Norges ansvar for afghanerne

Av Bjarne Håkon Hanssen, arbeids- og inkluderingsminister, publisert i Aftenposten 16. juni 2007

Norge tar ansvar for afghanerne. Alle som reiser tilbake til hjemlandet får både økonomisk og pratisk støtte til etablering.

Afghanere som må forlate Norge reiser ikke tomhendte tilbake til hjemlandet. Norge har i samarbeid med FNs høykommisær og afghanske myndigheter utarbeidet et omfattende returprogram. Alle som reiser frivillig får 15.000 kroner i støtte. I Afghanistan gis opplæring eller skolering som gjør det lettere å skaffe seg en jobb, eller støtte til å etablere egen virksomhet.

Etter at avtalen trådte i kraft i august 2005, har 65 afghanere med endelig negativt vedtak reist frivillig fra Norge tilbake til Afghanistan. Drøyt 160 afghanere har blitt tvangsutsendt. De som er sendt ut med tvang må nøye seg med 3.000 kroner etter retur, men får det samme tilbud om hjelp til å etablere seg i Afghanistan.

Mange stusser over at vi gir slik hjelp til folk som har fått avslag på asylsøknaden sin, og dermed ikke har krav på vår beskyttelse. Vi vil at de som vender hjem gis mulighet til et verdig liv for seg selv, men også at de kan være en ressurs for hjemlandet.

Norge sender ikke afghanere tilbake til hjemlandet uten at det er foretatt en individuell vurdering av hva som er trygt. Situasjonen i Afghanistan er komplisert, og høykomissæren blir varslet i hver enkelt sak.

Så lenge asylsøknaden er til behandling, er det blant annet mulig å få midlertidig arbeidstillatelse. Men når avslaget er et faktum, er regjeringen opptatt av å sikre en så rask retur som mulig. Alle som får asylsøknaden avslått får en frist for utreise. Når fristen er ute plikter de å forlate landet. De som ikke reiser, oppholder seg ulovlig i landet.

Ingen skal sulte i Norge. Alle med endelig avslag får tilbud om ventemottak. Men de som oppholder seg ulovlig har naturlig nok ikke de samme rettigheter som andre.

Jeg mener afghanerne som oppholder seg ulovlig i Norge har satt seg selv i en unødvendig vanskelig situasjon. De har et tilbud om sikker retur og hjelp til å komme i gang med livet i sitt hjemland. I stedet setter de livet på vent i Norge.