Åpning av Iagori - Den internasjonale sigøynerfestivalen 2008

Kjære alle sammen!

Tusen, tusen takk til Iagori og til Raya for invitasjonen til å åpne årets Iagori festival, som er den 10. internasjonale sigøynerfestivalen i Norge. Det har jeg gledet meg veldig til. Mine folk i departementet har sagt at jeg kan glede meg til en fantastisk festivalopplevelse, og at denne sigøynerfestivalen på alle vis er en minst like fargerik begivenhet som de samiske festivalene jeg har gleden av å delta på.

Offisielt bruker myndighetene betegnelsen rom eller romfolket, men i denne sammenhengen følger jeg deres egen navnebruk.

Den Internasjonale Sigøynerfestivalen "Iagorí" i Oslo har vært en årlig begivenhet siden 1999. For meg som representerer regjeringen, er det ekstra hyggelig at festivalens 10-årsjubileum faller sammen med mangfoldsåret – som er et markeringsår for kulturelt mangfold i Norge.

Sigøynere er et reisende folk. Det er lite faste gjenstander eller kulturminner som viser sigøynernes historie i Norge. Sigøynerkultur er i liten grad å finne på museum. Derfor er denne festivalen spesielt viktig. Denne festivalen er den viktigste arenaen for å formidle sigøynerkultur i Norge.

Festivalen har som mål å presentere de fremste utøverne innen sigøynermusikk. I tillegg vil festivalen bruke musikk og kultur til å skape en bedre forståelse og kunnskap om sigøynerne. Sigøynerfestivalen har derfor gjennom ti år gjort et uvurderlig arbeid for å fremme sigøynerkultur og -musikk i Norge.

Dere er viktig fordi deres stemme blir hørt gjennom denne festivalen. Dere får formidlet gleden og engasjementet med sigøynerkultur og dere gir oss andre muligheten til å dele dette med dere – og kanskje vekkes nyskjerrigheten til å lære mer om sigøynerne. Det er viktig, sigøynerne er ikke de som får mest oppmerksomhet i media eller i offentligheten forøvrig.

Som same føler jeg et fellesskap med sigøynerne. Vi har ulik historie, men vi har mange felles erfaringer med det å være minoritet i Norge. Jeg har lyst å dele med dere et dikt av en av våre aller største samiske kunstnerne. Det er Aillohaš, eller Nils Aslak Valkeapää¨. Diktet er fra hans bok ”Solen min far” hvor han som multikunstner tar for seg samenes historie og utvikling. Det lyder slik:

”Og når alt er forbi høres ingenting.
Ingenting.
Og det høres.”

Som alltid har Sigøynerfestivalen satt sammen et veldig spennende program, med mange dyktige og anerkjente artister. Jeg har merket meg festivalens internasjonale profil, med artister fra syv ulike land i Europa.

Jeg vet at det ligger mye idealisme og hardt arbeid bak denne festivalen. Jeg vil derfor rette en stor takk til initiativtaker Raya Bielenberg og til alle andre frivillige som har gjort denne festivalen mulig. Det står stor respekt av deres arbeid!
Jeg ønsker dere derfor lykke til, både med denne festivalen, og det videre arbeidet med formidling av sigøynerkultur.

Med disse ord erklærer jeg herved festivalen for åpnet!