Jeg er glad for å få være her i dag. NFU er en viktig organisasjon. Dere var sentrale i å drive gjennom ansvarsreformen, som var en av de store sosialpolitiske tiltakene i siste del av forrige århundre. Jeg regner med at dere vil stå på videre framover også!

Det har tidligere i år vært en del diskusjon om levekårssituasjonen for mennesker med utviklingshemming, og flere forslag til hva som kan gjøres for å bedre kårene har vært lansert. Noen vil ha et eget ombud for utviklingshemmede, som skal kunne pålegge kommunene å gi gode tilbud slik at de oppfyller sine plikter etter lovgivningen og de pårørende avlastes for arbeidskrevende søknads- og klageprosesser. Andre tar til orde for et nytt Lossius-utvalg – en ny stor utredning om hva status er og hvordan politikken framover bør være. Og noen synes å mene at situasjonen var bedre før – i institusjonene hadde man ”likesinnede” å være sammen med, ingen var ensomme, der var det godt å være. Det forrige Lossius-utvalget viste med all ønskelig tydelighet at generelt sett var det ikke slik. Det var jo derfor det var så bred enighet om å legge ned HVPU.

Jeg vet at dere i hovedsak mener at reformen var vellykket, men at dere også er urolige for en del forhold. Mye er bra, men alt er ikke som det skal alle steder i landet. I stortingsmeldingen om omsorgstjenesten – Stortingsmelding nr. 25 (2006 – 2007) – som helseministeren nylig la fram, kan vi lese følgende:

”Statens helsetilsyn ga i 2005 en bred vurdering og drøfting av funn fra forskning og fra tilsynserfaringer. NOVAs og Helsetilsynets kartlegging i 2003 viste at utviklingshemmede var den gruppen tjenestemottakere som oftest fikk tilstrekkelige tjenester, sammenlignet med andre, og justert for funksjonsnivå. Helsetilsynet peker i sin oppsummering på at sårbarheten i pleie- og omsorgstjenestene, er særlig knyttet til bemannings- og kompetansesituasjonen.”

Men det står også at:

”Statens helsetilsyn sier i rapport 2/2006, at de ser alvorlig på at kommunene ikke sikrer at tjenestetilbudet til utviklingshemmede endres i samsvar med endring i grunnleggende bistandsbehov. Helsetilsynet er også bekymret for at mange av de undersøkte kommunene mangler nødvendig styring og ledelse av tjenestene, og at mange av disse kommunene ikke oppfyller lovens krav til bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Kommunene som var omfattet av det landsomfattende tilsynet i 2005, var blant annet valgt ut fra fylkesmennenes vurderinger om risiko for svikt. Helsetilsynet følger i 2006 opp med nytt tilsyn med rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning.”

Helse- og omsorgsdepartementet følger opp dette arbeidet. Det blir løpende innhentet ny kunnskap gjennom tilsyn, statistikk, evaluering og forsknings- og utvik­lingsarbeid. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med en oppsummering av denne kunnskapen. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med direktoratet vurdere eventuelle behov for mer kunnskap på feltet.

Regjeringen legger vekt på å trygge levekårene og rettssikkerheten for personer med utvik­lingshemning. Omsorgstjenesten spiller en viktig rolle i dette. Kvaliteten i omsorgstjenesten til utvik­lingshemmede, vil bli fulgt opp gjennom de virkemidlene regjeringen beskriver i omsorgsmeldingen. I tillegg vil Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet sørge for særlig oppfølging av tjenestene til personer med utviklingshemning gjennom:

• evaluering av praktiseringen av bestemmelsene i sosialtjenesteloven, om å begrense bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning
• utviklingsprogrammet: Aldring og utviklingshemmede (UAU)
• utviklingen av det nasjonale fagmiljøet på området utviklingshemning, som ble etablert i 2006
• særlige FOU-tiltak Det blir løpende innhentet ny kunnskap gjennom tilsyn, statistikk, evaluering og forsknings- og utvik­lingsarbeid. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med en oppsummering av denne kunnskapen. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med direktoratet vurdere eventuelle behov for mer kunnskap på feltet.

Det er viktig å få formidlet, drøftet og brukt den kunnskapen som bringes fram gjennom forskning og av tilsynsmyndighetene. Stemmer den med erfaringene som brukerne og deres pårørende har? Og hovedformålet: Hvilke konsekvenser må vi trekke for politikken?

I samråd med de andre berørte departementene har Arbeids- og inkluderingsdepartementet derfor bedt Statens råd for funksjonshemmede om å arrangere en godt forberedt konferanse eller høring om dette i løpet av første halvår 2007. Foruten omsorgstjenestene vil skole, arbeid og kultur/fritid også være viktige temaer. Opplegget skal de berørte departementene og rådet drøfte nærmere i løpet av neste måned. Våre foreløpige tanker om dette er at det skal være en konferanse hvor både forskere og kompetansemiljøer og viktige organisasjoner – NFU, FO (Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere), KS, lærerne og arbeidsmarkedsbedriftene – innleder. Vi ønsker å løfte opp verdiene fra reformen og vi ønsker en debatt som skal bidra til å forme praksis i alle sektorer framover.

