Arbeids - og inkluderingsdepartementet viser til utlendingslova § 38 første ledd, som inneber at departementet kan instruere Utlendingsdirektoratet (UDI) om generelle lovtolkingsspørsmål og om generelle spørsmål ved skjønsutøvinga.

Departementet ber med dette UDI om å tryggje praksis slik at det i tilstrekkeleg grad blir lagt vekt på proformaomsyn. Dette gjeld søknader om løyve etter utlendingsforskrifta § 23 første ledd bokstav a, fornying og tilbakekalling av slike løyve, og busettingsløyve etter utlendingsforskrifta § 43.

Bakgrunn
Utlendingsstyresmaktene har ei viktig oppgåve i å avdekkje og hindre misbruk av regelverket som gjeld innvandring til Noreg. Det er vanskeleg å leggje fram statistisk informasjon som kan gje ei fullgod oversikt over saker med proformaproblematikk. Departementet finn det naudsynt å understreke at dei proformabetraktningane som gjeld i dag er viktige, og at det bør skapast auka merksemd om desse omsyna i behandlinga av slike saker, både ved førstegangssøknad om familiesameining og ved søknad om fornying av slik løyve.

Proformabetraktningar
Etter utlendingsforskrifta § 23 første ledd bokstav a er det eit vilkår for familiesameining for ektefellar at dei skal bu saman. Vidare kan familiesameining bli avslått om ekteskapet er proforma. Dette følgjer av ei tolking av utlendingslova § 9 i lys av forarbeida til lova, og av forvaltnings – og rettspraksis.

Eit ekteskap er proforma dersom ekteskapet i all hovudsak er inngått for å oppnå arbeids- eller opphaldsløyve. Vurderinga av om eit ekteskap i all hovudsak er inngått for å oppnå arbeids- eller opphaldsløyve er samansett og byr på bevismessige utfordringar. Det må foretas ei brei vurdering av spørsmålet.

Departementet vil her trekkje fram dei momenta som er av særleg relevans i den samla vurderinga av om proforma føreligg. Mange av momenta er òg vist til i NOU 2004:20 Ny utlendingslov, kor utvalet viser til at desse kriteria vil være naturlege utgangspunkt for å vurdera om eit forhold er proforma. Dei følgjande momenta er ikkje rangert og er heller ikkje meint å vere uttømmande:

• Kontakt mellom partane – til dømes kor lenge dei har kjent kvarandre og karakter og omfang av kontakten. Kunnskapane dei har om kvarandre.
• Samsvarande opplysningar frå partane – til dømes om korleis dei møttes, gifta seg og kontakt mellom dei.
• Om ektefellane kan kommunisere på eit felles språk.
• Aldersforskjell mellom partane.
• Om det er betalt for giftarmålet utan at dette kan forklarast med grunnlag i medgiftstradisjonar.
• Om ekteskapet klart er atypisk i forhold til ekteskapstradisjonar i heimlandet til utlendingane.
• Om det føreligg omstende som talar for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnytting, eksempelvis at partane er klart ujamne i mental utvikling.
• Om referansepersonen eller nære familiemedlem av søkaren har ei ekteskapeleg historie eller liknande, som gir grunnlag for mistankar om proforma.
• Om den som søkar opphaldsløyve på grunnlag av ekteskapet, før har prøvd å få opphald på anna grunnlag, for eksempel på grunnlag av søknad om asyl, og om ekteskapet er inngått i nær tilknyting til eit avslag på anna søknad.
• Om partane har tidligare ektefelle/sambuar/partner som skal bu i lag med paret.

Departementet ber UDI tryggje at dei nemnte momenta blir vurdert og tillagt vekt i vurderinga av søknader om familieetablering/sameining. Før det blir fatta avgjerd i saker der proformaspørsmål gjer seg gjeldande, ber departementet UDI om grundig å vurdere opplysningane som kjem fram i den førebuande saksbehandlinga ved utanriksstasjonar og i politiet. Departementet legg til grunn at UDI tryggjer gode kommunikasjonsrutinar med utanriksstasjonar så vel som andre saksførebuande instansar i saker der proformaspørsmål gjer seg gjeldande.

Med helsing
Sissil Pettersen
fung. ekspedisjonssjef (e.f.)

Birgitte Ege
avdelingsdirektør