Medbestemmelsesutvalget

 

Utvalg som skal foreta en gjennomgang og vurdering av gjeldende medbestemmelsesordninger i dagens arbeidsliv m.v.

 

Medlemmer

1. Ida Munkeby, leder, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, sosiolog, Trondheim
2. Inger Marie Hagen, forsker, Oslo (nøytralt medlem)
3. Tore Nilssen, forsker, Trondheim (nøytralt medlem)
4. Wenche Ravlo, adm.dir., Norske skogindustrier ASA, Hole
5. Atle Tranøy, konserntillitsvalgt, Aker ASA, Stord
6. Ellen Stensrud, LO, Lørenskog
7. Jon Olav Bjergene, Unio, Oppegård
8. Finn B. Håland, YS, Nannestad
9. Gry Hellberg Munthe, Akademikerne, Ås  
10. Rolf Nergård, NHO, Oslo
11. Hege Mygland, KS, Nittedal
12. Marianne Pedersen, HSH, Nittedal
13. Kristin Juliussen, Spekter, Oslo
14. Odd Bøhagen, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), Oslo

 

Vararepresentanter

• Knut Bodding, LO, Moss
• Jorunn Solgaard, Unio, Oslo
• Greta Torbergsen, Akademikerne, Oslo
• Ørnulf Kastet, YS, Nannestad
• Nina Melsom, NHO, Oslo
• Tor Alstrin, KS, Skedsmo  
• Morten Bjerkhaug, HSH, Oslo
• Ann Turid Wikdahl, Spekter, Bærum
• Per Kristian Knutsen, FAD, Oslo 

 

Mandat for partssammensatt offentlig utvalg 2009-2010

 

Bakgrunn

Et godt arbeidsmiljø, gode og trygge arbeidsforhold, gode muligheter til opplæring og kunnskapsutvikling, og derigjennom en mer effektiv arbeidskraft, kan oppnås blant annet gjennom gode samarbeidsrelasjoner internt i virksomheter og en styrking av arbeidstakers opplevelse av å være med å utforme sin egen arbeidsplass og arbeidssituasjon.

I et moderne arbeidsliv der utfordringene ansatte, tillitsvalgte og arbeidsgiver møter ikke lenger først og fremst er fysiske arbeidsmiljøproblemer, men knyttet til faktorer som har betydning for de sosiale og psykiske sidene av arbeidsmiljøet blir samarbeid, informasjon, medvirkning og medbestemmelse stadig viktigere.

Nedbemanning, omstillinger og endringer i produksjon og arbeidsprosesser er hyppigere enn tidligere, samtidig som arbeidet i større grad består av kunde-, klient- og brukerkontakt. Dette øker behovet for en reell dialog mellom den enkelte arbeidstaker, tillitsvalgte, verneombud og arbeidsgiver. På samme måte forsterker det økte omfanget av kunnskaps- og tjenestevirksomheter -  der vi antar at utfordringene er annerledes enn i mer tradisjonelle industrivirksomheter -  behovet for et fungerende system for medvirkning og medbestemmelse.

Forskning på arbeid og helse antyder også at arbeidstakerens opplevelse av kontroll, medvirkning eller det å bli ”sett/hørt” er av stor betydning for sykefravær/uførhet. Et avgjørende virkemiddel for å oppnå dette er at samarbeidsordninger fungerer og at kravene i lov og avtale til hvordan disse skal utformes bidrar til tydelige, hensiktsmessige og effektive medvirknings- og medbestemmelsesordninger.

I norsk arbeidsliv er det tilrettelagt for medvirkning, medbestemmelse og bedriftsdemokrati på flere måter, gjennom flere ordninger og på flere arenaer. Medvirkning kan for det første bety individuell medvirkning, der den enkelte arbeidstaker høres, deltar i tilrettelegging av egen arbeidssituasjon og ivaretar egne rettigheter. Videre kan det være tale om representativ medvirkning, der representanter for de ansatte deltar i drøftinger og får informasjon om virksomheten og forhold av betydning for arbeidstakerne. Endelig finnes det regler om styrerepresentasjon for de ansatte. De ulike ordningene er regulert i bl.a. arbeidsmiljøloven, aksjeloven, allmennaksjeloven og andre selskapsformer som stiftelser, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Allmennaksjeloven og stiftelsesloven har videre bestemmelser som regulerer kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer. I tillegg har kommuneloven bestemmelser som sikrer ansatte representasjon i utvalg og nemnder som behandler saker mellom kommunen og fylkeskommunen  som arbeidsgiver og de ansatte. Reglene har utviklet seg over tid og har ikke nødvendigvis blitt vurdert i sammenheng, noe som kan gi et uoversiktlig inntrykk både når det gjelder materielt innhold og teknisk innretning.

