Hvem skal ta ansvar for polakkene?

Innlegg av Bjarne Håkon Hanssen, arbeids- og inkluderingsminister, publisert i VG 4. mai 2007.

I dag legger regjeringen fram nye tiltak mot sosial dumping. Vi mener at også oppdragsgivere må ta et større ansvar for å hindre sosial dumping.

Polske bygningsarbeidere er blitt et vanlig syn i bybildet. Statistikken bekrefter det de fleste av oss allerede har sett: Stadig flere kommer til Norge for å jobbe. Ved årsskiftet var det registrert om lag 50.000 arbeidstillatelser. Det er en dobling på tre år. Veksten skyldes i første rekke innvandring fra Polen og de baltiske landene, særlig Litauen.

Utlendingene redder både regjeringen og næringslivet. Det er arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene som nå bygger mange av de nye barnehagene. NHO melder om ubesatte stillinger i en av tre bedrifter.

Regjeringen ønsker arbeidsinnvandrerne velkommen, men det må skje i ordnede former. Dessverre har vi sett for mange eksempler på det motsatte: Polakker som jobber for en tier i timen, som balanserer på hustakene uten sikring eller som bor i rene brannfeller på byggetomta er alle eksempler på sosial dumping. Alle arbeidstakere har rett til et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø, og alle som jobber i Norge skal ha en anstendig lønn for arbeidet.

Lange dager, lav lønn
En undersøkelse utført av Fafo blant polske arbeidere høsten 2006, bekrefter inntrykket av at mange får en lønn som jeg mener innebærer sosial dumping. I tillegg har de lange dager, mange dager i uka. Ifølge undersøkelsen jobber hver tredje polakk på byggeplassene mer enn 60 timer i uka.

Dette er uakseptabelt. Først og fremst for de mange arbeidsinnvandrere som kommer og gjør en jobb for oss. Langt hjemmefra, med manglende språkkunnskaper og kjennskap til lover og regler, er arbeidsinnvandreren i en utsatt situasjon.

Kampen mot sosial dumping er viktig også for alle arbeidsgivere og bedrifter som opptrer seriøst og følger reglene. Vi må hindre at de seriøse bedriftene blir utsatt for urimelig konkurranse fra useriøse aktører.

Konkurransen mellom bedriftene må skje under like vilkår. Dersom lovbryterne blir vinnerne, har vi alle tapt. Derfor er kampen mot sosial dumping også viktig for arbeidstakere flest. Arbeidsinnvandring må ikke føre til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for norske arbeidstakere.

Frihetens utfordringer
Gjennom EØS-avtalen er målet at alle EØS-borgere skal kunne komme og gå som de vil i Norge. Et slikt fritt arbeidsmarked, med store forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår mellom de ulike landene, stiller oss overfor noen nye utfordringer.

Noen grep er allerede tatt. Overgangsreglenes krav til polakker om at de må ha avtale om jobb med skikkelig lønn i Norge før de kommer, har bidratt til å få den nye arbeidsinnvandringen inn i ordnede former. Allmenngjøring av tariffavtaler er et annet viktig tiltak. Allmenngjøring betyr at det som er avtalt i en bestemt tariffavtale, gjøres til lønns- og arbeidsvilkårene for alle i bransjen. Slik fikk alle bygningsarbeidere i Norge, norske og utenlandske, rett til minst 118 kroner pr time fra januar i år. For det tredje har Arbeidstilsynet fått mer penger og makt, med økt kontroll ute på arbeidsplassene som resultat. Dette er likevel ikke nok. 

Bedriftene må ta ansvar
Regjeringen fremmer i dag forslag til nye tiltak mot sosial dumping overfor Stortinget. Vi mener oppdragsgiverne må ta et større ansvar, og foreslår at de får en plikt til å påse at underentreprenører og andre oppdragstakere etterlever allmenngjøringsforskrifter. Altså at ansatte hos underleverandører får den lønna og de arbeidsvilkårene de har krav på. Kravet gjelder bare i områder hvor tariffavtalen er allmenngjort.

Dette liker NHO dårlig. De mener dette er en type kontrollvirksomhet som hører inn under det offentliges ansvar. Jeg har forståelse for synspunktet, men er uenig i konklusjonen. Påseansvaret er ikke en privatisering av det offentliges kontrollmyndighet. Derimot gir det norske bedrifter et ansvar for det som foregår hos deres underleverandører. Den som sitter øverst i pyramiden, og som tjener mest på god tilgang på arbeidskraft utenfra, bør også ha et medansvar for at de som jobber får skikkelige vilkår.

Skogen av underentreprenører er stadig voksende. Årsakene til dette er mange, men det er ikke til å stikke under en stol at bruken av underleverandører for enkelte også kan være en måte å omgå lover og regler på. Når fortjenesten er stor er det fristende å se en annen vei enn den sosialt ansvarlige. Ved å også gi oppdragsgiverne et ansvar for lønns- og arbeidsvilkår, minskes motivasjonen for å velge useriøse samarbeidspartnere.

På lag med tillitsvalgte
Regjeringen foreslår å gi tillitsvalgte rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører. Innsynsretten skal ikke gjøre tillitsvalgte til kontrollører, det er fortsatt Arbeidstilsynet som skal ha den oppgaven. Men innsynsretten vil gjøre det lettere å si ifra om uakseptable forhold. Det vil utvilsomt bidra positivt til myndighetenes arbeid.

Ikke i mål
Tiltakene mot sosial dumping har så langt først og fremst vært rettet mot byggebransjen, som til tross for mange useriøse aktører, også er en velorganisert bransje med tariffavtaler og tillitsvalgte. Men arbeidsinnvandring skjer også andre steder, for eksempel i hotell- og restaurantbransjen. Dette må vi ha oppmerksomhet på.

Arbeidet mot sosial dumping vil kreve fortsatt innsats. Med forslaget som overleveres Stortinget i dag, tar vi likevel et godt skritt i riktig retning. Det er bred enighet om at de grove eksemplene vi har sett på utnytting av utenlandsk arbeidskraft er uakseptable. Da må vi også legge bredsiden til. Myndighetene har et klart ansvar for å sikre alle arbeidstakere trygg jobb og rimelig lønn, enten vi er myndigheter, arbeidsgivere eller arbeidstakere. Ingen skal snu blikket vekk for den urett som ikke rammer dem selv.