Historisk arkiv

Fortsatt god AFP

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Nå starter arbeidet med framtidas AFP-ordning for alvor. Gjennom den grundige prosessen regjeringen skal ha med LO, NHO og de andre organisasjonene i arbeidslivet, må vi sørge for at ulike hensyn blir ivaretatt på en skikkelig måte, skriver Bjarne Håkon Hanssen, arbeids- og inkluderingsminister i LO-aktuelt 24. august 2007.

Av Bjarne Håkon Hanssen, arbeids- og inkluderingsminister, publisert i LO-aktuelt 24. august 2007.

Nå starter arbeidet med framtidas AFP-ordning for alvor. Tall og regneeksempler som har versert i media har skapt usikkerhet. Gjennom den grundige prosessen regjeringen skal ha med LO, NHO og de andre organisasjonene i arbeidslivet, må vi sørge for at ulike hensyn blir ivaretatt på en skikkelig måte.

Utvalget som skal utforme en ny AFP-ordning for privat sektor hadde sitt første møte 28. juni. Utvalget består av lederne i organisasjonene, blant dem LOs Roar Flåthen, og ledes av undertegnede. Fristen for utvalget er 31. desember i år. 

Både økonomer og representanter for arbeidsgiversiden har argumentert mot AFP-ordningen. Dette har skapt utrygghet, blant annet fordi arbeidsgiversiden er med og betaler. Gjennom arbeidet med pensjonsreformen er vi i ferd med å sikre AFP. Et bredt flertall på Stortinget, inklusive Høyre, har stilt seg bak at AFP skal videreføres.

Den eksakte summen for framtidens AFP-pensjonist, avhenger av de kommende drøftingene.  Regjeringen legger vekt på at tilpasningen av AFP til den nye folketrygden må skje med respekt for de fremforhandlete rettigheter. Dessuten må vi ta vare på de fordelene vi oppnår med pensjonsreformen: Vi har klart å videreføre en solidarisk folketrygd, å gi folk langt bedre muligheter til å trappe gradvis ned og skapt trygghet for at eldrebølgen ikke fører til kraftige og uforutsigbare pensjonskutt for den enkelte.

AFP skal fortsatt sikre at de som ønsker det, kan gå av ved 62 år på en verdig måte. Samtidig bør jobbing også etter 62 år gi mer i årlig pensjon. Det signaliserer at seniorenes arbeidsinnsats verdsettes, men er også viktig for pensjonssystemet. Trygghet for en god fremtidig alderspensjon for den enkelt bygger på at vi får flere til å arbeide litt lenger, og dermed bidra til å gjøre samfunnskaka større. Med flere i arbeid, får vi mer penger til framtidas pensjoner.

Folk er forskjellige. 67 år kan være litt lenge å stå i jobb for noen, selv om de er friske. Mange kan ønske å trappe ned, men kanskje ikke å forlate arbeidslivet helt. Pensjonsreformen gjør det lettere å kombinere pensjon og jobb. Jeg vet dette er en mulighet som flere har savnet. Mange som ikke lenger orker eller av ulike grunner ikke ønsker å jobbe fullt, vil gjerne jobbe litt. Denne inntektsmuligheten må også tas med i regnestykket til framtidas pensjonist.

Drøftingene om AFP blir krevende. Regjeringen kan, for sin del, bare støtte en ordning som sammen med en ny alderspensjon i folketrygden, gir om lag samme pensjon fra 62 år som i dag for slitere med lang fartstid. Det er utgangspunktet når vi nå setter oss sammen med partene.