Hver femte person i yrkesaktiv alder i Norge står utenfor arbeidslivet. 21 prosent i yrkesaktiv alder mottar sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger, uføreytelser, dagpenger og/eller økonomisk sosialhjelp. Det er min jobb som arbeids- og inkluderingsminister å legge til rette slik at flest mulig av disse får hjelp til å finne og beholde en plass i arbeidslivet. Både til beste for den enkelte som ønsker å jobbe - og til beste for AS Norge.

Norge har høy yrkesdeltakelse sammenlignet med andre land. Likevel er på landsbasis til enhver tid over 600.000 personer i yrkesaktiv alder borte fra arbeidslivet mens de mottar livsoppholdsytelser fra det offentlige, på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer. Denne utviklingen vil Regjeringen snu.

Det høye nivået på omfanget av uførepensjonering er særlig bekymringsfullt. Mange uføre er syke og har varige lidelser som gjør at de ikke skal jobbe. Men jeg får stadig henvendelser fra uføre som ønsker å jobbe, i alle fall deltid. Altfor mange personer forblir varig utenfor arbeidslivet. Tiltak som bidrar til redusert sykefravær og korter ned den samlede perioden på rehabilitering og attføring, kan også bidra til å redusere tilgangen til uførepensjon.

Vi har også erkjent at dagens regelverk for stønader og tjenester er fragmentert og i for liten grad tilpasset brukernes individuelle behov. Dette vil vi gjøre noe med. Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), hvor Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten samles i hver kommune, gir et mulighetenes hus, en organisatorisk ramme for å samordne tilbudet til brukerne. Samtidig ser vi på virkemidlene. Regjeringen er derfor i full gang med å gjennomgå regelverk, stønader, tiltak og tjenester, slik at det samlede virkemiddelapparatet skal kunne handle ut fra brukernes individuelle behov. Vi vil legge fram en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering til høsten. Målet er en velferdsforvaltning og et virkemiddelapparat som best mulig understøtter målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet.

Som et av tiltakene i den nye velferdsforvaltningen vil Regjeringen innføre en rett til velferdskontrakter. Formålet med velferdskontrakter er at den enkelte gjennom aktiv deltakelse i ulike tiltak kan bedre sine muligheter for arbeid, selvhjulpenhet og en god livssituasjon, på kort eller lengre sikt. Han eller hun skal få en meningsfull aktivitet eller oppgave å stå opp til. Velferdskontrakter vil dessuten gi en mer forutsigbar inntektssituasjon for den enkelte, samtidig som oppfølgingstiltak fra NAVs side knyttes til at begge parter forplikter seg. Enkelte har hevdet at velferdskontrakten er et gufs fra fortida, som i praksis betyr at folk vil måtte strekke seg over evne for å oppfylle sin del av kontrakten. Det er selvsagt ikke slik dette skal fungere. Velferdskontrakten skal tilpasses den enkeltes muligheter og forutsetninger, og vil derfor se svært forskjellige ut.

For å sikre fremtidens Velferds-Norge, er det også viktig å ha en rettferdig og god folketrygd. Et av den rød-grønne regjeringens og Stortingets viktigste oppdrag i denne stortingsperioden er derfor å få gjennomført pensjonsreformen. Hovedtrekket i det framtidige pensjonssystemet er allerede avklart i Stortinget. Men mye gjenstår. Vi skal i første omgang utforme en konkret opptjenings- og uttaksmodell for folketrygdens alderspensjon, som er selve fundamentet for pensjonssystemet. Deretter skal vi tilpasse dagens tidlig- og tjenestepensjonsordninger til den nye folketrygden.

Her bygger vi på idéene fra dagens solidariske folketrygd. Vi vil ikke la folketrygden gå i retning av et privatisert og markedsbasert pensjonssystem. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om folketrygdens alderspensjon i september. Meldingen vil ta for seg både opptjeningsmodellen, det vil si hvordan retten til årlig pensjon tjenes opp gjennom livet, og uttak av pensjon, det vil si når og hvor mye pensjon den enkelte pensjonist kan ta ut. Det er allerede klart at Regjeringen i meldingen kommer til å foreslå betydelige endringer for de fleste av oss i forhold til den folketrygden vi kjenner.

For det første vil det bli både klarere og sterkere sammenheng mellom arbeidsinntekten gjennom livet og den årlige pensjonen. Blant annet får vi en opptjeningsmodell hvor inntekt fra alle år i arbeid teller for pensjonsnivået, ikke som i dag bare de 20 beste årene. Dette vil gavne blant annet «slitere» med lang yrkeskarriere. For det andre foreslår vi at alderspensjon i folketrygden skal kunne tas ut allerede fra 62 år.

Med dagens demografiske utvikling vet vi at samfunnet mer enn noen gang trenger at seniorene blir værende i arbeidslivet. Muligheten til å gå av så tidlig som 62 år skal finnes, men det er ønskelig at det store flertallet velger å jobbe videre. Derfor vil Regjeringen samtidig foreslå å gi økt årlig pensjon til de som står lenger i arbeid.

For det tredje vil Regjeringen foreslå at alle skal kunne kombinere arbeid og pensjon fra folketrygden bedre enn i dag. Dette vil gjøre det enklere å trappe ned yrkesinnsatsen over noen år med deltidsarbeid, framfor å avslutte brått mens man fremdeles har lyst til å jobbe litt.

Samtidig vil vi videreføre en garantipensjon som sikrer at alle, selv de som ikke har særlig arbeidsinntekt gjennom livet, får en pensjon på nivå minst med dagens minstepensjon. Dessuten økes opptjeningen av pensjonsrettigheter for omsorgsarbeid. Vi ser også på pensjonsreglene for helt og delvis arbeidsledige. Samlet sett ligger det an til at forslaget får en langt bedre fordelingsprofil enn pensjonskommisjonens forslag. Målet må være at vi i tiårene framover kan bli like stolte av folketrygden av 2010 som vi har vært av folketrygden av 1967.