklarer en vesentlig del av den sterke inntektsveksten i årene 2004-2006, var det sterk produksjonsvekst i fastlandsnæringene som trakk opp den samlede inntektsveksten i 2007. 

Husholdningenes disponible realinntekt utenom aksjeutbytte økte ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet med 4,8 prosent fra 2006 til 2007. Hovedforklaringen til oppgangen var sterk sysselsettingsvekst kombinert med reallønnsvekst. Regnet per person, gikk disponibel realinntekt for husholdningene opp med 3,7 prosent i den samme perioden.

Pensjonen for enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar økte reelt med 4,5 prosent fra 2006 til 2007. I 2007 utgjorde minstepensjonen i gjennomsnitt 117 476 kroner for enslige og 215 304 kroner for ektepar.

 

Kontakt

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Øystein Olsen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 21 09 49 90/918 27 944 eller e-post: oyo@ssb.no