Den nye regjeringens samepolitikk, perspektiver for Troms og for Tromsø som internasjonal urfolksby

Kjære forsamling. Jeg skal i dette foredraget redegjøre for den nye regjeringens samepolitikk. I tillegg skal jeg si noen ord om det som er konferansens tema, Tromsø som internasjonal urfolksby.

Jeg vil starte med den nye regjerings samepolitikk. Da vil jeg ta utgangspunkt i tre verdier som er sentrale for regjeringen. Disse er likeverd, kunnskap og inkluderende arbeidsliv.

Dette vil vi gjennomføre innenfor rammene av Soria Moria-erklæringen. Dette gjelder både i forhold til samepolitikken, og politikken overfor nasjonale minoriteter, som jeg også er ansvarlig statssekretær for. I dette området har vi som kjent også en nasjonal minoritet, nemlig kvenene.

Når det gjelder samepolitikken i sin helhet, vil den presenteres i en ny stortingsmelding om samepolitikken. Stortinget ba ved behandlingen av sameloven om at regjeringen la fram en slik melding hver stortingsperiode, og denne regjeringen har nå startet arbeidet med en slik melding.

Samtidig er det klart at det ikke blir noen større kursendringer i samepolitikken. Behandlingen av samiske spørsmål i Stortinget har vist at det er en bred, men ikke full, enighet om hovedlinjene i samepolitikken.

Budsjettet
Våre første konkrete signaler om denne regjeringens samepolitikk kom i går, da vi la fram vår budsjettproposisjon.

For det første vil vi følge opp unnskyldingen som Kongen framsatte overfor de som virket som grenseloser i Tysfjord under andre verdenskrig. Vi foreslår å bevilge en million kroner til forskning og dokumentasjonsvirksomhet over deres innsats.

I tillegg vil vi oppfylle våre løfter om en satsing på samisk kultur. Regjeringen foreslår at bevilgningen til samiske kulturformål økes med 7 mill. kroner i forhold til det Bondevik-regjeringa foreslo.

I tillegg overføres 3 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til investeringer i samiske bokbusser, slik at både drifts- og investeringsmidler til samisk mobil bibliotektjeneste heretter forvaltes av Sametinget. I sum betyr dette at bevilgningene til samiske kulturformål vil øke med 11 mill kr, eller cirka 30 prosent i forhold til hva som ble bevilget i 2005! (Dette inkluderer 1 million kroner som ble lagt inn av forrige regjering til arbeidet med konsolidering av de samiske museene.)

Vi vil gi Sametinget bedre muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk, vi vil også lage en samisk kulturmelding.

Soria Moria
Denne Regjeringen bygger som kjent på Soria Moria-erklæringen, som de tre regjeringspartiene har forhandlet fram. Der er det flere nokså detaljerte punkter om samepolitikken. Jeg tenkte å si litt om enkelte av disse.

Samtidig må man lese hele Soria Moria-erklæringen, ikke bare de tiltak som står spesielt om samepolitikken. Generelle tiltak vil også slå positivt ut i forhold til samiske spørsmål.

Tidsrammen gjør at jeg ikke kan gå gjennom alt. Men jeg startet med at likeverd er en sentral verdi for meg. Det er det også for regjeringen. I erklæringen heter det at Regjeringen vil bekjempe all diskriminering. Alle, og selvsagt også den samiske befolkning, skal ha krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet.

Samtidig slås det fas at ” Til grunn for samepolitikken ligger at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.” Det betyr at regjeringen vil ha et særskilt fokus på politikken overfor samisk kultur og språk.

Erklæringen slår fast at Sametinget må ha reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn.” Dette er et viktig punkt for regjeringen, men også for Sametinget. I dette ligger at vi vil følge opp og videreutvikle konsultasjonsavtalen som er inngått mellom Sametinget og regjeringen. Oppfølgingen vil blant annet skje ved å lage konkrete retningslinjer for hvordan statlige organer skal oppfylle sine konsultasjonsforpliktelser i praksis.

Denne avtalen ble forhandlet fram i kjølvannet av prosessen rundt Finnmarksloven. Konsultasjonsavtalen, og gjennomføringen av den, sikrer at Norge som stat oppfyller forpliktelsene i forhold til ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk. Jeg tror at denne avtalen på sikt vil få stor betydning for utviklingen av samepolitikken. Avtalen er med på å gi Sametinget en tydeligere rolle innen det norske demokratiet, og i større grad sikre at det ikke bare er majoritetens syn som tas hensyn til. Vi vil derfor framover ha et særskilt fokus på å sette denne avtalen ut i livet.

