Under overskriften ”Norsk kunnskapsforakt” i Dagbladet 23. januar kritiseres Regjeringen for at den i forslaget til ny alderspensjon i folketrygden ikke har foreslått at det skal gis pensjonsopptjening for studier. Innlegget er ført i pennen av Akademikerne, Unio, Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund.

Blant annet hevdes det at Regjeringen, og da særlig Arbeiderpartiet, lider av akademikerskepsis og manglende vilje til å satse på høyere utdanning. Påstanden er urimelig og uriktig. Tvert i mot har Arbeiderpartiet opp gjennom årene bidratt til et offentlig finansiert utdanningssystem, som ifølge OECD er et av verdens mest sjenerøse. Videre er det i Soria Moria-erklæringen slått fast at Regjeringen skal sikre et nivå på studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid, og at studielån og stipend minst skal reguleres i takt med prisstigningen.

Det er riktig at pensjonsopptjening for studier er innført i Sverige og i Finland. Nivået på pensjonsopptjeningen er imidlertid satt relativt lavt. I Sverige tilsvarer opptjeningen en inntekt på om lag 33 000 kroner. Akademikerne, Unio, Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund krever et betydelig høyere nivå, en årlig opptjening som tilsvarer en inntekt på nær 160 000 kroner. Dette innebærer en betydelig kostnadsøkning for pensjonssystemet.

Undersøkelser viser at de med høyere utdanning gjennomgående får bedre betalte jobber og står lenger i arbeid enn grupper som ikke har studert. Hvis man skulle innføre pensjonsopptjening for studier vil mange få dette i tillegg til økt pensjonsopptjening som følge av høyere inntekt. En ordning med pensjonsopptjening for studier ville derfor kunne innebære at mange med god inntekt vil få "dobbelt opp". Regjeringen mener dette i så fall vil være dårlig fordelingspolitikk.

Pensjonsreformen vil gi en klarere og sterkere sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon. Det vil også komme mange med høyere utdanning til gode.

Det er riktig at ikke alle som studerer kan forvente å gå til jobber med høy inntekt. Men spørsmålet er om det først og fremst er pensjonssystemets oppgave å rette opp skjevheter i arbeidslivet. Hvilke grupper som får dårligst avkastning for utdanning kan også endre seg over tid. I dag gjelder dette trolig enkelte grupper som arbeider innenfor offentlig sektor. Disse gruppene er imidlertid dekket av gode offentlige tjenestepensjoner som kommer på toppen av folketrygden.