Fortsatt solidarisk folketrygd

Innlegg av Jan-Erik Støstad, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, publisert i Dagsavisen 26. april 2007.

Professor i trygdemedisin Bjørgulf Claussen og pensjonsrådgiver Harald Engelstad gir gjennom innlegg og uttalelser i Dagsavisen en fordreid fremstilling av pensjonsreformen. Den nye folketrygden vil, som dagens, bygge på prinsippene om omfordeling og trygghet for alle.

Når Claussen hevder at folketrygden skal bli ”erstattet med en forsikringslignende ordning”, er det feil og villedende. Det er heller ikke snakk om en privatisering, slik Engelstad hevder. Folketrygden skal fortsatt være et offentlig ansvar.

Den nye folketrygden får et tak for opptjening av pensjon på om lag 450.000 kroner. Det betyr at inntekt utover denne grensen ikke gir ekstra pensjon. Vi opprettholder selvsagt et sikkerhetsnett for dem med lav inntekt gjennom livet. Fortsatt vil dermed de høytlønte bidra til å finansiere pensjonen til lavtlønte. Engelstad tar feil når han skriver at de ressurssvake må betale de høyere pensjonene til de ressurssterke. Jeg skjønner heller ikke hvordan professor Claussen kan skrive at ”Nå skal alle grupper få ut det samme som de har betalt inn”.

Vi tar flere grep i pensjonsreformen som vil slå gunstig ut for ”sliterne”. Ett av de viktigste er innføringen av en alleårsregel. I dag teller bare 40 år av yrkeslivet med i pensjonsberegningen. Det rammer dem som starter tidlig i yrkeslivet. Begynner du for eksempel i arbeid som 19-åring og går av som 64-åring, får du 45 opptjeningsår i den nye folketrygden, mens du i dag bare får 40. Alleårsregelen vil med andre ord være en fordel for mange slitere med lang yrkeskarriere.

Ny 62-årsgrense er en annen viktig endring. I dag er som kjent aldersgrensen i folketrygden 67 år. Nå blir nedre aldersgrense i folketrygden senket til 62 år. Dette er en viktig reform for dem som ikke har AFP.

Mulighetene til å gå av med tidligpensjon blir ikke dårligere, slik Claussen fremstiller det. For dem som ikke har AFP, er muligheten for tidligpensjon i dag lik null.

Det er riktig er at de som arbeider ut over 62 år i den nye folketrygden, vil få mer i årlig pensjon enn om de hadde gått av ved 62 år. Dette gir et signal om at seniorenes arbeidsinnsats er verdifull for samfunnet.

Uansett vil 62-åringen kunne spe på pensjonen med arbeidsinntekt, uten at pensjonen kuttes. Dette gir helt nye muligheter til å trappe arbeidsinnsatsen gradvis ned og fylle på med delpensjon etter behov.

Viktig for sliterne er også at AFP videreføres. Ved at Høyre nå står bak ordningen, sikres den mot vekslende flertall på Stortinget. Verdien av dette bør ikke undervurderes. Tilpasningen av AFP til den nye folketrygden skal nå drøftes med partene i arbeidslivet. Det som er sikkert, er at regjeringen bare kan støtte en fremtidig AFP-ordning som gir slitere en samlet pensjon på linje med dagens.

Bjørgulf Claussen kaller dagen for Stortingets nye pensjonsforlik ”en sorgens dag”. Vi kan med full rett være stolte av folketrygden fra 1967. Jeg vil likevel oppfordre Claussen til å bearbeide sorgen, og åpne øynene for de positive sidene ved den nye folketrygden. Pensjonsreformen tar vare på de viktigste verdiene ved dagens folketrygd, omfordeling og trygghet for alle, og sikrer folketrygden som bærebjelken i framtidas pensjonssystem.