Hilsen til jubileumslandsmøtet for Norske Samers Riksforbund

Kjære landsmøte, delegater, møteleder og andre deltagere og gjester!

Aller først vil jeg takke for invitasjonen til NSRs landsmøte som avholdes her i Kautokeino! Det er med stor ydmykhet at jeg, som representant for den norske regjeringen, hilser og gratulerer det 40. landsmøtet til den største samiske hovedorganisasjonen. Samtidig må jeg medgi er det en spesiell følelse for meg å igjen stå på NSRs talerstol.

NSR har fra første dag vært en drivkraft for utviklingen av samepolitikken og samisk språk- og kulturarbeid. Det samme gjelder for rettighetsarbeidet og alle andre områder av samepolitikken. NSRs politikk og det arbeidet NSRs tillitsvalgte har utført, har hatt særdeles stor betydning for den nasjonale samepolitikken, for nordisk samepolitikk og for internasjonal urfolkspolitikk.

Førti år er en anseelig alder for en samisk organisasjon. Vi har sett store samepolitiske endringer de førti årene NSR har virket. Synet på samer, samisk kultur og samiske rettigheter har endret seg radikalt. Myndighetenes fornorskningspolitikk er erstattet av en aktiv samepolitikk hjemlet i grunnloven. Samene i Norge har sitt eget Sameting, som også velger representanter til Samisk parlamentarisk råd. Mange samepolitiske krav har funnet sine løsninger.

Likevel er mange av de vedtak NSR gjorde i sine første år forbausende aktuelle også i dag. Fiskeripolitikken og retten til opplæring i samisk er eksempler på dette. Samtidig har nye utfordringer kommet til, som krever nye løsninger. Her kan nevnes datateknologi og global oppvarming.

Det er derfor fortsatt behov for den kraft, den kløkt og den utålmodighet som NSR representerer i samepolitikken. Samtidig er det en utfordring for NSR at også andre organisasjoner og partier deltar i samepolitikken. Selv om samepolitikken har utviklet seg positivt i lang tid, tror jeg det er viktig å reflektere over at det ikke er noen naturlov at dette fortsetter.

Kanskje er det slik at de grunnleggende samepolitiske spørsmålene ikke finner sin løsning en gang for alle, men at hver ny generasjon må finne løsninger på de ulike deler av samlivet mellom majoritet og minoritet på et felles territorium. Det er et ansvar for både majoritet og minoritet.

En av de største samepolitiske utfordringene i dag, både for regjeringen, for Sametinget, for organisasjonene og for den enkelte same, er å beholde et sterkt og levedyktig samisk språk. Vi har gjennom de siste tiårene fått på plass lovverk og rettigheter både hva gjelder opplæring og samisk i forvaltningen. Mange samiske språksentra er etablert. Det vi imidlertid ser, er at samisk er på tilbakegang som hverdagsspråk i de fleste samiske samfunn. Vi har store problemer med rekruttering av personell med samisk språkkompetanse til ulike deler av offentlig og privat sektor. Uten slik kompetanse vil det ikke være mulig å gjennomføre viktige deler av den samepolitikken denne regjeringen står for, slik denne er presentert i St.meld.nr 28 (2007-2008) Samepolitikken. Dette er en utvikling vi i fellesskap må snu.

Regjeringen ønsker å ta tak i disse utfordringene gjennom arbeidet med en handlingsplan for samisk språk. Handlingsplanen skal legge grunnen for en langsiktig og målrettet språkpolitikk, som skal resultere i at flere kan og vil bruke samisk som hverdagsspråk og at flere skal få gode offentlige tjenester på sitt eget språk. I dette arbeidet er regjeringen avhengig av et godt samarbeid med Sametinget og med de samiske organisasjonene. Jeg er trygg på at NSR fortsatt vil bidra konstruktivt i dette viktige arbeidet!

Jeg ønsker landsmøtet lykke til med de mange og store sakene som skal behandles!