• Hovedside
• Forord, definisjoner og statistikk 
• Del I   Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen – styrket innsats 2008
• Del II Mål for inkludering
   
• Dokumentet i PDF-format (1,3 mb) 

 

 

DEL II
Mål for inkludering av innvandrerbefolkningen

 

Mål for inkludering av innvandrerbefolkningen

Statsbudsjettet for 2008 viderefører de 17 målene for inkludering av innvandrerbefolkningen. Hensikten med målene er å måle utviklingen over tid av inkludering og integrering av innvandrere og deres etterkommere. Dette langsiktige perspektivet gjør det nødvendig å holde målsettingene konstante over lengre tid. God kunnskap om utviklingen er nødvendig for å vurdere om statens virkemidler og ressursbruk virker, og å finne ut hvor det er behov for nye tiltak. Målene og de tilhørende indikatorene må ses i nær sammenheng med handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Rapporteringen på mål for inkludering viser utviklingen i noen sentrale utfordringer på inkluderingsfeltet, mens handlingsplanen trekker opp Regjeringens strategi og tiltak for å møte disse utfordringene.

Hvert mål følges av én eller flere indikatorer som angir graden av måloppnåelse. De ansvarlige departementene skal, i tråd med sektoransvarsprinsippet, rapportere årlig på måloppnåelsen i statsbudsjettet. Departementene presenterer målene i egne budsjettproposisjoner. Der finnes også en bred redegjørelse for de tiltakene Regjeringen setter inn på hvert politikkområde. I dette vedlegget til St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis en samlet presentasjon av alle målene for inkludering og status for måloppnåelsen.

Det er viktig å være oppmerksom på at rapporteringen på målsettingene ikke gir et fullstendig bilde av virkeligheten, og at det kan være utenforliggende årsaker til at situasjonen endrer seg i positiv eller negativ retning. Sammensetningen av innvandrerbefolkningen når det gjelder innvandringsårsak og botid i landet kan være en sentral faktor. Ofte kan forskjeller knyttes til om personer har kommet som flyktninger eller som arbeidsinnvandrere, eller til hvor mange år de har bodd i Norge.

Dette er det tredje året det rapporteres på statusoppnåelse for mål for inkludering av innvandrerbefolkningen. Det er fortsatt tidlig å si noe om utviklingen, og om endringer er uttrykk for varige trender eller tilfeldige variasjoner. For de fleste målenes vedkommende er det små endringer. Noen tendenser kan likevel påpekes:

• Andelen innvandrere med fem års botid ved utgangen av 2006 som har gått
  opp til og bestått avsluttende prøve i norsk, er vesentlig høyere enn de to foregående årene. Ved utgangen av 2004 og 2005 var det henholdsvis 18,1 prosent og 17,3 prosent som hadde gått opp til avsluttende prøve, mens andelen var økt til 30,3 prosent i 2006. Andelen som har bestått er også høyere i 2006 enn de foregående årene.

• Det har vært en liten økning i antallet ansatte med innvandrerbakgrunn i politi-
  og påtalemyndigheten siden 2005, men disse utgjør fortsatt bare 2,2 prosent av de ansatte. Rekruttering til politiyrket skjer gjennom Politihøgskolen, som har drevet aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettet mot etniske minoriteter gjennom flere år. Ved opptaket i 2007 var det en tredobling av studenter med slik bakgrunn i forhold til året før. Det kan derfor forventes at antall ansatte med innvandrerbakgrunn innen politiet vil øke.

• Andelen innvandrere som mottok bostøtte ble redusert fra 18 prosent i 2004 til
  15 prosent i 2005. Andelen innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som mottok bostøtte gikk ned fra 25 prosent til 20 prosent i samme periode. Til tross for denne positive utviklingen, er det fortsatt en betydelig større andel som mottar bostøtte blant innvandrere enn i befolkningen som helhet.