Finnmarksloven
En annen sak hvor vi vil følge opp arbeidet fra forrige regjering er gjennomføringen av Finnmarksloven. Som dere vet var loven et resultat av en lang prosess, som i tillegg til å involvere Sametinget og Finnmark fylkesting, også endte med at alle av dagens regjeringspartier stemte for loven. Regjeringsskiftet betyr ikke noen kursendring i forhold til implementeringen. Dette innebærer at det vil bli lagt til rette for en gradvis iverksetting av Finnmarksloven, slikt at styret til Finnmarkseiendommen kan komme i funksjon fra førstkommende årsskifte. Det vil bli etablert overgangsregler som gir styret mulighet og myndighet for å kunne gjøre nødvendige avtaler fram til grunnbokshjemmelen overføres fra Statsskog i løpet av annet kvartal 2006. Slike avtaler gjelder for eksempel leie eller kjøp av lokaler, tilsetting av ledelse mv. Finnmarkskommisjonen og den nye Utmarksdomstolen vil bli etablert ved årsskiftet 2006/2007, og da er hele loven iverksatt.

Dere er selvfølgelig kjent med at det også foregår en offentlig utredning som ser på samiske rettigheter utenfor Finnmark. Jeg har selv deltatt i det utvalget, men trakk meg ut da jeg tiltrådte som statssekretær. Det kunne vært fristende å si noe om utvalgets arbeid, men jeg finner det ikke riktig å gjøre det nå. Jeg kan likevel si at utvalgets arbeid er sentralt når det gjelder å få klarlagt samiske rettigheter utenfor Finnmark, og jeg ser fram til å få utredningen på bordet, etter planen til neste vinter. Den vil føye seg naturlig inn i rekken av de utredninger som er gjort på det samerettslige området de siste 25 åra, og vi i regjeringsapparatet vil sørge for at den får den oppfølging som den fortjener.

Fiskeripolitikken
Jeg vil nå returnere til Soria Moria-erklæringen. Satsing på næringsvirksomhet er viktig for meg i mitt arbeid med samepolitikken. Det er kanskje på dette området man vil merke regjeringsskiftet best, også i samepolitikken, blant annet i bygdene og lokalsamfunnene i Troms fylke, hvor vi nå befinner oss.

En del av næringspolitikken er fiskeripolitikken. Som sametingsrepresentant var jeg i forrige periode med på å vedta en resolusjon som var sterkt kritisk til de strukturendringene som ble foreslått og gjennomført av den forrige regjeringen.

Denne regjeringen vil ha et nytt fokus når det gjelder utviklingen i fiskeriene. Vi mener at verdiskapningen av fiskeressursene i større grad skal tilfalle kystsamfunnene som er avhengig av fiskeriene. Verdiskapningen skal tilbake til lokalsamfunnene. Vi mener videre at satsing på kystnært fiske, som er en bærebjelke for sjøsamisk kultur, er en del av denne strategien. Vi vil derfor sette i verk et program for fornyelse av kystfiskeflåten. Vi vil også starte en bred utredning for å få vurdert de strukturtiltakene som er gjennomført. Mens utredningen foregår vil adgangen til å omsette kvoter og rettigheter, fristilt fra fartøy, bli satt på vent. Det er altså tatt en pause i strukturtiltakene. Pausen i strukturtiltakene er et av de første løftene fra Soria Moria-erklæringen som er gjennomført.

Vi vil også så snart som mulig følge opp Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av Finnmarksloven. I vedtaket heter det at Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.

Disse tiltak i sum tror jeg vil starte en ny giv i samiske kyst- og fjordstrøk.

Mange bygder i samiske strøk sliter med mangel på arbeidsplasser. For å bøte på dette vil vi bl.a. sette i verk et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner. Vi ønsker altså å satse på næringskombinasjoner, som er en sentral del av grunnlaget for samisk kultur. Dette er en kursendring i forhold til forrige regjering, som ikke satset på kombinasjonsdrift.

Et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner er ikke noe vi har funnet på nå, det er en del av en langsiktig politikk på dette området. I stortingsmeldingen om samepolitikk som ble lagt fram av den første Stoltenberg-regjeringen like før regjeringsskiftet i 2001, het det at regjeringen, sammen med Sametinget, ville utrede et verdiskapningsprogram for samiske områder. Videre het det at programmet må samordne utfordringer og muligheter knyttet til jordbruk, reindrift, fiske og tradisjonelt håndverk ut fra den sterke tradisjonelle integrasjonen som har eksistert mellom disse næringene i samiske bosettingsområder.

Dette ble ikke fulgt opp av den forrige regjeringen, men denne regjeringen vil altså ta opp igjen dette tiltaket.

Samisk kultur er i stor grad knyttet til lokalsamfunn i distriktene. Vi vil styrke de distriktspolitiske virkemidlene, og vil sette inn en særskilt innsats for å møte utfordringene i de mest utsatte områdene. Som en del av dette vil vi opprettholde en desentralisert skolestruktur. Vi vil sikre at skoler, som er hjørnesteinen i mange bygdesamfunn, skal bestå. Nyorienteringen i distriktspolitikken vil være til det beste også for samepolitikken.

