Strengere krav til dokumentert identitet i asylsaker

Det er et stort problem at svært få asylsøkere kan legitimere seg med gyldig reisedokument. Erfaringen viser at over 95 prosent mangler slike dokumenter når de melder seg for politiet.

–I saker hvor UDI vurderer å innvilge oppholdstillatelse på humanitært grunnlag på tross av at utlendingen mangler dokumentasjon for identiteten, har jeg derfor gitt instruks om at de i større grad skal avslå eller gi en begrenset tillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.

Det er viktig å kjenne identiteten til de som får opphold i Norge. Selv om det i mange tilfeller er forståelige grunner til at asylsøkere er uten identitetsdokumenter, må myndighetene ut fra kontrollhensyn stramme inn praksis overfor dem som har mulighet til å framskaffe slik dokumentasjon.

Det kan være mange grunner til at asylsøkere mangler gyldige identitetspapirer. De som flykter på grunn av et behov for beskyttelse, vil ofte være uten mulighet til å få utstedt slike dokumenter fra myndighetene i hjemlandet. I noen tilfeller er også problemet at det ikke finnes fungerende myndighetsapparat som utsteder identitetsdokumenter i søkerens hjemland.

Enkelte kvitter seg med identitetsdokumentene fordi de ønsker å skjule hvem de er, for eksempel fordi de har gitt en falsk asylhistorie, eller fordi de har forlatt hjemlandet for å unndra seg straffeforfølgelse for kriminelle handlinger.

– Vi må sikre at juks ikke belønnes, sier statsråd Andersen.

Instruksen trer i kraft 15. juni 2009.

Instruks om vurdering av identitet i saker etter utlendingsloven.