• Når det gjelder helsetilstand, viser statistikken at ingen innvandrergrupper
  hadde signifikant høyere dødelighet enn de som er født i Norge. Menn født i Norge, Øst-Europa og Pakistan kommer dårligst ut. Resultatene for kvinner er i hovedsak som for menn. En forskjell er imidlertid at østeuropeiske kvinner har lav dødelighet – signifikant lavere enn norske kvinner.

• Arbeidsledigheten blant innvandrere har gått ned, og lå på 6,1 prosent fjerde
  kvartal 2006. Andelen sysselsatte innvandrere har også økt. Dette innebærer at også innvandrere drar nytte av den høye etterspørselen etter arbeidskraft på arbeidsmarkedet

• Et annet utviklingstrekk som gir grunn til bekymring, er at det ikke har skjedd
  vesentlige endringer i andelen innvandrere med lavinntekt siden forrige måling. Sammenlignet med slutten av 1990-tallet har risikoen for vedvarende lavinntekt økt for denne gruppen. Barn med innvandrerbakgrunn er klart overrepresentert blant barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og det har blitt flere barn med innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen de siste årene.

 

 

Samlet oversikt over målene og ansvarlig departement

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• En skal tilstrebe at innvandrere og deres etterkommere i økende grad får
  tilknytning til arbeidsmarkedet, kontrollert for forholdene i arbeidsmarkedet.
• Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal minke ned mot nivået
  for befolkningen generelt.
• Voksne innvandrere skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i samfunnet i
  løpet av de første fem årene de bor i landet.

 

Barne- og likestillingsdepartementet

• Bidra til å øke andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten.

 

Helse- og omsorgsdepartementet

• Helseforskjellene mellom etniske grupper skal reduseres.

 

Justisdepartementet

• For å gjenspeile mangfoldet i befolkningen, skal en tilstrebe en økning i
  andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i politi- og påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.
• En skal tilstrebe at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn øker.

 

Kommunal- og regionaldepartementet

• Andelen personer med innvandrerbakgrunn og stemmerett som deltar ved
  kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet.
• Innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i
  boligmarkedene.

 

Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten skal øke.

 

Kultur- og kirkedepartementet

• Økt deltakelse og økt andel aktive utøvere med innvandrerbakgrunn innenfor
  kultur- og mediesektoren.

 

Kunnskapsdepartementet

• For å legge til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder, vil en tilstrebe at antall barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehager øker.
• Bidra til økt antall førskolelærere med innvandrerbakgrunn.
• Barn og unge med innvandrerbakgrunn skal beherske norsk språk så tidlig som mulig i skolegangen for å sikre et godt læringsutbytte.
• Andelen etterkommere som fullfører videregående opplæring skal tilsvare andelen for befolkningen totalt.
• Andelen innvandrere som kom til landet i ungdomsskole- eller videregående alder, og som fullfører videregående opplæring, skal øke.
• Andelen ansatte i grunnskolen og videregående opplæring med innvandrerbakgrunn skal øke.

 

 

Arbeid, velferd og språk

Mål:

En skal tilstrebe at innvandrere og deres etterkommere i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, kontrollert for forholdene i arbeidsmarkedet.

Indikatorer:

• Andel arbeidsledige innvandrere
• Andel sysselsatte innvandrere
• Andel tiltaksdeltakere som er innvandrere, sammenlignet med andelen
  innvandrere blant registrerte ledige
• Andel arbeidsledige etterkommere, sammenlignet med innvandrere og
  befolkningen totalt
• Andel sysselsatte etterkommere, sammenlignet med innvandrere og
  befolkningen totalt
• Andelen sysselsatte innvandrere med heltidsstilling
• Andelen sysselsatte innvandrere med deltidsstilling

Regjeringen har som mål å få flere personer med innvandrerbakgrunn i arbeid. Situasjonen på arbeidsmarkedet er nå gunstig, med stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er viktig å møte denne etterspørselen, og samtidig sørge for at flere får brukt sine ressurser i arbeidslivet. Arbeid har betydning for den enkeltes muligheter for deltakelse, selvrealisering og forsørgelse, og bidrar til å øke velferden både individuelt og for samfunnet som helhet. Til tross for at sysselsettingen har økt og ledigheten har gått betydelig ned de siste årene, har ikke-vestlige innvandrere fortsatt en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen i alt. Det er viktig å utnytte den gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet til å få til en høy overgang til arbeid, forebygge langvarig ledighet og hindre store forskjeller i levekår, jf. mål i St.prp. nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Status (per fjerde kvartal 2006):

