Konferanse om regional utviking og samisk entreprenørskap

Sametingets visepresident, fylkesordfører, fylkesrådsleder, kjære konferansedeltakere!

Først vil jeg takke for invitasjonen til denne konferansen om regional utvikling og samisk entreprenørskap. Jeg er glad for at Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune setter dette viktige temaet på dagsorden.

Det er neppe tilfeldig at det er i Nordland dette temaet tas opp i en større sammenheng. ”Entreprenørskapsprisen” 2008 ble delt ut den 29. april i år av Statssekretær Annelene Svingen i Nærings- og handelsdepartementet, under historiens første kommunale skoleting, arrangert av KS. Dette var første gangen at denne prisen ble delt ut. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Nordland Fylkeskommune med prisen!

Dere i Nordland har gjort et betydelig arbeid for å sette entreprenørskap på dagsorden. Prisutdelingen markerer bl.a. at Nordland er det fylket i Norge som har flest registrerte elevbedrifter. Dere har arbeidet med en sektorovergripende og helhetlig satsing på entreprenørskap i utdanningen som inkluderer alt fra barnehage til høgskole. Entreprenørskap er nå på dagsorden i alle kommuner i fylket, og det har generert aktivitet på den enkelte skole og høgskole, også innen forskning og lærerutdanning. Jeg må si jeg er imponert over alt det som dere har fått til i Nordland.

Kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere er svært sentrale aktører når det gjelder å innføre entreprenørskap i utdanningene. Fylkeskommunen bidrar aktivt til å øke samarbeidet mellom lokalt næringsliv og utdanningssektoren ved et nært og systematisk samarbeid med NHO og Ungt Entreprenørskap i fylket. Fylkeskommunen har også etablert et samarbeid med bl.a. Russland hvor utdanningsinstitusjoner i 7 kommuner i fylket deler sin erfaring og kompetanse om entreprenørskap i utdanningen med lærere og elever. De bidrar også til gjennomføring av en ”Internasjonal Trade Fair for ungdomsbedrifter” som dere skal arrangere i fylket i samarbeid med Ungt Entreprenørskap.

Det er klart at en slik satsing krever stor innsats fra mange personer og et godt samarbeidsklima på mange nivåer, og jeg ser at denne konferansen vil kunne gi ytterligere incitamenter til arbeidet med entreprenørskap i utdanningen og i utviklingen av samiske bedrifter og lokalsamfunn. Jeg tror det er grunnleggende viktig at entreprenørskap er en sentral del av tenkingen rundt utvikling i samiske områder og i samiske lokalsamfunn.

Et av Regjeringens mål er å utvikle en aktiv og målrettet nærings-, distrikts- og velferdspolitikk som skal bidra til å sikre arbeidsplasser og velferd der folk bor. Et av de viktigste midlene for å sikre bosetting og utvikling i lokalsamfunnene, er å stimulere til entreprenørskap. Satsing på entreprenørskap vil bidra til mer verdiskaping, trygge og gode arbeidsplasser, mer likestilling og grunnlag for bosetting i alle deler av landet. Særlig viktig er det å få kvinner og ungdom til å starte opp eller videreutvikle egne bedrifter.
Stiftelsen Ungt Entreprenørskap, som har et bredt samarbeid med utdanningssystemet og næringslivet, bidrar til å gi elever og studenter kompetanse og erfaring i å etablere egne bedrifter.

I regjeringens strategiplan: Se mulighetene og gjør noe med dem! – strategi for entreprenørskap i utdanningen (2004-2008) står det (sitat):
”Den menneskelige kapital i form av kompetanse og arbeidskraft utgjør hoveddelen av Norges nasjonalformue. Det er dagens elever og studenter som skal skape verdier og framtidens arbeidsplasser, arbeidsplasser som igjen skal legge til rette for videreføring og utvikling av velferd og velstand i vårt demokrati.” 
Et av formålene med strategiplan for entreprenørskap i utdanningen har vært å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi. En målrettet og bevisst satsning på entreprenørskap i utdanningssystemet vil etter regjeringens syn bidra til å utvikle en kultur for nyskapning og omstilling. Det vil også skape arbeid, utdannings- og karrieremuligheter for de unge, og dermed levende lokalsamfunn.  