De siste årene har enkelte tema av betydning for bedriftsdemokrati og medbestemmelse vært utredet fra ulike innfallsvinkler. Fafo har bl.a. i 2007 gjennomført en studie av ordningen med styrerepresentasjon for ansatte i aksjeselskap og allmennaksjeselskap med mer enn 30 ansatte, med spesielt fokus på ordningens omfang, dens fordeler og ulemper samt sett på graden av innflytelse ansatterepresentanter i selskapers styrer faktisk har. Undersøkelsen viser at drøyt halvparten av alle aksjeselskap og allmennaksjeselskap med mer enn 30 ansatte har ansatterepresentanter i sine styrer. Videre er det store flertall av ledere og ansatte av den oppfatning at det er en fordel for partsamarbeidet at de tillitsvalgte er representert i bedriftenes styrer. Studien viser videre at ansatterepresentantene bidrar til forbedring av driften, bl.a. gjennom å legitimere styrets vedtak blant de ansatte, ved å viderebringe informasjon samt ved å fremme forslag til forbedring av driften. Fafo’s studie viser at det er en sterk sammenheng mellom representantenes bidrag og innflytelse. Jo mer representantene kan bidra med informasjon, innspill og legitimering, jo større innflytelse har de. Funnene gir, ifølge Fafo, grunn til å spørre om ordningen har demokratiserende virkning. Funnene kan tyde på at de ansattes innflytelse må legitimeres gjennom effektivitet, og at rene demokrati- og rettferdighetshensyn har mindre gjennomslagskraft. Det er dessuten iverksatt to forskningsprosjekter som skal se på lovreformen om kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer.

SINTEF leverte høsten 2007 en rapport som beskriver det norske verneombudets rolle og funksjon. Rapporten oppsummerer den første empiriske studien med hovedfokus på verneombud på mer enn 25 år, og har interessante funn. Selv om verneombudsordningen kan sies å være veletablert og velfungerende, sliter ordningen med lav status. Det er vanskelig å få arbeidstakere til å ta på seg rollen som verneombud, og ordningen anses ikke som noen vei til status og karriere.

I NOU 2004:5 Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst var det en del av Arbeidslivslovutvalgets mandat å vurdere hva som skulle være verneorganisasjonenes rolle i saker om det ytre miljø. Flertallet i utvalget kom til at verneorganisasjonenes rolle i forhold til det ytre miljø tilsa en mer inngående vurdering noe utvalget av tidsmessige grunner ikke hadde mulighet til i gjennomføre, slik at dette temaet til nå ikke er blitt viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Når det gjelder arbeidsmiljøutvalgenes rolle og funksjon har dette i liten grad vært gjenstand for utredning eller forskning. Arbeidslivslovutvalget uttrykte i NOU 2004: 5 at tilbakemeldinger tydet på at aktiviteten i arbeidsmiljøutvalgene ofte var lav og preget av orienteringssaker.

 

Utvalgets mandat

Utvalget skal foreta en bred gjennomgang av regelverket for medvirkning og medbestemmelse. Utvalget skal gjennom sitt arbeid fremskaffe vesentlig bedre kunnskap enn i dag om hvordan reglene om medvirkning og medbestemmelse praktiseres i norsk arbeidsliv. Utvalget skal gjennomgå de ulike ordningene og vurdere dem hver for seg og i sammenheng. En slik helhetlig gjennomgang har tidligere ikke blitt gjennomført og utvalget skal vurdere de ulike reglene om medvirkning og medbestemmelse med sikte på å komme frem til om dagens ordninger er tilfredsstillende eller om det bør tas sikte på å  finne frem til andre ordninger. En slik samlet gjennomgang gir også anledning til å sette spørsmålene om medbestemmelse og medvirkning på dagsordenen i samfunnsdebatten på en seriøs måte.

Utvalget skal:

• Beskrive utviklingen av de ulike medbestemmelsesordningene.
• Vurdere hvordan dagens ulike lovbestemte medbestemmelsesordninger fungerer i praksis.
• Ordningene skal vurderes hver for seg og i sammenheng, herunder kartlegge hvilke saker som behandles i hvilke fora.
• Vurdere verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets mulige rolle og ansvar i forhold til det ytre miljø.
• Vurdere samt prioritere på hvilket/hvilke område/områder det eventuelt er behov for videreutvikling av de ulike medbestemmelsesordningene for et fremtidig arbeidsliv.
• På bakgrunn av sitt arbeid fremme eventuelle lovforslag og/eller andre tiltak.
• Utvalget skal utrede økonomiske og administrative og andre vesentlige konsekvenser av eventuelle forslag, og minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk innen vedkommende område.

Utvalget la frem sin innstilling (NOU 2010:1) 18. mars 2010.