Politikk ovenfor romanifolket/taterne

Venner, ildsjeler, foredragsholdere, og andre fremmøtte!

I dag er vi samlet på et sted med en lang og mørk historie. Det gjør dypt inntrykk på meg å få anledning til komme til slike rammer for å snakke om norske myndigheters politikk ovenfor taterne. Jeg har lyst til sitere dikteren Arnulf Øverland for å prøve å oppsummere noen av mine tanker:

”Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov å gå der og glemme!”

Da utenriksminister Jonas Gahr Støre åpnet Falstadsentret for tre år siden sa han: ”Falstad er et sted som ikke skal glemmes, et sted å minnes, et sted å lære, et sted å gå videre fra. Klokere – får vi håpe – mer engasjert, bedre rustet.”

Falstadsentret har tatt tak i både Øverlands og utenriksministerens ord, og gjort dem til sine, gjennom handling. I dag er Falstadsentret en kollektiv hukommelse for Norge om en tid med ufrihet, menneskeforakt, rettsløshet og grusomhet. Falstadsenteret gjør at vi ikke glemmer, ved å være et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter som utvikler og formidler kunnskap om krigens fangehistorie og menneskerettighetene gjennom dokumentasjon, forskning og pedagogisk virksomhet. Falstadseminaret er en konkretisering av formålet til Falstadsentret, og over mange år har Falstadseminaret satt søkelyset på en rekke viktige temaer. I år er vi samlet her på Falstad for å diskutere og lære mer om romanifolket/taterne situasjon sett i lys av Norges folkerettslige forpliktelser.
Fortidens overgrep mot nasjonale minoriteter kaster fortsatt skygger over samarbeidet mellom minoriteter og staten. Blant flere minoriteter har vi erfart at det fortsatt er dyp skepsis ovenfor myndighetene. Forsoning og tillitsbygging mellom staten og minoriteter er en lang prosess, som kan være vanskelig for de som har erfart politikken på kroppen. 

Men la oss innrømme at det vil ta tid å bringe urett til rett. Nasjonen Norge må først fortjene tilliten fra romanifolket/taterne. Historien tilsier det.

I 1980 avga et offentlig utvalg en rapport som heter ”Omstreifere, deres situasjon og samfunnets hjelpetiltak for dem”. Forslagene fra utvalget førte blant annet til at Norsk misjonen blant hjemløse ble nedlagt, Svanviken arbeidskoloni ble avviklet, lover ble endret og opphevet, og kommunene fikk ansvaret for boligsituasjonen for vanskeligstilte tatere. Men disse tiltakene er ikke nok alene.

Jeg vil derfor også gjenta daværende kommunalminister Queseth Haarstad ord, som i 1998 på vegne av norske myndigheter ga en offisiell unnskyldning til taterne for overgrepene som de gar vært utsatt for. Hun sa:

”På vegne av norske myndigheter beklager jeg sterkt fortidas overgrep. Noe lignende må aldri skje igjen. Norske myndigheter har mye å skamme seg over ovenfor romanifolket.”

Denne innrømmelsen kom også til uttrykk i St.meld. nr. 15 (2000-2001)Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk ovenfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogsfinnar.

Dagens politikk ovenfor nasjonale minoriteter er tuftet på prinsippet om gode og like levevilkår for alle grupper, og en politikk som ivaretar de folkerettslige forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom konvensjoner og avtaler. Utarbeidelse av rammeverk har stått sentralt. I 1998 ble romanifolket/taterne anerkjent som nasjonal minoritet i Norge, og i 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Rammekonvensjonen er en av hjørnesteinene som Norge bygger sin politikk ovenfor romanifolket/taterne på. Konvensjonen er den første juridisk bindende multilaterale overenskomsten om beskyttelse av nasjonale minoriteter i sin alminnelighet, og antas derfor å være et viktig supplement til eksisterende normer på dette feltet. Rammekonvensjonen innholder hovedsakelig programmessige bestemmelser som fastsetter mål som Norge er forpliktet å arbeide for. Det sentrale er å oppnå en effektiv beskyttelse av nasjonale minoriteter. Prinsippene om formell og reell likestilling mellom nasjonale minoriteter og majoritetsbefolkningen står sentralt, og Norge forplikter seg til å legge forholdene til rette for at nasjonale minoriteter skal kunne bevare og videreutvikle sin egenart, gjennom blant annet å:

- Beskytte mot diskriminering,
- Bistå i opprettholdelse av språk, kultur og identitet, blant annet gjennom selvorganisering,
- Samarbeid og dialog med nasjonale minoriteter i utformingen av politikk og tiltak.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fått ansvaret for samordning av statlig politikk som berører de aktuelle minoritetsgrupper, herunder romanifolket/taterne. AID skal også være et kontaktpunkt inn til sentralforvaltningen for romanifolket/taterne. Men jeg minner om at hvert fagdepartement har ansvar for sine områder (for eksempel helse, utdanning, kultur) – også på områder som berører nasjonale minoriteter, på samme måte som for resten av befolkningen.