• Arbeidsledigheten blant innvandrere i arbeidsstyrken var på 6,1 prosent. Tall
  per 2. kvartal 2007 viser at ledigheten blant innvandrere har gått ytterligere ned til 5 prosent. Dette er det laveste som er registrert siden 1990 da statistikken ble etablert.
• Andelen sysselsatte innvandrere var på 60,1 prosent av alle i alderen 16-74 år.
  I befolkningen totalt var 70 prosent sysselsatte.
• Blant deltakerne på arbeidsmarkedstiltak utgjorde innvandrerne om lag 36
  prosent, mens de utgjorde om lag 22 prosent av alle ledige.
• Arbeidsledigheten blant etterkommere var på 3,9 prosent av arbeidsstyrken,
  noe som er 1,8 prosentpoeng lavere enn november året før. Arbeidsledigheten for befolkningen i alt var 1,8 prosent og for innvandrere 6,1 prosent.
• Andelen sysselsatte etterkommere var 53,8 prosent. Nivået lå med dette om
  lag 6 prosentpoeng under innvandrere og om lag 16 prosentpoeng lavere enn for befolkningen i alt.
• Blant sysselsatte innvandrere jobbet 67,4 prosent heltid, mens 32,6 prosent
  jobbet deltid. I befolkningen i alt var 72 prosent registrert med heltidsarbeid, mens 28 prosent arbeidet deltid.
  (Kilde: SSB)

Det siste året har sysselsettingen blant innvandrere gått opp og ledigheten er redusert. Arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned fra 8,3 prosent i 4. kvartal 2005 til 6,1 prosent i 4. kvartal 2006. Nedgangen fortsatte i 2007 og var i andre kvartal redusert til 5 prosent. Andelen arbeidsledige innvandrere er dermed den laveste siden 1998, noe som viser at innvandrere også nyttiggjør seg den høye etterspørselen etter arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Selv om ledigheten synker, ser vi imidlertid ingen klar tendens til at forskjellene mellom innvandrere og befolkningen i alt jevnes ut. Innvandrernes ledighet er nesten tre ganger så høy som nivået for befolkningen i alt. Det er høyest ledighet blant personer med afrikansk landbakgrunn (13,2 prosent), mens innvandrere fra EU-landene i Øst-Europa har en ledighet som ligger nærmere opp til de med vestlig landbakgrunn (2,7 prosent). Ledigheten blant innvandrerkvinner er noe høyere enn blant innvandrermenn (6,3 mot 5,8 prosent), og nedgangen i ledighet har vært sterkere blant mennene enn for kvinnene.

Mens den registrerte sysselsettingsandelen i hele befolkningen økte med 1,5 prosentpoeng fra 2005 til 2006, har sysselsettingen blant innvandrere økt med hele 3 prosentpoeng i samme periode. Totalt var 70 prosent av personer i alderen 16-74 år i arbeid 4. kvartal 2006. Andelen sysselsatte innvandrere gikk opp fra 57,1 prosent i 4. kvartal 2005 til 60,1 prosent i 4. kvartal 2006, noe som gir en vekst på 21 600 sysselsatte. Økningen var sterkest blant innvandrermenn, og i alt var sysselsettingsandelen blant mennene på 65,7 prosent, mens tilsvarende andel for kvinnene var 54,5 prosent. Deltakelsen i arbeidslivet øker med botid. Blant personer som har 5 års botid og mer, overstiger sysselsettingen det gjennomsnittlige nivået blant innvandrerne. At sysselsettingsandelen for etterkommere er lavere enn for innvandrere, kan ha sammenheng med ulik alderssammensetning. Mange etterkommere er fortsatt under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. Andelen innvandrere som er i deltidsarbeid, er noe høyere enn for befolkningen i alt.

