Behovet for asylinnstramming

Innlegg av Dag Terje Andersen, arbeids- og inkluderingsminister, sendt lokal- og regionalaviser, 15. september 2008

Er det behov for regjeringens innstramminger i asylpolitikken? Bør ikke et rikt land som Norge mulighet til å ta seg av de som flykter fra forfølgelse? Svaret er ja, på begge spørsmålene.  Problemet er ikke de som kommer hit og får opphold. Problemet er de som ikke får bli.

Mange kommer til Norge som asylsøkere uten å ha behov for beskyttelse, og andelen er økende. Mens fire av ti asylsøkere fikk avslag av UDI i fjor, gjelder det nå seks av ti.

Å begrense antallet søkere uten beskyttelsesbehov er viktig av tre grunner. For det første av hensyn til søkerne selv. Det er tragisk å se hvordan mange asylsøkere ender opp med å returnere til hjemlandet med mindre enn de hadde da de reiste. For det andre for å sikre en effektiv saksbehandling, slik at de som skal være her kan komme raskt i gang med livet sitt i Norge. For det tredje mener jeg et høyt antall søkere uten beskyttelsesbehov kan undergrave asylinstituttet, fordi de bidrar til å så tvil om flyktningers reelle beskyttelsesbehov.

Til grunn for regjeringens asylpolitikk ligger de forpliktelser vi har påtatt oss gjennom tilslutning til FNs flyktningkonvensjon. For ordens skyld vil jeg derfor presisere at de to tiltakene som har vært mest omdiskutert, regelen om midlertidig opphold for 16-18 åringer og krav om fire års arbeid eller studier for å få familien til Norge, ikke omfatter flyktninger.

Å sørge for at flere mennesker ser muligheter til å skape seg et liv i eget hjemland er en av vår tids største utfordringer. Men asylpolitikken er ikke svaret på verdens fattigdomsproblemer. Tvert i mot mener jeg et slikt utgangspunkt bidrar til å undergrave asylinstituttet.