Til klasse 7c ved Fjellhamar skole

Publisert i Dagbladet og Klassekampen 13. juni 2007

Takk for brev. Siden dere har sendt brevet til avisene, håper jeg det er greit at jeg gjør det samme med mitt svar. Dere føler dere lurt av de voksne. Dersom noe jeg har sagt eller skrevet har bidratt, er jeg lei for det. Jeg vil derfor gjerne gi en forklaring på hvorfor Ashok ikke kan bli i Norge.

Men aller først vil jeg si at jeg forstår godt at dere savner vennen deres, og jeg synes det er flott at dere holder kontakten. Fortsett med det.

Dere synes det er urettferdig at et av verdens rikeste land ikke kan gi Ashok trygghet og det alle barn trenger for å ha det godt. Jeg er enig i at Ashok og hans familie vil få det bedre i Norge enn på Sri Lanka. Men det vil også mange andre barn på Sri Lanka og i resten av verden. Forskjellen mellom fattige og rike land er urettferdig, men vi løser ikke problemet med å invitere noen av barna hit.

Vi må hjelpe slik at barna kan få det bra. Noe av det viktigste Norge kan gjøre er å bygge skoler og gi penger slik at alle barn får utdanning. Dere har bidratt til at Ashok nå går på skole hjemme på Sri Lanka. Det skal dere være stolte av. En god utdanning hjelper Ashok til et bedre liv. Og like viktig: Med utdanning kan Ashok bidra til å få landet sitt bedre.

Jeg oppfordrer dere til å fortsette engasjementet, både for Ashok og mot urettferdigheten i verden. Og dere må fortsette å stille oss politikere til ansvar. Jeg som har makt må tåle kritikk, og jeg tar den på alvor. Det betyr ikke at jeg alltid er enig, eller vil skifte mening.

Nå har jeg forklart hvorfor Ashok ikke kan komme tilbake til Norge. Kan hende er dere fortsatt er uenige med meg. Det respekterer jeg, og så håper jeg at dere viser den samme respekt for mine standpunkter.

Ashok har fått sin sak grundig behandlet av norske myndigheter. Jeg verken kan eller vil endre på den beslutningen. Det betyr ikke at dere skal glemme vennen deres. Tvert i mot er det viktig at dere holder kontakten. Det går fint an å ha brevvenner fra andre land. Vennskap på tvers av landegrenser bidrar til økt forståelse. Hvis vi blir ordentlig kjent, kan vi skjønne hvordan andre har det. Vi kan forstå hvordan det er å være fattig, og andre land kan hente inspirasjon hos oss. Norge var også et fattig land en gang.

Vennlig hilsen
Bjarne Håkon Hanssen
Arbeids- og inkluderingsminister