Siste nytt om AFP

Av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, publisert i VG 6. oktober 2007 

Hvordan skal vi klare å beholde seniorenes verdifulle arbeidsinnsats lengst mulig? Og hvordan skal vi samtidig sikre sliterne en verdig avgang fra arbeidslivet? Dette er to hovedutfordringer i det nye pensjonssystemet som innføres fra 2010. Jeg mener det er mulig å forene de to hensynene.

Mange av utfordringene Norge står overfor kan ikke løses utelukkende ved å bruke av oljeformuen. I dag har vi flere ledige jobber enn ledige hender. Vi begynner senere i jobb, samtidig som vi blir stadig flere eldre som lever lenger. Vi trenger flere helse- og omsorgsarbeidere til å pleie en voksende eldre befolkning i åra som kommer. I dag er det ca. 130.000 ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgsdepartementet anslår et behov for 250.000 pleie- og omsorgsarbeidere i 2050. Men også i alle andre sektorer i samfunnet vil vi trenge mer arbeidskraft for å skape verdier til fellesskapet slik at vi kan ta vare på velferdsordningene våre. Derfor må vi sørge for at flest mulig ønsker å bidra i arbeidslivet så lenge som mulig. Skal vi lykkes med dette arbeidet, må vi ha en pensjonsordning hvor friske 62-åringer ser at de får mer igjen i årlig pensjon hvis de fortsetter å jobbe hel- eller deltid.

Arbeid skal gi uttelling
Dagens AFP-ordning gir deg null mer i pensjon om du står i arbeid fram til 67 år, framfor kollegaen som velger å gå av på 62-årsdagen. Jeg mener det er urettferdig at de som står ett, fem eller ti år ekstra ikke får uttelling for dette, og det bidrar ikke til å trygge dagens velferdsordninger. Rundt 25 prosent av de som har muligheten, går av med AFP allerede ved 62 år. Blant 66-åringene er det nær 70 prosent som har gått av med AFP.

 

AFPere vil jobbe litt
Jeg møter mange AFPere. De er godt fornøyd med dagens ordning, bortsett fra på ett punkt. De er misfornøyd med mulighetene for å jobbe ved siden av pensjonen. Mange ønsker å jobbe litt. 3 av 10 AFP-pensjonister svarer at de kan tenke seg å gå tilbake til jobb, ifølge en undersøkelse fra Synovate MMI. 8 prosent oppgir at de ikke har helse til å jobbe. De arbeidsglade AFP-pensjonistene ønsker seg helst en deltidsjobb, men dagens avkortningsregler straffer dem som jobber ekstra i form av trekk i pensjonen. Dette gjelder både de som kun har folketrygd og de som har en AFP-ordning.

Det er klart at dette er et system som ikke oppfordrer folk til å gjøre en ekstra innsats i arbeidslivet. Dessuten legger det hindringer i veien for at den enkelte selv kan trappe ned arbeidsinnsatsen i det tempoet han eller hun ønsker.

Sliterne uten AFP
En viktig endring i det nye pensjonssystemet, som det foreløpig har vært lite oppmerksomhet rundt, er at pensjonsalderen i Folketrygden blir satt ned fra 67 år til 62 år. I dag er det bare de som jobber på arbeidsplasser som har en AFP-ordning som kan velge å gå av som 62-åringer. Men én av fire 62-åringer har ingen AFP-ordning på sin arbeidsplass, og har derfor med dagens pensjonssystem ingen mulighet til å gå av før de fyller 67 år. I det nye systemet kan alle velge å gå av som 62-åringer. Samtidig gjør vi det altså mer gunstig å arbeide videre etter fylte 62 år.

Uttelling for langt arbeidsliv
Det hevdes at det å belønne dem som velger å gå av senere, er urettferdig for sliterne som ikke orker å jobbe etter at de har fylt 62 år. Men det som i dag slår særlig urettferdig ut for sliterne, er at de ikke får noen pensjonsopptjening utover 40 år i jobb. En som startet i yrkeslivet som 17-åring, har 45 yrkesaktive år bak seg når han eller hun  runder 62, men får altså bare pensjonsmessig uttelling for 40 av dem. Denne urettferdigheten retter vi nå opp ved å innføre en alleårsregel i Folketrygden. Det betyr at alle år i yrkeslivet og all inntekt skal gi pensjonsopptjening (opp til ca 450.000 kroner i året). Alleårsregelen vil med andre ord være en fordel for mange slitere med lang yrkeskarriere.

Nødvendige tilpasninger
Stortinget har vedtatt pensjonsforliket. Når alle får en tidligpensjonsordning fra 62 år i den nye folketrygden, sier det seg selv at vi må tilpasse dagens AFP-ordning. Vi må kunne få til en bedre AFP-ordning, selv om den blir endret. Regjeringen står fast på å videreføre avtalefestet pensjon (AFP) som en del av pensjonssystemet. AFP skal fortsatt sikre en verdig avgang for sliterne i arbeidslivet. Dette må vi klare samtidig som ordningen tilpasses de grunnleggende prinsippene for et nytt bærekraftig pensjonssystem: Man skal få bedre pensjon hvis man jobber ett eller flere år ekstra.

AFP er et spleiselag
Et utvalg ledet av undertegnede og der både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene er representert jobber nå med å utforme den nye AFP-ordningen. Utvalget skal være ferdig med sitt arbeid 31.desember i år, det vil si i god tid før tariffoppgjøret til våren. Fordi partene skal forhandle om den nye avtalefestede pensjonen, kan vi ennå ikke si eksakt hvilket beløp den enkelte AFP-pensjonist vil få. Men det som er viktig for regjeringen og Arbeiderpartiet, er at slitere med lang yrkeskarriere som ønsker å gå av ved fylte 62 år, fortsatt skal sikres en verdig avgang og om lag samme pensjon som i dag.

Vi må klare å komme i mål med partene i arbeidslivet slik at en tilpasset AFP- ordningen kan tre i kraft sammen med det reformerte pensjonssystemet. Her skal vi sikre at seniorer som har helse til det kan bidra lenger i arbeidslivet, og vi skal sørge for at sliterne kan takke av med en trygg pensjon i vente.