Ulike innvandrergrupper har ulik tilknytning til arbeidsmarkedet. Andelen sysselsatte fra ikke-vestlige land som Chile, Sri Lanka og Filippinene er over 65 prosent. Yrkesdeltakelsen blant innvandrere fra Somalia er til sammenligning under 32 prosent. Deler av denne variasjonen kan forklares ved botid. Enkelte nasjonalitetsgrupper har også svært lav sysselsetting blant kvinner i forhold til mennene i gruppen. Dette gjelder blant annet for personer fra Afghanistan, Irak, Somalia og Pakistan. Blant innvandrere fra Pakistan er andelen sysselsatte menn på over 60 prosent, mens andelen sysselsatte kvinner ligger under 30 prosent. Dette til tross for at flere pakistanere har lang botid i Norge. Blant etterkommerne ser det ut til å være betydelig mindre kjønnsforskjeller knyttet til deltakelse i arbeidslivet.

Innvandrere er, som følge av at mange er i en utsatt posisjon på arbeidsmarkedet, en sentral målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken. Innsatsen overfor denne gruppen er en integrert del av den ordinære arbeidsmarkedspolitikken, noe som innebærer at innvandrerne har tilgang på det samme virkemiddelapparatet som arbeidssøkere for øvrig. Innvandrere, langtidsledige og ungdom skal prioriteres ved inntak på arbeidsmarkedstiltak, jf. St. prp. nr 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I 4. kvartal 2006 utgjorde innvandrerne om lag 36 prosent av deltakerne på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Til sammenligning utgjorde de om lag 22 prosent av alle registrerte ledige. De hyppigst brukte arbeidsmarkedstiltakene overfor innvandrere er opplæring (AMO-kurs) og arbeidspraksis. Det er flere innvandrerkvinner enn -menn som deltar på arbeidsmarkedstiltak, og flertallet av disse kvinnene har landbakgrunn fra Asia.

Arbeidsledige innvandrerne utgjør en viktig arbeidskraftreserve som det er viktig å mobilisere i en tid med stort behov for arbeidskraft. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med kommunene om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere og om innsats for å forebygge og bekjempe fattigdom. Det er også ventet at flere innvandrere vil kunne nyttiggjøre seg det nye kvalifiseringsprogrammet, jf. tiltak 8 i handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Innvandrere prioriteres ved inntak på arbeidsmarkedstiltak, og andelen innvandrere som deltar på arbeidsmarkedstiltak har økt det siste året. Økningen kan bl.a. ha sammenheng med den arbeidsrettede satsingen i forbindelse med Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i 2007, som også videreføres i 2008. Det vises for øvrig til resultatområde 2 Arbeidsmarked i St. prp. nr 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

 

Mål:

Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal minke ned mot nivået for befolkningen generelt.

Indikatorer:

• Andel innvandrere med vedvarende lavinntekt sammenlignet med
  befolkningen som helhet.
• Andel barn under 18 år med innvandrerbakgrunn som lever i husholdninger
  med vedvarende lavinntekt, sammenlignet med alle barn.

Innvandrerbefolkningen er svært heterogen med hensyn til opprinnelsesland, botid i Norge, sosioøkonomisk og utdanningsmessig bakgrunn mv. Dette er variabler som påvirker den enkeltes situasjon og levekår. Sett under ett er likevel innvandrere sterkt overrepresentert blant personer med vedvarende lav inntekt. Dette gjelder i særlig grad ikke-vestlige innvandrere, men også innvandrere fra vestlige land har en høyere forekomst av lavinntekt enn majoritetsbefolkningen. Det er et mål at andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal reduseres, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Status:

• Det har ikke skjedd vesentlige endringer i andelen innvandrere med lavinntekt
  siden forrige måling, uansett valg av lavinntektsdefinisjon. Sammenlignet med slutten av 1990-tallet, har risikoen for vedvarende lavinntekt likevel økt for denne gruppen.
• I treårsperioden 2003-2005 var 19 prosent av innvandrere i alt og 24 prosent
  av innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn registrert med vedvarende lavinntekt når lavinntekt måles ved 50 prosent av medianinntekten (OECD-skala). Når lavinntekt måles ved 60 prosent av medianinntekten (EU-skala), var disse andelene 29 og 35 prosent. Andelen med vedvarende lavinntekt i befolkningen som helhet i samme periode var hhv. 3 prosent (50 prosent av medianinntekten, OECD-skala) og 7,9 prosent (60 prosent av medianinntekten, EUskala).

