Strategi for et anstendig arbeidsliv

– Norge er trolig det første land i verden som etablerer en slik strategi for å styrke og samordne innsatsen for arbeidstakerrettigheter på global basis, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

 
Ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter i andre land skal være et viktig element i regjeringens næringspolitikk. (Foto: Arbeidstilsynet.)

ILOs ”Decent Work Agenda” ligger til grunn for regjeringens økte innsats. Som et første konkret tiltak i strategien vil Norge i 2009 øke sitt bidrag til ILO.

– Det er sentralt for regjeringen i det videre arbeidet å ha tett en dialog med arbeidslivets parter. Innholdet i strategien vil derfor konkretiseres og utvikles nærmere i samarbeid med partene gjennom den norske ILO-komitéen, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.

Strategien skal virke som en ramme for å gjennomføre konkrete tiltak og for samarbeidet mellom departementene.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet skal ha det overordnete ansvaret for å gjennomføre strategien, i samråd med andre berørte departementer

Strategien skal bygge på følgende sju punkter:

1.   Norge skal styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt. Dette skal skje både gjennom vår politikk overfor ILO og gjennom blant annet utenrikspolitikken, bistandspolitikken, handelspolitikken, eierskapspolitikken og arbeidslivspolitikken. Politikken på dette området skal dessuten samordnes bedre.

2.   Norges politikk overfor ILO gis et løft. Dette kan skje både ved at det norske økonomiske bidraget til ILO økes, ved at norsk kompetanse om ILO og ILOs arbeid heves, og ved at det legges opp til forsterket kontakt og samarbeid med ILO.

3.  Arbeidet med arbeidstakerrettigheter i andre land opprioriteres i utenrikspolitikken og bistandspolitikken. Respekt for arbeidstakernes rettigheter, særlig ILOs åtte kjernekonvensjoner, skal gjøres til et kriterium ved vurdering av hvordan norske bistandsmidler skal prioriteres brukt. Alle som utfører arbeid i forbindelse med bistandsprosjekter bør ha arbeidsvilkår minst i henhold til ILOs åtte kjernekonvensjoner.  

4.  Norge skal være en pådriver for å fremme betydningen av anstendige arbeidsvilkår (”Decent Work”) også i handelspolitikken, herunder i bilaterale handelsavtaler og i avtaler mellom flere land og regioner.

5.  Ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter i andre land skal være et viktig element i regjeringens næringspolitikk og i politikken for å bidra til at norske selskaper tar samfunnsansvar. Staten som eier forventer at selskapene tar samfunnsansvar. Selskapenes virksomhet må utføres i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter, og det må stilles krav til forretningspartnere og leverandører om det samme. Regjeringen forventer at norske selskaper legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet og har gode HMS-standarder som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet og helse. De må også ha oppfølgningssystemer for å følge opp dette i praksis.

6.  Det settes inn en særlig innsats for å styrke kontroll med og håndheving av lover og regler for arbeidslivsstandarder. Dette kan skje blant annet gjennom utviklingspolitikken, ved innsatsen gjennom ILO og ved at Arbeidstilsynet samarbeider med arbeidstilsyn i andre land.

7.  Norske erfaringer utnyttes for å forbedre arbeidsmiljøovervåkningen i andre land. Kompetansen i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), med det nyopprettede Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og –helse (NOA), tas i bruk i dette arbeidet.

ILOs “Decent Work Agenda” innebærer fattigdomsbekjempelse som et helhetlig grep hvor folk må få et anstendig og produktivt arbeid, herunder et arbeid hvor grunnleggende arbeidsstandarder respekteres og med en lønn man kan leve av.