Jeg vil også si litt om samisk språk. Vi ønsker å forbedre muligheten til samiskundervisningen på alle nivåer. En måte vi vil gjennomføre dette på er at vi skal øke den offentlige støtten til voksenopplæringen. I tillegg skal vi sikre at flere blir kjent med sine muligheter for etter- og videreutdanning. Dette vil også styrke voksenopplæringen innen samisk.

Tromsø som internasjonal urfolksby
Temaet for denne konferansen er ”Tromsø som internasjonal urfolksby”. Konseptet er utførlig beskrevet i en prosjektbeskrivelse fra 2002 av Tromsø sameforening.

I den sammenheng vil jeg først trekke fram en av mine grunnverdier som jeg nevnte i starten av talen, nemlig likeverd. Tromsø har for meg bestandig vært en inkluderende by, og det er viktig at man inkluderer alle kulturer i byen, både samisk kultur, kvensk kultur og innvandrerkulturer.

Tromsø har alltid vært en urfolksby. Selv om det samiske ikke alltid har vært like synlig i Tromsø, må vi huske på at byen ligger midt i et tradisjonelt samisk bosettingsområde, med stor innflyting fra et omland med sterke samiske røtter. Jeg vet at det en periode var opptil 50 prosent samisktalende i drabantbyen Kroken. Så det er ingen tvil angående byens samiske tilknytning.

Erkjennelsen av Tromsø som en urfolksby er dermed en synliggjøring og tydeliggjøring av byens og regionens historie og nåtid i forhold til samisk kultur, tilstedeværelse og språk.

Det kan være mye å si om Tromsø som urfolksby, men jeg vil konsentrere meg om hva vi i sentrale myndigheter kan gjøre for å tilrettelegge for samisk kultur i Tromsø.

Først vil jeg trekke fram kommuneøkonomien. Denne regjeringen er i ferd med å gjøre et krafttak for kommuneøkonomien her i landet. Det er i kommunene innbyggerne bor, og med økte rammer har kommunene større muligheter til å satse på samisk kultur.

Jeg vil også trekke fram samisk reiseliv. Samisk reiseliv er nevnt i Soria Moria-erklæringen som en del av grunnlaget for samisk næringsutvikling. I tillegg er dette grundig behandlet i forprosjektet til ”Tromsø som internasjonal urfolksby”.

Her vil jeg påpeke at man må vise en viss varsomhet når man bruker samisk kultur som grunnlag for turisme. Turismen må skje på samisk kulturs premisser, og det er viktig at man bruker samisk kultur, og ikke forbruker samisk kultur.

Et annet viktig tiltak for å fremme det samiske er å synliggjøre av samisk kultur i det offentlige rom. Et godt utgangspunkt er den reviderte stedsnavnloven, som trer i kraft i løpet av 2006. Dagens regjeringspartier stemte for de vedtatte endringene, hvor bl.a. hensynet til samiske og kvenske stedsnavn ble særskilt understreket i den nye formålsparagrafen. Jeg vet at Tromsø har vært en foregangsby når det gjelde å skilte på samisk. Her vil jeg spesielt trekke skiltingen og bruk av samisk på UNN og de videregående skolene som gode eksempler.

Samtidig, dersom man ønsker å titulere seg som internasjonal urfolksby, er synliggjøring av det samiske en forutsetning!

Til slutt vil jeg si litt om det internasjonale aspektet. I tittelen for konferansen nøyer man seg ikke med å snakke om Tromsø som urfolksby, men snakker om Tromsø som internasjonal urfolksby.

Jeg ser at Universitetet i Tromsø er tiltenkt hovedansvaret for å ivareta den internasjonale dimensjonen. Også her kan regjeringen bidra gjennom generelle tiltak. For det første vil vi øke bevilgningene til universitetene og styrke det regionale universitetssystemet. I tillegg vil vi styrke de internasjonale samarbeidsordningene for universitetene. Universitetet i Tromsø vil derfor få bedre rammevilkår for å jobbe internasjonalt, og dermed legge grunnlaget for Tromsø som internasjonal urfolksby.

Jeg vil til slutt si at det er meget spennende tanker som er lagt fram på denne konferansen. Å satse på Tromsø som urfolksby vil være positivt både for Tromsø som by, og for samisk kultur og den samiske befolkningen i hele regionen.. Gjennom betoningen av det samiske i Tromsø, framstår byen som noe særegent og spesielt som skiller den fra andre byer. I tillegg er Tromsø en stor ressurs for det samiske. Byen er et kreativt senter med bl.a. et oppegående universitetsmiljø som integrerer det samiske på en forbilledlig måte. Dette vil være viktig også i forhold til nordområdepolitikken. Jeg ønsker derfor lykke til med det videre arbeidet.

Til slutt vil jeg også takke arrangøren Troms Fylkeskommune, for et fint arrangement.

Takk for meg.