 

Tabell 1. Andel med vedvarende lavinntekt. Prosent

	Innvandrere	Ikke-vestlige	Befolkningen totalt
50 % av medianinntekten (OECD-skala)	19	24	3
60 % av medianinntekten (EU-skala)	29	35	7,9

Kilde: SSB

• I treårsperioden 2002-2004 levde om lag hvert fjerde barn under 18 år med
  innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt når lavinntekt måles ved halvparten av medianinntekten (OECD-skala). Dette tilsvarer et antall på 14 000 barn. Målt ved 60 prosent av medianinntekten (EU-skala) levde hvert tredje barn med innvandrerbakgrunn i lavinntektshusholdninger. Dette tilsvarer et antall på 19 000 barn. Sammenligningsvis tilhørte hhv. 3,8 og 6,1 prosent av alle barn husholdninger med vedvarende lavinntekt i samme periode. Dette betyr at barn med ikke-vestlig landbakgrunn etter begge definisjoner utgjør i størrelsesorden 35-40 prosent av alle barn med vedvarende lavinntekt.

 

Tabell 2. Andel barn under 18 år som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Prosent.

	Innvandrere	Ikke-vestlige	Befolkningen totalt
50 % av medianinntekten (OECD-skala)	23,4	24,8	3,8
60 % av medianinntekten (EU-skala)	31,3	33,1	6,1

Kilde: SSB

 

Det er små forskjeller mellom kvinner og menn i befolkningen som helhet når det gjelder å ha vedvarende lavinntekt. Flere menn enn kvinner med ikke-vestlig landbakgrunn er registrert med vedvarende lavinntekt. Lavinntekt er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Andelen personer som tilhører en husholdning uten noen yrkestilknyttede er høyere i innvandrerbefolkningen, og spesielt blant ikke-vestlige innvandrere, enn i befolkningen som helhet. Se ovenfor om innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet.

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Den la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en egen Handlingsplan mot fattigdom med tiltak for til sammen 710 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2008 følger Regjeringen opp handlingsplanen med et forslag på en ytterligere styrking med om lag 250 mill. kroner, samt at tiltakene fra 2007 videreføres. Sentrale innsatsområder i handlingsplanen er arbeid, barn og unge og levekår. Innvandrere og barn i innvandrerfamilier er prioriterte målgrupper for innsatsen.

En forsterket innsats for å fremme integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen er avgjørende for å forebygge og bekjempe fattigdom. Regjeringens tiltak mot fattigdom må derfor sees i nær sammenheng med Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

 

Mål:

Voksne innvandrere skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i samfunnet i løpet av de fem første årene de bor i landet.

Indikator:

Andel voksne innvandrere med fem års botid i Norge som har gått opp til og bestått avsluttende prøve i norsk.

Regjeringen vil føre en aktiv integreringspolitikk for å sikre at innvandrere raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Gode ferdigheter i norsk er en forutsetning for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og det er viktig at innvandrere lærer norsk så snart som mulig etter at de er kommet til Norge. Jo raskere en innvandrer lærer norsk, jo raskere kan han eller hun delta i samfunnet. Det vises til St.prp. nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6.

Status (ved utgangen av 2006):

• 11 360 voksne innvandrere hadde fem års botid. Tallet inkluderer ikke
  personer med norsk statsborgerskap da de ankom landet.
• 30,3 prosent av disse hadde gått opp til avsluttende prøve i norsk ved utgangen
  av 2006.
• 23 prosent hadde bestått muntlig prøve og 18,2 prosent hadde bestått skriftlig
  prøve.