Mye av den praktiske politikken som har stor betydning for nasjonale minoriteter utformes og utøves av kommuner og fylkeskommuner. Som statssekretær er jeg opptatt av at vi må se nærmere på også kommunenes og fylkeskommunenes rolle i minoritetspolitikken. Kommunene har ansvaret for viktige grunntjenester i samfunnet, som grunnskole, bolig, helse og sosialtjenesten lokalt. Fylkeskommunene spiller en viktig rolle i saker som gjelder museer og kultursentre, og når det gjelder videregående opplæring. Jeg vet at det er etablert en kontakt og dialog med fylkeskommuner og kommuner noen steder, og det er bra. Samtidig vet jeg at dialogen mange steder kan bli bedre. Dersom regjeringen kan bidra til at dialogen kan bedres, vil vi gjerne være med på det.

Regjeringen legger vekt på å ha dialog med organisasjonene innenfor gruppen, for å sikre at ulike synspunkter blir hørt. Organisasjonene er en viktig premissleverandør for regjeringen når det gjelder utvikling av politikk ovenfor romanifolket/taterne. Regjeringen ønsker ikke å gjennomføre noen større tiltak på tvers av gruppens egne ønsker, og prinsippet om effektiv deltakelse er grunnleggende for politikkutviklingen.

En forutsetning for at skal sikres effektiv deltakelse er at dere har representative og velfungerende organisasjoner. Representative og velfungerende organisasjoner sikrer at dere som selv hører til romanifolket/taterne kan prioritere, samt ta opp spørsmål som dere selv definerer, fordi det er dere selv som best kjenner hvor utfordringene er størst.

Regjeringens hovedoppgave er i denne sammenheng å legge forholdene til rette for at dere skal kunne oppnå effektiv deltakelse. Et av tiltakene fra regjeringens side er tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter. Regjeringen har siden 2006 økt tilskuddsposten med 3,5 millioner kroner, fra 2 millioner til 5,5 millioner kroner.  Ordningen skal bidra til å støtte virksomhet som hjelper til aktiv samfunnsdeltakelse, sikrer like muligheter og motvirker diskriminering. Tilskudd over ordningen gis fortrinnsvis som grunnstøtte til organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene, men også som støtte til ulike prosjekter som formidler kunnskap om situasjonen for minoritetsgruppene, dokumenterer diskriminering og til holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og kontakt og samarbeid mellom nasjonale minoriteter.

Det første møtet i Kontaktforum mellom statlige myndigheter og nasjonale minoriteter ble arrangert i 2003, og siden har forumet møttes om lag en gang i året. Forumet er kommet i stand etter oppfordring fra Europarådet, og skal være et bidrag til synliggjøring, dialog og tilbakespill til myndighetene på en felles arena med organisasjonene som representerer de ulike minoritetene. Vi er fortsatt inne i en prosess om hvordan forumet skal arbeide, og jeg håper at vi sammen kan komme fram til et opplegg som gjør at vi kan fortsette arbeidet i Kontaktforum på en hensiktsmessig måte.

Språk er noe av det viktigste i en kultur. Det er mye kunnskap som er lagret i språk gjennom erfaring. Dette gjelder også romani, språket til romanifolket, som i dag står ovenfor mange utfordringer. Det er få tatere som i dag mestrer romani, og de fleste er eldre mennesker. Det haster derfor med å ta vare på den språkkunnskapen som disse sitter inne med. De fleste språkene i verden er ikke et skriftspråk. Det er heller ikke romani i Norge.  En del av revitaliseringen går nettopp ut på å ta språket i skriftlig bruk. Dette er et møysommelig arbeid som regjeringen ønsker å støtte. Regjeringen har gitt økonomisk støtte til ulike språkprosjekt, blant annet består til å gjøre lydbåndopptak med eldre tatere som kan språket godt. Målet er at det etter hvert skal kunne lages lærebøker som man brukes i morsmålundervisning i romani i skolen. I september 2009 ga Kultur- og kirkedepartementet et tilskudd til Taternes Landsforening til videreføring av språkprosjektet Romani om innsamling, oversettelse og skriftliggjøring av taterspråk/romani i Norge. Arbeidet med å legge forholdene til rette for romani er et arbeid som vi må gjøre sammen!

