Flyktningdugnaden er ikke over

Sist sommer appellerte vi til en felles dugnad for å ta imot flere asylsøkere og flyktninger. Kommune-Norge gjorde jobben sin. Sammen klarte vi å få på plass nye asylmottak og vi fikk opp tempoet på bosetting.  Men nye utfordringer venter. I år blir det særlig viktig å skaffe nye hjem til enslige barn og unge.

Kronikk av  arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og KS-leder Halvdan Skard, publisert i Kommunal Rapport

Det kom 14.500 asylsøkere til Norge i 2008, mer enn en dobling fra året før. Det skapte utfordringer for kommunene, og mange følte nok at det gikk litt fort i svingene. Regjeringen bidro gjennom å øke både vertskommunetilskuddet og integreringstilskuddet, og i løpet av sommeren fikk vi på plass bedre samarbeidsrutiner mellom UDI og kommunene. 

Nå kommer trykket på bosetting. I år vil vi ha behov for å bosette anslagsvis 8000 personer. Det er nesten dobbelt så mange som i fjor. Kommunene økte bosettingen utover høsten og i desember var vi på ønsket nivå med 650 personer. Vi trenger å holde tempoet oppe, og vi vil gjerne trekke fram noen av de gode erfaringene som nå gjøres rundt om i kommune-Norge.

Bergen kommune har åpnet for at flyktningene kan få leiekontrakt fra private utleiere før avtalen om bosetting er gjort, noe som sikrer at de har bolig klar før de kommer.  Ordningen har bidratt til at kommunen klarte å bosette 240 personer i fjor, nesten 100 flere enn året før. I 2009 har kommunen sagt ja til å bosette 300.

Drammen kommune er av de som har tenkt nytt om boliger for enslige mindreårige asylsøkere. I Drammen er bolig- og tilsynsløsningene strukturert gjennom to bokollektiv, ett hybelhus og et variabelt antall hybler. Dette gir en fleksibilitet slik at de kan regne med å ta ansvar for 30 enslige mindreårige flyktninger i 2009. I tillegg til dette har kommunen startet et prosjekt med Husbanken, for gode og varige løsningen for bosetting av flere enslige. Dette er svært velkomne plasser. Vi har en sterk økning i antallet enslige barn og unge under 18 år.  

Vi vil også trekke fram Stavanger kommunes evne til å snu seg raskt. I mange år har kommunen tatt i mot personer som har vært i en prekær situasjon i hjemlandet og som trenger et hjem i sikre omgivelser i løpet av få dager. I fjor ble blant annet norske myndigheter kontaktet av Høykommissæren angående en person som var truet på livet av myndighetspersoner. Vedkommende var sterkt forslått og hadde sterkt behov for å bli bosatt et annet sted. To uker etter var vedkommende på plass i Stavanger. Takket være denne innsatsen er Norge et av meget få land i verden som er i stand til å ta i mot flyktninger på så kort varsel.

Alle nyankomne flyktninger skal innom et introduksjonsprogram. To år med språk- og arbeidstrening skal lette overgangen til utdanning og jobb. Det var nesten 6000 deltakere på introduksjonsprogrammet i 2008.  En undersøkelse fra SSB viser at to av tre var i jobb eller utdanning ett år etter avsluttet program.

Eigersund kommune i Rogaland har de siste årene oppnådd gode resultater i introduksjonsprogrammet. Mange av deltakerne har gått over til godt betalte jobber i industrien i området. Blant annet har 10 tidligere intro-deltakere fått fast jobb på Aker Kværner, stort sett som sveisere. De fleste som får fast jobb på verftet har oppnådd dette etter å ha gått på sveiseskolen på verftet. Bak suksessen i Eigersund ligger et spesielt godt samarbeid mellom voksenopplæringen, Nav arbeid og det lokale næringslivet.

Mennesker trenger ikke bare en jobb og et hjem, de trenger også et nytt hjemsted. Vellykket integrering er ikke noe som kan overlates til andre. Vi må alle bidra, både stat og kommune, offentlig og privat sektor, og ikke minst frivillige organisasjoner og levende lokalmiljøer. Vi har store utfordringer foran oss, men historien viser at vi i fellesskap har evne til å løse dem. Vi har store utfordringer foran oss, både fordi mange skal bosettes og fordi vi er inne i en økonomisk nedgangstid. Men vi må tenke langsiktig. Hver eneste person som bosettes i dag og i morgen utgjør en ressurs vi ikke har råd til å unnvære.