Pilotprosjekt Pakistan

Innlegg av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i Dagbladet 13. juni 2008  

INNVANDRING OG BISTAND: Innvandrere og deres etterkommere har verdifull kunnskap som vi må bli flinkere til å utnytte i vårt arbeid for utvikling i fattige land. Et felles prosjekt rettet mot Pakistan er første skritt.

Utenriksdepartementet starter nå sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet «Pilotprosjekt Pakistan». Gjennom prosjektet vil regjeringen gi én krone til bistandsprosjekter i Pakistan for hver krone innvandrerorganisasjonene samler inn. Organisasjonene inviteres til å søke om støtte fra Norad til ulike prosjekter.

Personer med innvandrerbakgrunn har verdifull kunnskap om blant annet språk og kultur som er svært relevant for norsk utviklingssamarbeid. Vi ønsker å styrke samarbeidet mellom myndighetene og innvandrermiljøer i Norge. Prosjektet vil kunne gi oss viktige erfaringer om en ny modell for slikt samarbeid. Planen er på sikt å åpne for organisasjoner og miljøer med tilknytning til andre utviklingsland. Vi ønsker også å styrke kompetansen i aktuelle organisasjoner når det gjelder bistandsarbeid, slik at disse kan stille sterkere i konkurransen om bistandspengene.

Det er et stort engasjement blant innvandrere og deres etterkommere for å bidra til utvikling i fattige land. Mange jobber hardt for å kunne sende penger til familie og slekt i land som de selv eller foreldrene kommer fra. I mange land er det store forskjeller i lokalsamfunnene mellom de familiene som mottar private pengeoverføringer fra slektninger i utlandet, og de som ikke har denne inntektskilden. Mens noen familier takket være private pengeoverføringer kan betale barnas skoleutgifter og legebesøk, kjøpe mat, klær og skaffe seg bedre bolig, får andre ingen del i disse godene. «Pilotprosjekt Pakistan» og andre tiltak som nå gjennomføres skal gi personer med innvandrerbakgrunn anledning til å bidra til tiltak som kommer hele lokalsamfunnet til gode.

I hele verden utgjør private pengeoverføringer fra rundt 200 millioner migranter minst 300 milliarder dollar. Det er tre ganger så mye som all internasjonal bistand til sammen, altså et viktig bidrag til kampen mot fattigdom. Også fra Norge sender personer med innvandrerbakgrunn hvert år flere hundre millioner kroner til opprinnelseslandet. En Prio-rapport viser at store summer blir liggende igjen hos betalingsformidlerne. Det er uakseptabelt at det tas opp til 20 prosent i gebyr for å sende penger til familien. Rimeligere og enklere pengeoverføringer til opprinnelsesland er en prioritert oppgave for regjeringen. Billigere og mer effektive overføringer gjennom lovlige kanaler vil samtidig redusere bruken av uformelle og ulovlige former for pengeoverføringer, som for eksempel hawala-systemet.

Både Utenriksdepartementet , Norad og store frivillige organisasjoner har vært for lite åpne for den kunnskapen innvandrere og deres etterkommere har om kultur, språk, historie og religion. Dette er kompetanse som må benyttes langt mer enn i dag. Til det trenger vi møteplasser for dialog, og vi trenger felles prosjekter.