En ertehistorie

Av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen,  publisert på NA24 18. juli 2008.

I dag skal det handle om erter og penger. Grunnen er at jeg har vært på besøk hos Morten Johansen på Nøtterøy. Akkurat nå er åkeren hans full av høstemodne sukkererter. Få ting smaker bedre enn sprø sukkererter plukka rett fra åkeren.

Erter krever mye arbeid. Hos Morten Johansen jobber det i sommer 48 latviere. Alle har  arbeidskontrakt, lønn og arbeidstid som loven krever. De har bolig med dusj og internett-tilgang og en kokk som lager mat.

Aldri har det jobbet så mange utlendinger i Norge som akkurat nå. For første gang har vi passert 100.000 arbeidstillatelser. Hver og en er hjertelig velkommen. De gir et viktig bidrag til norsk økonomi. Arbeidsinnvandring har gitt oss nødvendig arbeidskraft i oppgangstidene og bidratt til å forlenge høykonjunkturen.

Alle som jobber i Norge, skal ha norske arbeidsbetingelser. Det skjer ikke alltid. Sosial dumping er uakseptabelt i forhold til de som kommer og gjør en jobb. Men det har også alvorlige konsekvenser for norsk arbeids- og næringsliv. Sosial dumping undergraver næringsvirksomheten til alle arbeidsgivere og bedrifter som driver seriøst.

I sin ytterste konsekvens er sosial dumping også en trussel mot vår samfunnsmodell.  Velferdsstaten er tuftet på et attraktivt arbeidsmarked med anstendige lønninger og regulerte forhold. Det sikrer den enkeltes levestandard, men også finansieringen av velferdsstaten. Det er arbeidet vi lever av.

Derfor er regjeringa så opptatt av å bekjempe sosial dumping. De siste årene har vi satt i gang en rekke tiltak, blant annet har vi styrket Arbeidstilsynet. Til høsten kommer en ny handlingsplan med nye tiltak.

Det har ikke alltid vært solskinn på Nøtterøy. Sommeren for fem år siden kunne media avsløre uverdige bo- og arbeidsforhold på gården til Johansen. Arbeidstilsynet ble koblet inn. Siden har de vært en hyppig gjest hos Johansen. Det har gitt resultater. Ved siste kontroll nå i juli var alt i orden.

Johansen tjener fortsatt penger på ertene sine. Å sørge for ordna forhold for arbeidstokken har ikke tatt knekken på gårdsdrifta. Johansen er tvert i mot bevis på at de som ikke klarer å betale norske lønninger i Norge driver butikken for dårlig. Eller som han selv sier det: ” Vi har kanskje Norges største sukkerertproduksjon. Det hadde vi aldri fått til om vi ikke hadde stelt med hjelperne våre, for det er de som gjør jobben sammen med oss”.

Ha en god sommer, og spis erter med god samvittighet!