Samisk innflytelse

Av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, publisert  i Sagat 2. februar 2008.

Den siste tiden har det i Finnmarkspressen vært satt søkelys på konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget. Jeg vil gjerne klargjøre hva som er bakgrunnen for konsultasjonsavtalen og innholdet i denne.

Siden Sametinget ble etablert i 1989 har det blitt utviklet et stadig tettere samarbeid med de sentrale myndighetene. Konsultasjonsavtalen som ble vedtatt i 2005 formaliserer dette samarbeidet. Avtalen følger opp Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som tydelig slår fast urfolks rett til å bli konsultert.

Begrunnelsen for å gi samene særlige rettigheter er både politisk og moralsk. Politisk i den forstand at det er et stortingsflertall som står bak opprettelsen av Sametinget og konsultasjonsordningen. Det er altså flertallet som har gitt minoriteten dens innflytelse. Gjennom det samme flertallets tilslutning til internasjonale konvensjoner har vi dessuten en folkerettslige og moralsk forpliktelse til å følge opp de rettigheter som følger av disse avtalene.

Stortinget har i ulike saker understreket behovet for at konsultasjonsavtalen effektivt følges opp, og det er bred politisk tilslutning til avtalen. Unntaket er Fremskrittspartiet, som vil legge ned Sametinget. 

Formålet med konsultasjonene er å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser. Sametinget kan også selv ta opp saker. 

Konsultasjonsavtalen gir ikke Sametinget noen vetorett, de formelle beslutningene tas fortsatt av statlige myndigheter og av Stortinget. Men ordningen gir Sametinget innflytelse og mulighet til å bli hørt, noe som også er hensikten. Der det er uenighet mellom Sametinget og statlige myndigheter framgår dette når sakene behandles i regjering og storting.  

Situasjonen er blitt bedre siden opprettelsen av Sametinget, men kunnskapen om samiske forhold trenger fortsatt å styrkes. Etter mitt syn har avtalen gitt statlige myndigheter et bedre beslutningsgrunnlag i saker som berører samiske interesser. Avtalen har bidratt til en forbedret og mer effektiv dialog med Sametinget.

Hvordan konsultasjonene gjennomføres avtales fra sak til sak, i noen saker skjer dette på administrativt nivå, i andre saker på politisk nivå. Det er et poeng at Sametinget involveres tidlig i sakene.  Konsultasjonsavtalen forutsetter stor åpenhet mellom partene. Tanker og ideer skal kunne luftes og prøves ut. Med bakgrunn i arbeidsordningen i regjeringen og departementene er det i konsultasjonsavtalen tatt høyde for at informasjon som utveksles skal kunne unntas offentlighet. Samtidig skal meroffentlighet praktiseres og partenes endelige standpunkter i de enkelte saker skal være offentlige. Stortingsflertallet, igjen med unntak av Fremskrittspartiet, har i behandlingen av forslag til kommende offentlighetslov gitt sin tilslutning til en slik unntaksbestemmelse. 

I de aller fleste saker hvor det blir gjennomført konsultasjoner med Sametinget har andre politiske organer hatt muligheten til å uttrykke sitt syn gjennom ordinære høringsprosesser og gjennom arbeidet i de politiske partiene. Regjeringen, eller de enkelte departementene, har også mulighet til å ha selvstendige møter med for eksempel fylkeskommunene dersom forhold i konsultasjonene med Sametinget skulle tilsi det. Et krav om full åpenhet vil i praksis umuliggjøre nåværende konsultasjonsordning. Det er ikke denne regjeringens politikk. I Soria Moria-erklæringen går regjeringspartiene tvert i mot inn for å styrke Sametingets innflytelse. Dette vil blant annet bli presentert i stortingsmelding om norsk samepolitikk som kommer til våren.