Som statssekretær med ansvar for samiske saker, er jeg spesielt glad for det arbeidet dere her i Nordland (i oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen) gjør for å skape et nettverk for samisk entreprenørskap, som jeg forstår er en av målsetningene med denne konferansen. Jeg tror at et nettverk som omfatter både institusjoner som jobber med entreprenørskap, og aktuelle samiske institusjoner, vil være svært viktig for styrke arbeidet med entreprenørskap i samisk sammenheng. Jeg tror veiledningsteamet for samisk entreprenørskap vil kunne spille en viktig rolle. Veiledningsteamet skal bistå for oppretting av bedrifter både i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, universitet og høgskole og voksenbedrift. På listen over deltakende institusjoner savner jeg kanskje en representant fra Sametinget, men et sted må man begynne.

På denne konferansen får vi eksempler på de utviklingsmulighetene som ligger i en satsing på entreprenørskap i samisk sammenheng. Jeg ser dette som begynnelsen på en bredere implementering av entreprenørskap i opplæringen, som også trekker inn og bygger på den samiske dimensjonen innenfor entreprenørskap og som kanskje styrker tenkingen rundt hva samisk entreprenørskap er og hvordan det bør utvikles.

Jeg ser at der er ganske parallelle tanker og ideer bak det verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv i samiske strøk, som Regjeringen har tatt initiativ til, og som Sametinget har utviklet videre. Regjeringens ambisjon har vært at verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner skal bidra til å fremme levedyktige virksomheter, og medvirke til en bærekraftig utvikling i samiske samfunn.

Regjeringen har hatt et godt samarbeid med Sametinget i den første fasen med planleggingen av programmet. Verdiskapingsprogrammet er fra 2008 overført Sametinget, som har utviklet et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og turisme.      

Gjennom programmet ønsker man bl.a. å utvikle opplæring spesielt tilrettelagt for etablerere i samiske strøk. Vi har også diskutert betydningen av egne program for å stimulere til innovasjon og produktutvikling med basis i samisk kultur, og egne bransjekurs spesielt for kvinnelige næringsutøvere, som virkemidler i dette programmet. Dette har vært sett som viktige virkemidler både av Regjeringen og Sametinget.

Småskala-turisme har mange muligheter som ledd i næringskombinasjon, for folk som er tilknyttet primærnæringene. Jeg forstår det slik at Verdiskapingsprogrammet vil fokusere på tiltak som gir incitamenter til videreutvikling av samisk design, og som initierer merkevarebygging knyttet til produkter med basis i primærnæringene, slik at de også kan inngå som komponenter i småskalaturisme. Her finnes mange muligheter i samiske områder.

I denne sammenheng er det naturlig å nevne en bedrift som Liddno Adventures i Tysfjord, som driver med opplevelsesturisme, blant annet fjellguiding, som et eksempel. Dette er en virksomhet som kan ha stor nytte av det nettverket som nå startes opp her i Nordland, og som er i pakt med de ambisjoner som ligger i Regjeringens satsing på Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner.

Jeg vet også at dere i Tysfjord har ønsker om en større satsing på reiseliv, og å utvikle denne med en basis i lokale tradisjoner og kunnskap. Etter min oppfatning så er dette veien å gå. Vi må få med oss det vi har av lokalt særpreg, og satse på en kombinasjon av natur og kultur når satsinger skal utvikles, og samiske områder skal presenteres i turismesammenheng.

Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen lanserte ”Verdifulle opplevelser. Regjeringens nasjonale reiselivsstrategi” den 18. desember i fjor. Her går det fram at Regjeringen ser det som viktig å utvikle en reiselivsnæring basert på natur og samisk kultur i samiske områder, der samene selv legger premissene for presentasjon og formidling av samisk kultur. En målrettet innsats for å utvikle samisk reiseliv på en bærekraftig måte vil kunne gi et betydelig bidrag til verdiskaping i de samiske områdene. Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv i samiske strøk, gir nettopp muligheter for å utvikle samisk reiseliv i kombinasjon med andre næringer. Ønsket er at Sametinget kan ha en sentral rolle sammen med fylkeskommunene, Innovasjon Norge, destinasjonsselskapene og reiselivsaktører i forhold til å skape arenaer for utvikling av samisk reiseliv. Her er mulighetene mange, og – ikke minst – behovet stort – for entreprenørskap med basis i lokalsamfunn og samisk kultur. Regjeringens reiselivsstrategi slår fast at samisk reiseliv er avhengig av samarbeid med øvrige deler av reiselivet, og at hensynet til identitet og ekthet ved utøvelse og markedsføring må veie tungt. Jeg håper at Sametinget kan ha en sentral rolle sammen med næringen og det øvrige virkemiddelapparat i forhold til å skape arenaer for utvikling av samisk reiseliv i samiske områder i hele landet.

Som ledd i sin satsing på kvinnelig entreprenørskap la Regjeringen 11. februar i år fram ”Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner”. Planen legger til rette for mer entreprenørskap blant kvinner gjennom å styrke vilkårene til kvinner for å etablere og utvikle virksomhet og skape vekstbedrifter. Bakgrunnen for planen er at kvinner er underrepresentert blant entreprenører i Norge. Kvinner har høy yrkesdeltakelse, de utgjør tre av fem studenter ved universitetet, men har hittil hatt en liten rolle som entreprenører. Handlingsplanen har som mål at flere kvinner skal bli entreprenører, og at minst 40 prosent av nye entreprenører innen fem år skal være kvinner. Regjeringen mener at en utnytting av kvinners gründerkompetanse vil gi økt mangfold blant entreprenørene, og bidra til større verdiskaping i næringslivet. Dette er viktig når vi nå ser på entreprenørskap, også i samisk sammenheng.

Ifølge handlingsplanen skal det statlige virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Norges forskingsråd og SIVA) prioritere kvinner som målgruppe, og aktivt arbeider for å øke andelen kvinner i alle program og tjenester. Kommunal- og regionaldepartementet oppretter en ny finansieringsordning fra 2008 som skal gi støtte til nyetablerte vekstbedrifter, med mål om at ca. 40 % av midlene skal gå til vekstbedrifter som har kvinnelige eiere. Innovasjon Norge har en særskilt kvinnesatsing, og det er en ny kvinnesatsing i inkubatorprogrammet til SIVA. Dessuten vil Regjeringen også gi rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 prosent dekning inntil 6 G for selvstendig næringsdrivende. Et viktig likestillingstiltak er å sikre at selvstendig næringsdrivende får full foreldrepengerett, slik at både mødre og fedre kan kombinere jobb og omsorg for barn, slik at etablerere kan få tryggere vilkår i framtida. Handlingsplanen inneholder også tiltak for ungdom, bla en ny mentorordning for unge etablerere. 

Satsingen på entreprenørskap blant kvinner er ikke minst viktig i et distrikts- og regionalpolitisk perspektiv og det er viktig i et samisk perspektiv. Det er et mål med planen å legge til rette for mer verdiskaping i distriktene. For denne regjeringen er det grunnleggende at retten og muligheten til å leve sitt liv og realisere seg selv, skal være uavhengig av kjønn og bosted. Like muligheter til valg av arbeid og bosted er avgjørende for bosetting og verdiskaping i hele landet.
Vi har allerede sett at andelen kvinner blant entreprenører i Norge øker. Det går fram av en rapport utarbeidet av et prosjekt kalt GEM (Global Entrepreneurship Monitor, som er et internasjonalt forskningsprosjekt som kartlegger blant annet nasjonale forskjeller i og rammebetingelsene for å starte ny næringsvirksomhet). Handelshøgskolen i Bodø og Kunnskapsparken i Bodø er ansvarlige for den norske utgaven av rapporten. Rapporten viser at fra 2005 til 2007 har andelen kvinner blant personer som er involvert i tidligfase entreprenøriell aktivitet gått opp fra 24 prosent, til 32 og i fjor til 33 prosent. Vi har fortsatt mål om at kvinner får en større rolle som entreprenører og i næringslivet. Denne undersøkelsen viser også at mer enn 5 prosent av befolkningen enten alene eller sammen med andre har forsøkt eller forsøker å starte en frivillig organisasjon de siste 3,5 årene. Det er dette vi nå kaller sosialt entreprenørskap.

