Felles dugnad for flyktninger

Av styreleder Halvdan Skard, KS og arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen, publisert i Stavanger Aftenblad, 30. juni 2008

I år er kommunene bedt om å bosette flere flyktninger enn på mange år. Og vi forventer at behovet vil være enda større neste år. Vil vi få det til?

Den første somalieren kom til Vinje kommune på slutten av 1980-tallet. Siden har det blitt mange. I dag utgjør somalierne omtrent fem prosent av kommunens innbyggere. Alle har jobb eller skoleplass, blant annet fordi en våken flyktningkonsulent forsto at somalierne måtte ha sertifikat. Ingen klarer seg i Øvre Telemark uten bil.

Mange kommuner jobber godt. Noe av det som kjennetegner de som lykkes er godt samarbeid med næringsliv og lokalsamfunn og evne til å finne praktiske løsninger i fellesskap.

Flyktninger utgjør en liten del av innvandringen til Norge. Vi har langt flere arbeidsinnvandrere. Folketallet økte med 56.000 i 2007, under 10 prosent av disse var flyktninger. Det er mennesker med et behov for beskyttelse som skal skape seg et nytt liv i kommunene. Asylsøkere som får avslag blir ikke bosatt.

Norge er gjennom internasjonale avtaler og egen lovgivning forpliktet til å ta imot flyktninger. Dagens bosettingsordning er basert på frivillighet. Slik vil vi fortsatt det skal være. Det er ingen god løsning å tvinge flyktninger på kommunene, men vi er samtidig avhengig av at alle tar sin del av ansvaret. Når noen sier nei, må andre stille opp.

Det er viktig at kommunene forbereder seg på denne oppgaven, slik at flyktninger raskt kommer i gang med livet sitt i Norge. Alle trenger en kommune å bo i. Lange opphold i mottak er uheldig både for den enkelte flyktning og for kommunenes arbeid med integrering. For alle parter er det bedre at flyktninger får bo i et nærmiljø og ta ansvar for eget liv, enn at de blir boende i mottak.

Å ta imot flyktninger er et stort ansvar. De nye innbyggerne trenger et sted å bo, en jobb som gjør at de kan forsørge seg selv og en tilhørighet i lokalsamfunnet. Det forutsetter en ekstra innsats av nabolag, frivillige organisasjoner, skolen, helseapparatet og mange andre. Og alt går ikke knirkefritt. Selv i kommuner som har lykkes godt med bosetting, har det ikke skjedd uten konflikter underveis.

Staten har et ansvar for å gi kommunene gode rammevilkår. Kommunene mottar blant annet et integreringstilskudd for å bosette flyktninger. Regjeringen vil gjøre sitt for å øke bosettingstakten i kommunene, og har nylig foreslått å øke tilskuddet til kommunene med 50 millioner kroner. Da vil tilskuddet bli 515.000 kroner for hver voksen person som bosettes.

I Haugesund bruker de integreringstilskuddet blant annet til å kvalifisere arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren. Etter gjennomført helsefaglig utdanning, språk- og arbeidspraksis er flyktningene klare for jobb i kommunen. Der er behovet stort for flere ansatte.

I en tid der arbeidskraft er mangelvare representerer flyktningene en mulighet til å få flere hender i arbeid. De kommunene som lykkes i arbeidet med integrering av flyktninger, får nye innbyggere som bidrar positivt til utvikling og vekst.

Vi trenger kommuner og lokalsamfunn som åpner døra for de som søker ly fra krig og forfølgelse. Å oppfylle våre menneskerettslige forpliktelser er ikke bare et politisk ansvar, det er en oppgave for hele befolkningen.  Vi står overfor en stor utfordring. Den krever at alle tar sin del av ansvaret til beste for fellesskapet.