Norsk asylpolitikk og forholdet til FN

Regjeringen fører en flyktningpolitikk i samsvar med flyktningkonvensjonen og grunnleggende menneskerettigheter. Samarbeidet med Høykommissæren styrkes ved at vi nå legger opp til en mer regelmessig og direkte dialog med FN.

Fra norsk side har vi understreket at vi fullt aksepterer UNHCRs rett til å kritisere norske myndigheter, men vi har bedt om at det tas kontakt i forkant, slik at vi unngår kritikk som bygger på misforståelser om hva som reelt er norsk politikk og praksis.  Det er Høykommissæren selv som har foreslått retningslinjene for kommunikasjon som kommissærens Stockholmskontor etter min mening brøt, og som var tema for mitt brev. Saken er verken større eller mindre enn det.

Norske myndigheter har et godt forhold til FNs Høykommissær for flyktninger, UNHCR. Jeg har selv stilt spørsmålet til Antonio Gueterres, FNs Høykommissær for flyktninger. Hans svar er: Norge er et av de land som i størst grad følger våre anbefalinger. Ja faktisk i en slik grad at Høykommissæren ofte bruker Norge som et eksempel til etterfølgelse for andre land.

Anbefalingene fra FNs Høykommissær for flyktninger er viktige, og blir tillagt stor vekt av de som fatter de konkrete beslutningene i hver enkelt sak. Men i Norge som andre land, er det vi som bestemmer vår flyktningpolitikk.  

FN gir generelle landvurderinger. Utlendingsmyndighetene foretar i tillegg en individuell vurdering av den konkrete asylsaken. Norge bruker en rekke andre kilder i tillegg til FN. Dette gjør at man av og til kommer til et annet resultat. Overfor meg har FNs høykommissær opplyst at han ikke anser en slik uenighet på enkelte områder som et vesentlig problem, så lenge man har en god dialog rundt dette.