DN hadde fredag 30. juni et oppslag under overskriften ”Mer pensjon til alle”, basert på et intervju med undertegnede. Jeg tror det kan være nyttig for den videre debatten at jeg gir noen utdypende kommentarer.

Når regjeringen til høsten presenterer meldingen om Folketrygdens alderspensjon, vil det framgå at fordelingsprofilen blir klart bedre enn i pensjonskommisjonens forslag. Det er også riktig at alle får mer pensjon enn i dag. Et økende inntektsnivå i samfunnet vil trekke opp pensjonene, slik at de i 2050 kan bli mer enn dobbelt så høye som nå, målt i dagens kroneverdi.

Hvordan kan ”alle” få mer pensjon, når hovedhensikten med pensjonsreformen har vært å trygge framtidas pensjoner ved at pensjonssystemet ikke skal bli for dyrt? Det handler dels om å utforme folketrygden mer i tråd med arbeidslinja, og dels om å være klar på ”mer pensjon i forhold til hva”.

Vi endrer Folketrygden slik at den stimulerer bedre til arbeid og verdiskaping. Det gir staten flere inntekter til å finansiere pensjonene med, og færre pensjonister å utbetale pensjon til. Sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjon blir klarere og sterkere enn i dag, blant annet ved at vi avvikler minstepensjonsfella, noe mange har vært opptatt av. Dessuten innføres, i tråd med Stortingets pensjonsforlik fra i fjor, en såkalt aldersjustering. Denne innebærer at vi over tid må jobbe noe lenger for å få samme pensjon dersom levealderen i samfunnet fortsetter å øke.

Forutsatt et økende inntektsnivå vil som nevnt ”alle” framtidas pensjonister få utbetalt mer i pensjon enn dagens pensjonister får i dag. Det betyr imidlertid ikke at enhver vil få mer i pensjon i framtida med den nye folketrygden enn om vi mekanisk hadde valgt å videreføre reglene i dagens folketrygd. Vi regner med at de aller fleste vil få mer med ny folketrygd enn ved en videreføring av nåværende regler. Men for eksempel vil de som ville ha nytt særlig godt av en videreført besteårsregel i dagens folketrygd, ved at de har hatt mange år med lav inntekt, men svært høy inntekt i de beste 20 årene, kunne komme dårligere ut med den allårsregelen som ble vedtatt i pensjonsforliket. Stortinget mente imidlertid at allårsregelen stort sett vil virke mer rettferdig og styrke verdiskapingen, og det vil også bli laget overgangsregler som gjør at endringen innføres gradvis.

La meg legge til at en mekanisk videreføring av dagens folketrygd er en dårlig løsning. Etter alt å dømme måtte vi da økt skattene sterkt og/eller kuttet kraftig i offentlige utgifter. Derfor er det da også bred politisk enighet om at vi trenger en pensjonsreform slik at vi sikrer fellesskapet ressurser til både skoler, eldreomsorg – og pensjoner.

Folketrygden er fundamentet i pensjonssystemet, men også de andre pensjonsordningene er viktige. AFP-ordningen og tjenestepensjonsordningene skal drøftes med partene i arbeidslivet i etterkant av meldingen. Da må det vises ansvar fra alle hold slik at det samlede pensjonssystemet både får gode fordelingsvirkninger og er bærekraftig over tid. Er det noe vi har lært i Norge, er det at ansvarlige, bærekraftige fellesskapsløsninger er den beste garanti for dem som sitter nederst ved bordet.