Andelen innvandrere med fem års botid ved utgangen av 2006 som har gått opp til og bestått avsluttende prøve er vesentlig høyere enn de to foregående årene. Ved utgangen av 2004 og 2005 var det henholdsvis 18,1 prosent og 17,3 prosent som hadde gått opp til avsluttende prøve. Andelen som har bestått, er også høyere enn for de to foregående kullene. Ved utgangen av 2004 og 2005, var det henholdsvis 14,1 og 13,6 prosent av gruppen som hadde bestått muntlig og henholdsvis 11,9 og 11,7 prosent som hadde bestått skriftlig prøve.

De som går opp til prøve får ofte gode resultater. Ca. 73 prosent av dem som hadde gått opp til prøver hadde fått bestått til skriftlig og i overkant av 60 prosent hadde fått bestått til muntlig. Kvinner og menn utgjorde en omtrent like stor andel av dem som besto skriftlig prøve.

Vi ser at de innvandrerne som kom i 2001, i større grad har gått opp til avsluttende prøve, og en større andel har bestått enn det vi har observert siden vi begynte å rapportere på denne indikatoren. Om dette er en tilfeldig variasjon eller en varig tendens, vil framtidige rapporter gi svar på. Målsettingen er at antall personer som går opp til avsluttende prøve skal øke, og resultatene skal bli bedre.

 

Arbeid

• Sysselsatte er personer i alderen 16-74 år som utførte inntektsgivende arbeid
  av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte.
• Arbeidsledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved
  Arbeids- og velferdsetaten og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste ukene.
• Arbeidsstyrken er summen av sysselsatte og registrerte ledige.

 

Fattigdom

Personer som har økonomiske ressurser som avviker betydelig fra det inntektsnivået som er alminnelig i samfunnet, har i langt mindre grad enn andre mulighet til å skaffe seg goder og delta i aktiviteter. Lavinntekt er en viktig indikator på fattigdom, selv om også andre forhold er av vesentlig betydning for levekårene til den enkelte. Fattigdom er et flerdimensjonalt og sammensatt problem. Regjeringen vil måle og følge utviklingen i ulike sider ved fattigdom gjennom et bredt sett av indikatorer.

Vedvarende lavinntekt. Vedvarende lavinntekt er her definert som gjennomsnittsinntekten i en treårsperiode under hhv. 50 og 60 prosent av medianinntekten.

Medianinntekt. Medianinntekten er det midterste beløpet i inntekts-fordelingen, etter at en har sortert inntektene etter størrelse. Median-inntekten er således den inntekten som deler befolkningen i to like store deler, der den ene halvparten har lavere inntekt enn medianen og den andre halvparten har høyere inntekt.

OECD- og EU-skala. For å kunne sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å justere inntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. En ekvivalensskala gir utrykk for hvor stor inntekt en husholdning på for eksempel fire personer må ha, for å ha samme levestandard eller økonomisk velferd som en enslig person. OECD-skalaen legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler forbundet med at flere personer deler på utgiftene enn EU-skalaen (som er en modifisert versjon av OECD-skalaen).

 

Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

• Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap trådte i kraft
  1. september 2005. Retten og plikten er hjemlet i introduksjonsloven.
• Loven gjelder alle nyankomne, voksne innvandrere med unntak av nordiske
  borgere og personer med opphold etter EØS/EFTA-regelverket. Også studenter og au pairer er unntatt fra lovens målgruppe.
• Plikten består i krav om gjennomført 300 timer opplæring.
• Ordningen skiller mellom arbeidsinnvandrere, som har en plikt, men ingen rett
  til gratis opplæring, og øvrige innvandrere, som i tillegg til plikten har rett til gratis opplæring.
• Personer som har rett til gratis opplæring, kan få inntil 2 700 timer opplæring
  utover den obligatoriske delen på 300 timer.

 

Utdanning og oppvekst

Barnehage

 

Mål:

For å legge til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder, vil en tilstrebe at antall barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehagen øker.