GEM-rapporten viser også at Norge skiller seg positivt ut med hensyn til entreprenørskap i utdanningen. Studier viser at 16,6 prosent av elevene og 22 prosent av studentene som har deltatt i Ungt Entreprenørskaps bedrifts¬konsepter, starter egen bedrift senere. Tilsvarende tall for befolkningen ellers var 7,5 prosent. Det viser seg at over halv¬parten av daglige ledere og styreledere i ungdoms- og elevbedriftene er kvinner. Derfor vil Regjeringen fortsette arbeidet med å satse på entreprenørskap i utdanningen.

Satsingen på entreprenørskap er ikke ny og satsingene har stort sett vært generelt utformet, uten noen særskilte samiske vinklinger eller føringer fra nasjonale myndigheters side. Dette er i tråd med politikken for denne regjeringen og for så vidt tidligere regjeringer, om at samiske hensyn som hovedregel skal integreres i de generelle systemer og satsinger fra myndighetenes side. Dette har også bred tverrpolitisk støtte i Stortinget. Dette betyr ikke at det samiske perspektivet i entreprenørskapssatsing og regional utvikling ikke er viktig. Tvert imot.

Det er grunn til å minne om at flere ulike tiltak og programmer er satt i verk fra myndighetenes side for å styrke næringsliv, sysselsetning og entreprenørskap i samisk sammenheng. Samisk utviklingsfond har kanskje vært den viktigste satsingen. Jeg har nevnt verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner som er den nyeste satsingen. Nevnes må også Reindriftens utviklingsfond og Verdiskapsprogrammet for reindrift, samt Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark.

Jeg tror utfordringen er å få til gode koplinger mellom de ulike virkemiddelordningene, at virkemiddelaktørene generelt og spesielt i nord, tilegner seg kunnskap og kompetanse om de utfordringene som gjør seg gjeldende med hensyn til entreprenørskap og regional utvikling i samisk sammenheng. Det betyr også at det må være et nært og tett samarbeid med samiske miljø, særlig med Sametinget. I forhold til Sametinget og fylkeskommunene tror jeg de samarbeidsavtalene som er inngått gir et godt rammeverk for å få til et godt samarbeid rundt entreprenørskapssatsingen. Det er opp til partene å utforme innretningen på samarbeidsavtalene.

Det er avgjørende at de særlige samiske hensyn som er nødvendig å ta i entreprenørskapssatsingen skjer på lokalt og regionalt nivå. Ut fra et slikt perspektiv er dere i Nordland nå forbilder for andre samiske områder, ved at den samiske dimensjonen i entreprenørskap nå settes eksplisitt på dagsorden. Det er på det lokale og regionale nivå kunnskapen om de lokale og regionale variasjoner, forutsetninger og utfordringer er størst. Denne kunnskapen og nærheten, sammen med et samarbeid med samiske miljø, gir også muligheten til en resultatrettet satsing på den samiske dimensjonen innenfor entreprenørskap og regional utvikling. Det arbeidet dere gjør vil også vise om det eventuelt er særskilte samiske behov som ikke kan løses innen de generelle satsingene eller gjennom de ordninger som Sametinget har hånd om. En slik dimensjon kan være det internasjonale aspekt knyttet til samisk – eller urfolks – entreprenørskap, slik det er belyst på denne konferansen gjennom innlegg fra Young Entrepreneurs in Barents og Árran lulesamisk senter.

Som avslutning vil jeg si takk for at dere legge dere i startgropa og arbeider med denne satsingen på entreprenørskap i lokalt/regionalt og samisk perspektiv. Jeg ønsker dere lykke til med arbeidet videre, og med den videre gjennomføringen av denne konferansen.
Takk for oppmerksomheten!