Den ulovlige underklassen

Av Bjarne Håkon Hanssen, arbeids- og inkluderingsminister, publisert i Aftenposten 6. desember 2007.

Mennesker uten lovlig opphold i Norge er avhengige av arbeidsgivere som utnytter dem. Uten muligheten for svart arbeid ville flere reist tilbake til hjemlandet.

Aftenposten har tatt opp situasjonen til illegale/papirløse innvandrere i flere artikler den siste tida. Med papirløse har man i denne sammenheng snakket om utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge, og ikke nødvendigvis papirløse i betydningen manglende id-dokumenter. Flere politikere og organisasjoner har tatt til orde for å gi amnesti eller fornyet behandling. La meg derfor først slå fast at det ikke hersker noen uenighet innad i regjeringen, slik Aftenpostens oppslag på lørdag gir inntrykk av. Mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge skal returneres til hjemlandet.

Aftenpostens reportasjer har vist enkeltmennesker som lever under uverdige forhold. Det er et sunnhetstegn at mange reagerer. Jeg deler engasjementet, men ikke alle løsningene.

De som får avslag på asyl, har fått sin søknad grundig behandlet i flere omganger og av ulike instanser. Kommer det fram nye opplysninger i saken, vil det åpne for fornyet behandling. Den enkeltes rettigheter blir selvsagt ivaretatt.

Det er flere grunner til at vi har ulovlige innvandrere. Noen har ikke akseptert myndighetenes nei til en asylsøknad, andre kan ha kommet hit ulovlig uten å melde seg for noe offentlig kontor eller de kan ha hoppet av etter å ha fått turistvisum til Schengen-området. Andre igjen har gått i skjul etter at oppholdstillatelsen er utløpt. Uansett grunn har alle som oppholder seg i Norge krav på akutt helsehjelp. Barn har krav på skolegang.

En viktig grunn til at de til tross for sin marginaliserte posisjon klarer å fortsette livet, er at det i et presset arbeidsmarked finnes arbeidsgivere som ikke har skrupler med hvem de ansetter og hvilke vilkår de tilbyr. Fristelsen til å kunne hyre inn mennesker som ikke sier nei til en timelønn på 30-40 kroner er langt større enn respekt for lover og regler. Slik bidrar både privatpersoner og arbeidsgivere til at det blir mer attraktivt å fortsette et uverdig liv i Norge framfor å reise tilbake til hjemlandet og forsøke å reetablere seg der. Det venter ikke nødvendigvis jobb og hus for de som må forlate Norge. Et liv i skjul kan på kort sikt framstå som et bedre alternativ enn retur.

Et illegalt arbeidsmarkedet bidrar til å opprettholde den ulovlige innvandringen. Eksemplene er mange. Arbeidstilsynet kommer jevnlig over arbeidstakere med manglende arbeidstillatelser. Under en kontroll av byggebransjen i Tromsø for kort tid siden, ble det avdekket svart arbeid på en av tre arbeidsplasser. Også privatpersoner bidrar til å opprettholde et illegalt arbeidsmarked. En undersøkelse som ble gjennomført for skatteetaten og Samarbeidsforum mot svart økonomi i 2006 viste at 13 prosent av nordmenn over 18 år hadde kjøpt svarte tjenester i løpet av de to siste årene. Hvor mye av dette arbeidet som ble utført av ulovlige innvandrere, vet vi ikke. Det gjør kanskje heller ikke de som kjøpte tjenestene.

Det uregulerte arbeidsmarkedet har uheldige virkninger på det ordinære arbeidsmarkedet. I restaurantbransjen ser vi tendenser til at svart arbeid gjør det vanskelig for de seriøse aktørene å overleve.  Et illegalt arbeidsmarked undergraver også muligheten for å skape en rettferdig og forutsigbar innvandringspolitikk.

At arbeidsgivere og privatpersoner utnytter ulovlige innvandreres fortvilte situasjon er selvsagt helt uakseptabelt. Svaret er likevel ikke å belønne lovbrudd ved å la dem bli.

Flere land, blant annet USA, Spania og Nederland, har gjennom årene iverksatt ulike amnestiordninger. Dette kan gi kortvarig gevinst, men erfaringene er at antallet uten lovlig opphold raskt stiger til gamle høyder. I Sverige opplevde man at frivillige returer helt stoppet opp da debatten om amnesti startet. En amnestiordning liknende den Kristelig Folkeparti har tatt til orde for ble gitt for store grupper i 2006. Sverige har i dag, sammen med Spania som også nylig gjennomførte et amnesti, en langt høyere tilstrømning av nye asylsøkere enn andre europeiske land. Det er en sannsynlig risiko for at mange av disse etter avslag vil gå under jorda i påvente av et nytt amnesti.

Mindre svart arbeid og mer effektivt returarbeid er langt mer virksomt for å hindre ulovlig innvandring.  Vi intensiverer nå innsatsen gjennom å tilsette flere spesialutsendinger for returformål og ved at vi får på plass returavtaler med stadig flere land. Det beste er om hjemreise kan skje frivillig. Mange av dem som må reise, har mindre å klare seg med enn da de forlot hjemlandet. Økonomisk støtte og praktisk hjelp til reetablering kan være viktige bidrag for å lette returen. Dette er ordninger vi vil videreutvikle.

Det tas mange initiativer for å bekjempe svart arbeid, blant annet gjennom regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Dette arbeidet må fortsette. Vi må også vurdere om politiet, skattetatens og Arbeidstilsynets aksjoner skal intensiveres. Byggebransjen får snart ID-kort, som vil være et viktig bidrag. Det kan være aktuelt også for andre bransjer.

Vi har i dag ikke oversikt over omfanget av ulovlige innvandrere i Norge. Statistisk sentralbyrå og forskningsstiftelsen Fafo er imidlertid i gang med å kartlegge antall ulovlige innvandrere og hvilke levekår de har. Det kan gi etterlengtet kunnskap som vil gjøre myndighetene bedre i stand til å sette inn tiltak som fungerer.

De fleste vestlige land står overfor en formidabel migrasjonsutfordring. Mennesker søker over landegrensene i økende omfang. I dagens Europa er dette særlig merkbart i Spania og Italia. Innvandring kan være velkomment. Mange land, også Norge, har behov for arbeidskraft. Men økt arbeidsinnvandring må ikke føre til framvekst av et irregulært arbeidsmarket. Det vil danne grunnlag for en ny underklasse.