Indikator:

• Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage, sammenlignet med andelen
  barn i barnehage samlet.

Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklige foreldre, og er viktig for inkludering av minoritetsspråklige barn i førskolealder. Målrettede språkstimuleringstiltak i førskolealder vil bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål, og vil på sikt øke barnas deltakelse på alle samfunnsarenaer. For barn som ikke snakker norsk hjemme, kan barnehagen bidra til at de lærer det norske språket. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet, programkategori 07.30 Barnehager.

Status:

• I 2006 var det i overkant av 15 700 minoritetsspråklige barn i barnehage, mot
  om lag 9 000 i 2000.
• Ved utgangen av 2006 hadde om lag 57 prosent av alle minoritetsspråklige
  barn i aldersgruppen ett til fem år barnehageplass. På samme tidspunkt hadde 80 prosent av alle barn i aldersgruppen barnehageplass.
  (Kilde: SSB)

Det har vært en positiv økning i antallet minoritetsspråklige barn i barnehage de senere årene. Minoritetsspråklige barn defineres i denne sammenhengen som barn der begge foreldre har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk.

Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage øker. Fra 2005 til 2006 økte andelen med 3 prosentpoeng. 2005 er det første året vi har statistikk på minoritetsspråklige barn i barnehage for hvert enkelt årstrinn. 87 prosent av alle minoritetsspråklige femåringer går i barnehage, mens 95 prosent av alle femåringer går i barnehage. For fireåringene er tallene henholdsvis 82 og 94 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i alderen ett til to år i barnehage er svært lav (hhv. 19 og 36 prosent), mot hhv. 51 og 73 prosent av ett- og toåringene i barnehage totalt.

Det er rimelig å anta at økningen i antallet minoritetsspråklige barn i barnehage skyldes at flere tre- til femåringer går i barnehage.

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, har Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet en rapport om kontantstøttebruk blant familier med innvandrerbakgrunn, med statistikk for årene 1999 til og med 2004. Familier som mottar full kontantstøtte, kan ikke ha barnet sitt i barnehage. Statistikken kan derfor indirekte si noe om barnehagebruken blant barn i alderen ett til to år. Statistikken viser at andelen kontantstøttebarn med ikke-vestlig bakgrunn er høyere enn andelen kontantstøttebarn i befolkningen som helhet. Selv om den generelle trenden viser at kontantstøttebruken i Norge avtar årlig og barnehagebruken tiltar for denne aldersgruppen, finner SSB ikke en tilsvarende trend for barn med ikke-vestlig bakgrunn (SSB 2006).

En viktig forutsetning for at flere barn, også minoritetsspråklige barn, skal gå i barnehage er at barnehageplasser er tilgjengelige til en rimelig pris. Dette samsvarer med målet i Barnehageløftet om at alle som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass. Regjeringen foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i 2007. Dette innebærer at foreldrebetalingen for en heltidsplass skal utgjøre kroner 2 330 per måned og kroner 25 630 på årsbasis. Det er i 2008 satt av 249 mill. kroner til dette formålet.

I 2007 har bydelene i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand i Oslo fått midler fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å finansiere gratis oppholdstid 20 timer per uke i barnehage for alle fire- og femåringer i bydelene (gratis kjærnetid).

 

Mål:

Bidra til å øke antall førskolelærere med innvandrerbakgrunn.

Indikatorer:

• Andel førskolelærere med innvandrerbakgrunn som arbeider i barnehagene.
• Andel studenter med innvandrerbakgrunn under utdanning for å bli
  førskolelærere.

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Kultur- og verdiformidling til barn i barnehage foregår i vesentlig grad gjennom personalet. Personalet har en viktig rolle som forbilde for barna. Det er derfor viktig at personalet i barnehagene representerer det samme mangfoldet som barna, både når det gjelder landbakgrunn og kjønn. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet, programkategori 07.30 Barnehager.

