Historisk arkiv

Hva skal samene få nekte?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Diskusjonen om samepolitikken handler om hvordan vi som to folk kan leve sammen i ett land, skriver arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i dette innlegget, publisert i Verdens Gang 6. februar 2007.

Hva skal samene få nekte?

Diskusjonen om samepolitikken handler om hvordan vi som to folk kan leve sammen i ett land, skriver arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i dette innlegget, publisert i Verdens Gang 6. februar 2007.

Er det staten eller samer som skal bestemme om det skal bygges vindmøller i Nord-Trøndelag, eller om det skal bores etter olje i Nordishavet? Tradisjonell samisk næring taper stadig terreng for hytter og annen mer lønnsom utnytting av naturressursene. Like viktig er spørsmålet om hvilke saker Sametinget skal kunne bestemme over selv.

Til høsten legger regjeringen fram en bred stortingsmelding om samepolitikken. Blant de sentrale temaene blir Sametingets makt og forholdet til øvrige statlige myndigheter, samisk næringsutvikling og verdiskaping, arealforvaltning og nordområdepolitikk.

Både stortingsmeldingen og arbeidet med en felles nordisk samekonvensjon reiser spørsmål og dilemmaer som ikke bare har betydning for det samiske folk, men i stor grad for hele befolkningen. Dette handler om hvordan vi som to folk kan leve sammen i ett land.

Kampen om naturen
En skulle tro at vi har nok natur i dette landet. Slik er det ikke. Faktisk er mangelen på beitemark en av de største truslene mot samisk reindriftsnæring. Særlig hyttebygging, men også veier, små vannkraftverk og bergverksdrift spiser stadig av tradisjonell beitemark. Problemet er størst i Nordland, Trøndelagsfylk ene og Hedmark.

I mitt eget hjemfylke er utbygging av vindkraft et aktuelt stridstema. Trøndelag trenger mer kraft, men der det blåser best er det oftest også gode reinbeiter. Vi vet ikke nok om hvordan vindmøllene påvirker reinen, men vi vet at både vindkraft og reindrift krever mye plass. Her står to gode saker mot hverandre. Skal det alltid være slik at samene taper fordi det er mindre penger i reindrift enn i kraft?

Dilemmaet blir ikke mindre av at klimaendringene i seg selv er en trussel for reindriftsbeitet.

Mer is som dekker laven om vinteren og mer gress som erstatter laven om sommeren er sannsynlige konsekvenser av stadig varmere vær.

Samene hevder at utvinning av olje til havs påvirker deres miljø, både ved kysten og på land, og vil ha med et ord med i laget. Hva svarer vi?

Sjøsamer, og andre fjordfolk, har fisket i fjordene i uminnelige tider. Nå mener mange at fisken «fiskes opp til havs», mens tradisjonelle fjordfiskere stenges ute og ikke f år kvoter. Dette må vi gå grundig inn i når Kystfiskeutvalget for Finnmark leverer sine forslag neste år.

Hva prioriterer vi? Mange vil si at valget står mellom folk at skal få bo og leve der de har tilhørighet og røtter, eller at landet skal tjene mest mulig penger på fiskeriene?

Hvem skal bestemme?
Samene «skal konsulteres om tiltak som er viktige for samisk kultur». Regjeringen og Sametinget forsøker å bli enige, men staten har siste ord.

Blant de ting vi må diskutere er om Sametinget skal gis større myndighet. Ett konkret forslag som det forrige Samerettsutvalget kom med, er at Sametinget gis mulighet til å legge ned veto og utsette et vedtak i inntil fire eller seks år.

Like viktig er spørsmålet om hvilke saker Sametinget skal kunne bestemme over selv. Er det riktig at samene må følge de samme regler for skuterkjøring som gjelder i Sør-Norge? Skal samene få fortsette med sin andejakt på våren, selv om vi forbyr vårjakt ellers i lan det?

Og like viktig: Er dette spørsmål som Sametinget bør få bestemme over, eller er det en sak som Stortinget og hele landet må ha styring med?

Regjeringen har ikke konkludert i noen av disse spørsmålene.

Vi skal ha standpunkter i saken til høsten. Fram til da ønsker jeg å få fram flest mulige synspunkter og avveininger. Skal vi finne fram til gode løsninger, må vi i det politiske Norge tørre å diskutere også disse vanskelige spørsmålene.

Det flerkulturelle Norge
Det er i dag 90 år siden det første samelandsmøtet i Trondheim 6. februar 1917. Møtet ble et vendepunkt i samenes historie. For første gang var personer fra hele landet samlet for å drøfte felles samepolitiske spørsmål.

Samene har all grunn til å feire dagen i dag. I 1989 ble Sametinget opprettet, og de siste par årene har samiske rettigheter blitt styrket gjennom Finnmarksloven. Fra og med dette skoleåret skal alle 7.-klasser lære seg det samiske alfabet. Samisk er blitt en del av det moderne flerkulturelle Norge.