Dødstallene må ned

Kronikk av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen, publisert i VG 30. april 2009.

51 mennesker omkom i arbeidsulykker i fjor, og hvert år skader 80.000 seg på jobb. Innsatsen med å forebygge ulykker må bli bedre og mer systematisk. Regjeringen skjerper nå regelverket og øker kontrollene ute på arbeidsplassene, men ansvaret for å forhindre ulykker ligger hos den enkelte arbeidsgiver.  

I forrige uke ble tidenes største risiko-kontroll på norske arbeidsplasser gjennomført. Et tusentalls små og mellomstore bedrifter ble oppsøkt av myndighetens kontrollører. Bak aksjonen står Statens forurensningstilsyn (SFT), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Arbeidstilsynet, Statens strålevern og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO). I tillegg bidro tilsynspersonell fra fylkesmannen, brannvesenet og lokale elektrisitetstilsyn. Hensikten med aksjonen var å øke bevisstheten og kompetansen om risikoforebyggende arbeid og å sjekke hva bedriftslederne gjør for å kartlegge og redusere risiko i egen virksomhet.

Antallet dødsulykker i arbeidslivet er halvert siden 70-tallet. Årsakene til dette er flere. Tekniske framskritt har gjort arbeidsutstyr sikrere, og mange risikofylte oppgaver har blir overtatt av maskiner. Arbeidsmiljøloven har gjennomgått revisjoner og skjerpelser. Virksomhetene er mer systematiske i sitt HMS-arbeid, og bruk av verneutstyr er mer utbredt.

Den positive utviklingen ser imidlertid ut til å ha stoppet opp på det siste året. I fjor mistet 51 mennesker livet på jobb. Det er det høyeste dødstallet på ni år. Arbeidstilsynet anslår at så mange som 80000 personer skader seg hvert år.

VG har gjennom en artikkelserie nylig satt søkelys på dødsulykker i arbeidslivet. Historiene til etterlatte, kolleger og arbeidsgivere gjør inntrykk, og viser med all tydelighet hvilke enorme menneskelige omkostninger som ligger bak hver og en av disse tragiske hendelsene.

Noen yrker er farligere enn andre. Skog- og landbruk, bygg- og anlegg, transport og industri topper dødsstatistikken. Risikoen varierer, men også bransjenes evne til å forebygge ulykker. Petroleumsvirksomheten opplever lave ulykkestall sett i forhold til hvor risikofylt arbeidet er. Resultatene fra oljesektoren er årsaken til at myndighetene valgte å innføre krav om systematisk HMS-arbeid som metode i hele arbeidslivet fra begynnelsen av 90-tallet. Og det er nettopp denne metoden, systematisk kartlegging og vurdering av risiko som har vært tema for myndighetenes felles landsdekkende aksjon.

Et systematisk HMS-arbeid handler om å bli bedre på å hindre skader og ulykker framfor å måtte bøte på skader som alt har skjedd. Et systematisk HMS-arbeid forutsetter at arbeidsgiver går gjennom alle sider ved virksomheten og har et våkent øye for hva som kan gå galt, og det handler om å innarbeide gode rutiner og vaner. Vi spenner ikke på oss bilbeltet fordi vi regner med å få bruk for det. Slik må også sikkerhetsarbeidet på jobben være.

Risikobildet forandrer seg. De siste årene har vi sett en bekymringsfull økning av ran. Særlig utsatt er de som er på jobb alene, i kiosker og bensinstasjoner eller som bussjåfører. Her trengs andre virkemidler enn vernesko. Regjeringen vil gi Arbeidstilsynet mulighet til å forby alenearbeid i spesielle situasjoner. Det viktigste målet med den nye bestemmelsen er å sikre at arbeidsgiver, sammen med arbeidstakerne, gjør en bedre sikkerhetsvurdering og gjennomfører nødvendige tiltak. Men forbud om alenearbeid vil bare bli aktuelt i situasjoner der partene ikke klarer å bli enige om andre tiltak, og der Arbeidstilsynet mener det er nødvendig ut fra en faglig sikkerhetsvurdering.

To tragiske dødsfall blant kamskjelldykkerne satte et betimelig fokus på denne yrkesgruppas arbeidsforhold. Dykkerne har en risikoutsatt jobb og får samtidig betalt for antall skjell de henter opp. Ulykker som dette er bakgrunnen for at regjeringen nå presiserer at prestasjonslønn ikke må benyttes der det kan gå på sikkerheten løs.

Ni utenlandske arbeidere omkom i fjor. Det høye dødstallet må sees i sammenheng med at mange utlendinger jobber i landbruket og innen bygg- og anlegg, som er de to bransjene med høyest ulykkestall. Men det gir grunn til å være spesielt oppmerksom på arbeidsforholdene for denne gruppa, og viser hvor viktig det er å øke innsatsen mot sosial dumping. Sosial dumping gjelder ikke bare lønn. Også brudd på HMS-reglene er en del av sosial dumping-problemet.

Økokrim ila nylig et selskap en bot på 1,2 millioner kroner for brudd på arbeidsmiljøloven etter en eksplosjonsulykke i mai i fjor. En person omkom i ulykken og en person var i livsfare. Hovedbegrunnelsen for boten til selskapet er at det ikke hadde kartlagt eksplosjonsfaren godt nok.

Arbeidstilsynets gransking av ulykker gir oss verdifull kunnskap om hvorfor det går galt. De fleste ulykker avslører en kjede av årsaker. Ofte kan de spores tilbake til mangelfull ledelse og styring, utilstrekkelig opplæring og liknende organisatoriske forhold.

Ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø ligger hos den enkelte arbeidsgiver. Slik skal og bør det være. Men vi trenger også aktive myndigheter. Vi trenger lover som stiller krav og setter rammer, og vi trenger et effektivt tilsyn som kan kontrollere, informere og motivere. Arbeidstilsynet er blitt styrket med til sammen 88 millioner gjennom denne regjeringsperioden. Bare i år er budsjettet økt med 15 millioner. Økte ressurser gjør det nettopp mulig å gjennomføre slike aksjoner som vi har sett siste uke. 

Finanskrise og økende ledighet gir grunn til ekstra årvåkenhet. Myndighetene må være oppmerksomme på de negative effektene som kan følge i kjølvannet av en nedgangskonjunktur, for eksempel press på lov- og avtalefestede rettigheter og forsøk på å kompromisse på forebygging og sikkerhet. Finanskrisa skal ikke brukes som påskudd til å fire på kravene, verken på den enkelte arbeidsplass eller i lov- og regelverk.