Taterne har som mange andre nasjonale minoriteter og urfolk opplevd diskriminering og stigmatisering på grunn av sitt opphav. En av de viktigste oppgavene for å bekjempe diskriminerende holdninger er at vi lærer mer om hverandre og at korrekt informasjon blir gitt. Etableringen av en romani-avdeling ved Glomdalsmuseet (Latjo Drom) er en del av dette arbeidet. Glomdalsmuseet på Elverum har gjort en verdigfull innsats, sammen med taterne selv, for å etablere en permanent dokumentasjons- og formidlingssenter for taterens kultur og språk.

I 2004 ble det også Romanifolkets kulturfond opprettet. Fondet har et grunnbeløp på 75 millioner kroner. Avkastningen av fondet vil kunne brukes til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie. Det er viktig at romanifolket/taterne får innflytelse i bruken av fondet. Derfor blir fondet administrert av en stiftelse hvor romanifolkets organisasjoner er sterkt representert. Nå er fondet godt i gang med virksomheten, og det er jeg glad for.

Kunnskap bygges også opp gjennom forskning. Myndigheter har gitt støtte til forskning på de overgrepene som ble begått mot romanifolket/taterne, blant annet gjennom Norges forskningsråd. Temaer som det er blitt forsket på under delprogramet Velferd og samfunn er blant annet tvangssterilisering, opphold ved institusjon, bortsetting av barn av romanifolket og om identitet. Regjeringen ser det som avgjørende at de nasjonale minoritetene selv får ta del i prioriteringen gjennom en plan for forskning om nasjonale minoriteter. Regjeringen (AID) har derfor videreført støtten til prosjektet ”Romanikultur, språk og opprinnelse” i regi av Norges forskningsråd. Dette er et prosjekt som har gått over flere år og som har vært et møysomlig arbeid. Det vil derfor være riktig å avvente resultatet av forskningsprosjektet når det gjelder videreutvikling av og eventuell undervisning i og på romani. Prosjektet forventes avsluttet i løpet av 2009.

Regjeringen mener at det er viktig å spre kunnskap, som taterne selv kjenner seg igjen i.  Derfor har vi gitt økonomisk støtte til utviklingsprosjektet « Taterfolket fra barn til voksen » ved Dronning Mauds Minne, fordi det handler nettopp om å spre kunnskap i barnehage og grunnskole om taternes kultur og historie, og å bevisstgjøre førskolelærere og studenter om nasjonale minoriteters rettigheter. Gjennom prosjektet er det fokusert på taternes kultur, for å få frem en spennende og ukjent del av den norske kulturarven. Jeg vet at vi kommer til å få høre mer om prosjektet i løpet av seminaret, men jeg vil si at regjeringen synes dette er et bra prosjekt som vi er fornøyde med! Denne typen tiltak bør videreutvikles i samarbeid med organisasjonene.

Helsingforskomiteen kom i vår med en omfattende rapport som het Norsk romani-/taterpolitikk. Komiteen har gjort et grundig arbeid og har kommet med mange interessante anbefalinger. Noen av anbefalingene er en videreføring og utvikling av allerede igangsatte tiltak, som for eksempel ulike språktiltak. Regjeringen har rapporten fortsatt til vurdering, men vi vil fortløpende ha en dialog med romanifolket/taterne om politikkutviklingen. I vår var det blant annet et møte på administrativt nivå hvor alle taterorganisasjonene deltok. Regjeringen har fått en grundig rapport fra dette møtet og hvilke synspunkter dere fremmet. Men jeg ber om forståelse om at jeg ikke kan si noe mer om oppfølgingen av rapportens anbefalinger akkurat nå. Vi er som kjent mitt oppe i et statsrådskifte og derfor kan vi ikke svare på store spørsmål av denne typen akkurat nå.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg ser frem i mot resten av dagens program. Jeg tror at det kommer til å bli nyttige dager for oss alle! Takk for oppmerksomheten.