Gradvis kompensasjon for skift- og turnusarbeidere

 

Skift/turnusutvalget, ledet av Steinar Holden, overleverte sin utredning til statsråd Dag Terje Andersen 3. oktober 2008. Utvalgets forslag er å gi arbeidstakere som arbeider tredelt skift/turnus en gradvis reduksjon i arbeidstiden. Utvalget drøfter også skift/turnus og sammenhengen til deltid og tiltak for å redusere omfanget av deltid.

– Arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere er en sak som har blitt behandlet og utredet under flere regjeringer og av flere utvalg. Vi har utarbeidet en løsning ­– et forslag til lovendring som gir redusert arbeidstid for mange arbeidstakere med svært belastende arbeidsordninger. Vi mener at vår løsning er rettferdig fordi arbeidstiden for den enkelte arbeidstaker blir kortere dess mer natt og søndag personen arbeider. Systemet har også den fordel at arbeidstakerne ikke risikerer å falle på ”feil side” av en litt vilkårlig satt grense som bestemmer om man får kortere ukentlig arbeidstid eller ei, sier utvalgets leder Steinar Holden.

Gjeldende rett har sitt utgangspunkt i skiftarbeide i industrien. Utvalgets løsning er basert på selvstendige ”kjønnsnøytrale” kriterier, ikke på én mannsdominert næring.

Utvalget har også sett på sammenhengen mellom deltid og skift og turnus.

– Hovedfunnet når det gjelder deltid er at det ikke først og fremst skyldes skift og turnus. Likevel er det ikke tvil om at det å arbeide skift og turnus har betydning for omfanget av deltid og ikke minst at skift- og turnusarbeid er godt egnet for deltid. Når det gjelder uønsket deltid er den viktigste årsaken et stort behov for helgearbeid, kombinert med at ansatte normalt bare jobber hver tredje helg eller sjeldnere. Denne kombinasjonen bidrar sterkt til mange småbrøksstillinger. Vårt forslag til løsning vil gjøre helgearbeid mer attraktivt, noe vi tror kan bidra til å redusere omfang av uønsket deltid, sier Holden.

 

Bakgrunn

Gjeldende rett
Arbeidsmiljøloven fastsetter at den alminnelige arbeidstiden for arbeid på vanlig dagtid er 40 timer pr. uke. Arbeidstakere med skiftordninger og sammenlignbare turnusordninger har imidlertid krav på 38 og 36 timer pr. uke, avhengig av hvor belastende arbeidstidsordningen er. Turnusarbeid er likestilt med døgn- og helkontinuerlig skiftarbeid, under forutsetningen av at belastningen ved selve turnusordningen er sammenlignbar. Det er altså ikke hvor slitsomt arbeidet i seg selv er, som skal sammenlignes. Skiftordninger i industrien har som regel et større innslag av ubekvem arbeidstid (natt og helgearbeid) enn turnusordninger i for eksempel helsesektoren. Derfor anses turnusordningene ofte ikke som sammenlignbare med helkontinuerlig skiftarbeid (36 timer pr uke).

Det har vært stor misnøye med dagens regulering og flere arbeidstakerorganisasjoner har over lengre tid arbeidet for en likestilling av tredelt turnus med helkontinuerlig skiftarbeid, dvs. med en ukentlig arbeidstid på 36 timer.  Dagens regulering blir ansett som utrettferdig, og Likestillingsombudet konkluderte i 1996 med at ordningen var kjønnsdiskriminerende.

I 2005 ble det nedsatt et partsammensatt utvalg for å finne en omforent løsning, men ble oppløst høsten 2006 uten å finne en løsning Arbeidstakerorganisasjonene med Unio/Sykepleierforbundet i spissen krevde så at regjeringen skulle fremme forslag til lovendring. Regjeringen oppnevnte skift/turnusutvalget 16. november 2007. Utvalget er blitt ledet av Steinar Holden. En referansegruppe bestående av partene i arbeidslivet har bistått utvalget.

 

Utvalgets forslag – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid
Utvalget foreslår gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid. I dette ligger at tredelt skift/turnusarbeid gir en reduksjon i arbeidstiden i form av en fast sats pr. nattetime og søndagstime med et startpunkt på 40 timer pr. uke. Hver nattetime regnes som 1 time og 15 minutter og hver søndagstime regnes som 1 time og 10 minutter. Arbeidstakere som i dag har rett til 38 timer i uken, men som vil få en lengre arbeidstid ved utvalgets forslag, blir værende på 38 timer i uken.

Forslaget innebærer at reduksjonen i arbeidstiden vil være i samsvar med omfanget av ubekvem arbeidstid. Ordningen vil derfor etter utvalgets syn fremstå som mer rettferdig enn dagens regulering. Forslaget fører til at helgearbeid blir mer attraktivt for arbeidstakere med tredelt turnus, og dette kan bidra til å redusere problemet med uønsket deltid.

Staten har gode erfaringer med tilsvarende system.

Utvalget har anslått at om lag 51 000 årsverk vil bli berørt av utvalgets forslag. Reduksjonen i arbeidstiden for den enkelte vil avhenge av omfanget av ubekvem arbeidstid, men utvalget anslår at det i gjennomsnitt vil være i underkant av 40 minutter i uken. Det er videre anslått at reduksjonen i arbeidstiden vil gi behov for om lag 770 nye årsverk, dersom en antar at deltidsansatte opprettholder sin arbeidstid målt i timer. Dersom reformen gjennomføres med full lønnskompensasjon, ved at timelønnen øker tilsvarende reduksjonen i arbeidstiden, tyder enkle beregninger på at de direkte lønnskostnader vil øke med om lag 430 millioner kroner.

Utvalget har også sett på forholdet mellom skift/turnus og deltid. Utvalget peker på at deltid er mer vanlig i turnusarbeid enn i annet arbeid. Mange har merarbeid, men mindre enn det de ønsker. Etter utvalgets vurdering henger uønsket deltid i stor grad sammen med et stort behov for helgearbeid, kombinert med at ansatte normalt bare arbeider hver tredje helg eller sjeldnere. Utvalget peker på at de tiltak som lykkes mot uønsket deltid, er de tiltak som forskyver timeantallet fra helg til hverdager eller der de ansatte har mer helgearbeid. Utvalget mener at tiltak som ikke griper inn i helgeproblematikken, bare i begrenset grad bidrar til å redusere uønsket deltid.