Åpning av utstillingen Nasjonens barn

La meg først og fremst takke for invitasjonen til å åpne utstillingen ”Nasjonens barn”.

Dette er en viktig utstilling som viser noen av de mennesker som ble rammet av den norske taterpolitikken. De som ser portrettene og leser den dokumentasjon som følger utstillingen ser at dette ikke er noen solskinnshistorie. Det er et vitnesbyrd om en av de mørkeste delene av Norges historie.

Utstillingen ”Nasjonens barn” er en utstilling som berører meg, den griper meg og den gir meg en dypere forståelse av hva politikk handler om, og hvilket ansvar vi politikere og myndighetspersoner har. Politikk handler blant annet om enkeltmennesket og hvordan ulike tiltak griper inn i enkeltmenneskets skjebne.

Utstillingen ”Nasjonens barn” lar de minste i blant oss komme til orde om hvordan politikken påvirket dem. Utstillingen gir en stemme til de barn som ble tatt fra sine foreldre og de barn som ble tatt sammen med sine foreldre til Svanviken arbeidskoloni.

Utstillingen ”Nasjonens barn” er også en modig utstilling. Enkeltmennesket viser sitt ansikt og deler sin historie for å fortelle oss, å lære oss og minne oss om den historien vi alle er en del av på en eller annen måte.

Utstillingen ”Latjo Drom” viser den andre siden av romanifolkets kultur. Den viser den rike kulturen og historien. Den viser det gode humøret, de stolte håndverktradisjonene, samholdet, musikken og de gode historiene. ”Latjo Drom” gjenspeiler livskraften og livslysten til taterkulturen. Denne delen av romanikulturen inspirerer og gir håp. Den motiverer meg i mitt arbeid med politikkutvikling ovenfor taterne. Det er håp for fremtiden. Jeg er glad for at utstillingen er en vandrerutstilling, fordi da kan kulturen vises frem til flere deler av landet som ikke er i nærheten av Glomdalsmuseet!

Jeg vil med disse ordene erklære utstillingen for åpnet!