Ansvaret for kvenske spørsmål

 

Bjørnar Seppola gir i et leserinnlegg i Nordlys 22.07.08 ros til Nordreisa kommune for arbeidet de har gjort med å arrangere kvenkulturfestivalen Baaski. Det gjør han med rette, kommunen har her tatt et viktig initiativ for å fremme og utvikle kvensk kultur. Resten av innlegget er kritikk mot fylkeskommunen og staten for manglende satsing på kvensk kultur generelt og musikk spesielt. Det er ikke vanskelig å være enig med Seppola i at det er mange udekte behov i forhold til kvensk språk og kultur. Dette tar regjeringen på alvor, senest i stortingsmelding nr. 35 (2007-2008) Mål og meining, den såkalte språkmeldingen.

Hva gjelder statens ansvar, er det grunn til å rette opp noen misforståelser i Seppolas innlegg. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har ansvaret for å samordne statens politikk over nasjonale minoriteter, herunder kvenene. Det samme ansvaret gjelder i forhold til samene som urfolk. AIDs samordningsansvar er å sikre at helheten i politikken blir ivaretatt, samt å forvalte de ordninger som AID selv har ansvaret for.

Hvert fagdepartement og hver minister har et sektoransvar innenfor sitt felt, herunder ansvaret for finansiering av ulike tiltak og støtteordninger innenfor sitt ansvarsområde. Det er altså ikke slik at ansvaret for alle kvenske tiltak tilligger AID. Det er følgelig heller ikke riktig at undertegnede, som statssekretær med ansvar for feltet same- og minoritetspolitikk, er “øverste sjef” for støtteordningene for kvensk kultur. Det betyr ikke at undertegnede er uten innflytelse på kvenske spørsmål. Jeg har lagt stor vekt på god og tett dialog med de kvenske miljøene i Norge og mot øvrige departement og myndigheter i forhold til kvenske spørsmål. Jeg har tro på at dette arbeidet vil gi resultater, blant annet har jeg innført faste møter med Norske kveners forbund i forkant av de årlige statsbudsjettprosessene.

AID forvalter i 2008 4,3 millioner kroner til tilskuddsordning for nasjonale minoriteter, hvor også kvenske organisasjoner kan søke om støtte. Formålet med ordningen er å støtte frivillige organisasjoner som har basis i en nasjonal minoritet. Det blir gitt både grunnstøtte (organisasjonsstøtte) og prosjektstøtte over denne tilskuddsposten. I 2008 er det bevilget  3,1 millioner i organisasjonsstøtte og 1,2 millioner til prosjektstøtte.

Øvrige tilskudd til kvenske tiltak er i regi av andre departementer, i hovedsak Kirke- og kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Ut over spesifikke tilskudd over statsbudsjettet finnes ulike statlige tilskuddsordninger hvor kvenske kulturtiltak kan få støtte, enten søkerne er kvener/kvenske organisasjoner eller andre. Enkelte av ordningene forvaltes på regionalt nivå.

Det er riktig som Seppola påpeker at både fylkeskommunene og kommunene har et selvstendig ansvar for kvenske tiltak. Dette gjelder også finansiering. Jeg har i mitt arbeid som statssekretær vært opptatt av å få til et forsterket samarbeid med kommuner og fylkeskommuner rundt kvenske tiltak. Dette gjelder særlig Troms og Finnmark fylkeskommuner, men også kommuner som Porsanger, Vadsø, Nordreisa og Storfjord. Av større prosjekter det har vært jobbet med fra regjeringens side, etter initiativ fra blandt annet nevnte fylker og kommuner, er etableringen av Kvensk institutt i Børselv, planene om utbygging av Vadsø museum – Ruija kvenmuseum – og planene om utbygging av Halti II med et eget kvenkultursenter i Nordreisa. For regjeringen er det viktig at tiltak som støttes i de ulike områder også er prioritert av respektive kommuner og fylkeskommuner. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sett det som viktig å støtte Storfjord kommunes pilotprosjekt “Mangfold styrker”, som har basis i kommunestyrets vedtak om Storfjord som 3-språklig kommune. Når Seppola hevder at departementet har “tryglet Storfjord kommune om å sette i gang fellesprosjekter med nordkalottkultur hvor kvenske interesser skal være underlagt samisk”, er det selvfølgelig ikke riktig. Støtten er gitt på basis av søknad fra kommunen.

Seppolas påstander om at undertegnede eller departementet er lite opptatt av det spesifikt kvenske eller at vi skygger unna kvenske tiltak som “kan komme i konflikt med det samiske” står som udokumenterte påstander. Her ser Seppola spøkelser på høylys dag. Jeg tror ikke at fortsatt utvikling av kvensk identitet, språk og kultur er tjent med å så splid mellom det kvenske og det samiske. Samtidig tror jeg at mange samfunn i nord ikke blir hele samfunn uten at den kvenske dimensjonen blir ivaretatt.