Hilsningstale til den 19. samekonferansen i Rovaniemi

Kjære sametingspresidenter, delegater og alle andre deltakere.

La meg først takke for invitasjonen til Sami cultural heritage week. Det er en stor glede for meg å være tilstede som gjest her på den 19. samekonferansen som representant for den norske regjeringen.

Samerådet og samekonferansen har spilt en stor rolle i den samepolitiske utviklingen etter 2. verdenskrig og har i dag stor betydning for samisk organisasjonsliv og for same- og urfolkspolitikk både nasjonalt i de enkelte stater der samene bor, på nordisk nivå og internasjonalt. Samerådet har sammen med urfolksorganisasjoner fra andre deler av verden spilt en viktig rolle i utarbeidelsen av internasjonale rettsstandarder for urfolk.

Selv om også sametingene i Finland, Norge og Sverige har utviklet et viktig parlamentarisk samarbeid gjennom Samisk parlamentarisk råd, så er det også viktig at det eksisterer et overbyggende samisk samarbeid i regi av det sivile samfunn.

Regjeringen la 30. mai 2008 frem St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken. Her presenterer vi regjeringens strategier for å bevare og utvikle samisk kultur i vid forstand. Regjeringen legger vekt på ”hverdagspolitikken”, at velferdsstatens grunnleggende tjenester i større grad enn i dag skal være tilgjengelig for brukere med samisk språk- og kulturbakgrunn. Regjeringen arbeider nå, i samarbeid med Sametinget, med en handlingsplan for samisk språk. Målet er å få flere samiske språkbrukere. Vi vil se på helheten av tiltak og tilbud på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Vi vil vurdere hva som kan gjøres på kort sikt og hvilke tiltak som er nødvendig å gjennomføre på lang sikt. Vi vil særlig legge vekt på en innsats for de små samiske språkene, som i Norge er østsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det er også svært viktig med et grenseoverskridende perspektiv.

Situasjonen for samisk språk i Norge er ulik i ulike områder. Det finnes områder med et samisk tilbud i barnehage, grunnskole, videregående skole og innenfor høyere utdanning. I andre deler av landet er arbeidet med revitalisering og utvikling av samisk språk og kultur en daglig utfordring. I Norge er det under 1000 samiske barn som har plass i samisk barnehage, ca. 2500 elever har undervisning i samisk i grunnskolen og ca. 500 elever har samisk som fag i videregående opplæring. Trolig er avgangen av samiske språkbærere større enn tilveksten. Dette er ikke kulturelt bærekraftig og representerer en av de største truslene mot vår felles kulturarv. Heldigvis vet vi at en aktiv offentlig politikk kan snu denne utviklingen.

Språket rommer kulturarv og tradisjonell kunnskap. Den kunnskapen som ligger i samiske språk og samiske tradisjoner er en del av samenes kollektive arv og hukommelse. Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med kartlegging, dokumentasjon og videreføring av tradisjonell samisk kunnskap og har satt av midler til et større prosjekt – Árbediehtu – i regi av Samisk høgskole.
 
Regjeringen har i samråd med Sametinget etablert et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner som også omfatter samisk reiselivsutvikling. Både Sametinget og regjeringen har satt fokus på behovet for å få det samiske perspektivet på plass ved utviklingen av reiselivet. Regjeringen legger spesielt vekt på ekthet og troverdighet når samisk kultur inngår i reiselivssatsing. Vår politikk har sitt fundament i Regjeringens reiselivsstrategi – ”Verdifulle opplevelser”.

På den samiske parlamentarikerkonferansen i går hørte vi professor James Anya, som er FNs spesialrapportør for urfolk. Han pekte på at arbeidet med Nordisk samekonvensjon er svært viktig, sett i relasjon til situasjonen for verdens urfolk. Om noen uker avholdes det årlige møtet mellom sameministrene og sametingspresidentene. Jeg håper dette møtet kan bringe arbeidet med Nordisk samekonvensjon fremover.

Jeg ser frem til å høre samekonferansens drøftinger og jeg ønsker dere lykke til med den videre konferansen!