Det har vært en debatt i det siste om ombud for utviklingshemmede. Jeg er i tvil om et eget ombud er god løsning. Grunnene til det er:

• Fylkesmennene og Statens Helsetilsyn fører tilsyn med kommunene og kan pålegge dem å rette opp forholdene dersom en person ikke får forsvarlige tjenester. Det er ikke grunn til å bygge opp et nytt, stort byråkrati for å ivareta denne funksjonen for én målgruppe.
• Ombudet skal avlaste slitne pårørende som strever med å få gode nok tilbud til sine. Vi tror at den nye vergeordningen som er foreslått av et utvalg, hvor NFU også deltok, bedre vil kunne ivareta denne funksjonen. Vergen kan være en som kjenner den som trenger hjelpen og som er personlig engasjert i vedkommendes ve og vel. Justisdepartementet arbeider med en lovproposisjon om denne saken.
• Pasientombudene vil bli omorganisert slik at også brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester skal omfattes av en lignende ordning som dagens pasientombudsordning. Et lovforslag om dette er varslet i omsorgsmeldingen.
• I tillegg har selvfølgelig både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barneombudet ansvar også for utviklingshemmede på sine saksområder.

Jeg vil for øvrig også understreke at det er viktig at dere bruker den retten dere har til å få en individuell plan, som er et viktig instrument til å få ulike tjenester koordinert. Og når det gjelder pleie- og omsorgstjenester: Husk kvalitetsforskriften!

Ellers er det vel slik at forståelsen for hva det vil si å være utviklingshemmet ikke alltid er like god. Det kan være en grunn til at man ikke alltid evner å gi gode nok tilbud. Så kanskje det også fra statens side må legges mer arbeid i faglig veiledning framover. Dette handler også om prioritering innenfor økonomiske rammer. Har man ikke god nok innsikt i situasjonen og forståelse for behovene, kan prioriteringen bli gal. Dette er det grunn til å drøfte nærmere bl.a. på den konferansen som planlegges neste vår.

Selvsagt er også pengesekkens størrelse viktig. Det må være lov å si at den rødgrønne regjeringen ikke er noen tante Skrue som beholder alle pengene i sin egen binge. Den kommunale pengesekken har fått en betydelig vekst gjennom de to budsjettene vi hittil har lagt fram!

Arbeid er en del av mitt eget departements saksområde. Å inkludere flere av de på utsiden av arbeidslivet er en stor og viktig utfordring. I likhet med Helse- og omsorgsdepartementets omsorgsmelding er det en generell melding som omfatter alle aktuelle målgrupper, så dere må ikke ha for store forventninger til at vi sier så mye spesielt om utviklingshemmede. Jeg kan heller ikke si noe særlig om innholdet før meldingen er lagt fram. Men la meg imidlertid nevne at et av utgangspunktene for meldingen er tilrettelegging for dem som av ulike grunner ikke kan delta i det ordinære arbeidsmarkedet.

Mål for Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering

• Flere arbeidssøkere og stønadsmottakere i utkanten av arbeidsmarkedet i inntektsgivende arbeid
  - lavere terskel inn i arbeid
  - høyere terskel ut av arbeid

• Gode og hensiktsmessige forløp og utfall av stønader, tiltak og tjenester

• Tiltak og tjenester som er bedre tilpasset brukernes behov og forutsetninger

• Målrettede og effektive tiltak – bedre resultater

• Økonomisk trygghet, sosial fordeling og verdige liv

Vi vil prøve ut om det kan være en god løsning at man i stedet for å gi en person uførepensjon, bruker et tilsvarende beløp som et varig lønnstilskudd. Den arbeidsgiver som ansetter vedkommende får tilskuddet, mot å betale arbeidstakeren vanlig tarifflønn. Vi tror det kan være et godt alternativ for mennesker som ellers ville være henvist til uførepensjon.

Jeg vil jo også nevne at vi stiller store forventninger til den nye arbeids- og velferdsforvaltningen, som AID også har ansvaret for. NAV skal være vårt viktigste instrument til å nå målene i meldingen.

NAV – en ny måte å jobbe på

• NAV betyr at arbeid skal være i fokus i alle deler av forvaltningens virksomhet.
• NAV betyr at kompetanse fra Aetat, trygd og sosialtjeneste settes sammen og tas i bruk fra brukerens første møte med forvaltningen.
• NAV betyr at alle virkemidlene står til disposisjon fra første stund.
• NAV betyr at vi skal unngå ”innelåsing” i passive stønadsordninger. Behovet for aktive tiltak skal vurderes fra første stund.
• NAV betyr at brukerens situasjon og behov skal være utgangspunktet for forvaltningens arbeid.
• NAV betyr økte forutsetninger for å lykkes i arbeidet med den enkelte bruker.
• Ingen ansatte skal sies opp! ”trygghetsplanken” i omstillingsprosessen.

Som sagt håper jeg på en god debatt i tida framover om politikken for utviklingshemmede, med NFU som en sentral deltaker.

Lykke til med landsmøtet og deres videre arbeid!