 

Status:

• Ved utgangen av 2006 var det 788 førskolelærere med innvandrerbakgrunn
  med jobb i barnehage (732 kvinner og 56 menn), mot 676 i 2005. I 2006 utgjorde dette 3,4 prosent av alle førskolelærere som arbeidet i norske barnehager. I 2005 var andelen 3,1 prosent.
• Høsten 2006 hadde 5,5 prosent av studentene i førskolelærerutdanningen
  innvandrerbakgrunn (320 av totalt 5795 studenter). Av disse var det 51 menn.
  (Kilde: SSB)

I dag står ikke andelen førskolelærere med innvandrerbakgrunn i et rimelig forhold til andelen minoritetsspråklige barn i barnehage, som er på 6,7 prosent. Selv om antallet førskolelærere med innvandrerbakgrunn øker noe, er deres andel av det totale antall førskolelærere rimelig stabil. Også i 2003 og 2004 var andelen førskolelærere med innvandrerbakgrunn ansatt i barnehagen 3 prosent. Det er imidlertid en positiv utvikling i rekrutteringen til førskoleutdanningen. Dagens andel på 5,5 prosent, er nesten en dobling av andelen fra 2000, da 2,9 prosent av førskolelærerstudentene hadde innvandrerbakgrunn.

Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, som er en forskrift til barnehageloven, trådte i kraft 1. august 2006. Personalet som forbilde og hensynet til barnas ulike etniske og kulturelle bakgrunn er blant temaene i planen. Det er utarbeidet et temahefte i tilknytning til rammeplanen som omhandler det språklige og kulturelle mangfoldet i barnehagen. Heftet skal være til inspirasjon og gi grunnlag for refleksjon for de ansatte i barnehagen.

Tabell 3. Minoritetsspråklige barn i barnehage

	Antall minoritetsspråklige barn i barnehage	Andel(prosent) minoritetsspråklige barn i barnehage av alle minoritets-språklige barn i befolkningen	Andel (prosent) barn i barnehage av alle barn i befolkningen
1-åringer	1 094	19,6	50,7
2-åringer	2 012	36,0	72,8
3-åringer	3 728	66,2	89,8
4-åringer	4 325	82,0	93,8
5-åringer	4 393	87,2	94,8
1-5 år	15 552	57,3	80,4
I alt (0-6 år)	15 721

(KOSTRA-tall per 15.12.2006 og befolkningstatistikk (SSB))

Utdanning

 

Mål:

Barn og unge med innvandrerbakgrunn skal beherske norsk språk så tidlig som mulig i skolegangen for å sikre et godt læringsutbytte.

Indikatorer:

• Andel barn og unge med innvandrerbakgrunn som får særskilt språkopplæring.
• Resultater fra nasjonale prøver i lesing og matematikk på fjerde trinn for barn
  med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med elevgruppen som helhet

Målet innebærer at det må legges til rette for at barn og unge med innvandrerbakgrunn får god opplæring i norsk språk, slik at svake språklige ferdigheter ikke blir til hinder for tilegning av kunnskap og ferdigheter i skolegang og opplæring.

Å beherske norsk språk er en viktig faktor for å kunne tilegne seg kunnskap og ferdigheter i skole og opplæring. Regjeringen legger derfor vekt på tidlig språkstimulering, da et godt språk er viktig både for den enkeltes intellektuelle, sosiale og emosjonelle utvikling, jf. St.meld. nr. 16 (2006-2007)… og ingen sto igjen og St. prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet.

Status:

• Av i alt 621 703 elever i grunnskole skoleåret 2006 – 2007, fikk 40 152 elever
  særskilt norskopplæring. Det tilsvarer 6,5 prosent av elevene i grunnskolen. Dette er en økning på 0,5 prosent fra 2005-2006.
• Skoleåret 2006 – 2007 fikk om lag 71 prosent av elever med innvandrerbakgrunn i grunnskolen særskilt norskopplæring. Dette er en nedgang på 4 prosent fra året før.
  (Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem – GSI)

Det ble avholdt nasjonale prøver våren 2004 og 2005. Begge årene oppnådde innvandrere og etterkommere færre poeng enn elevgruppen som helhet i lesing. Nye nasjonale prøver avholdes høsten 2007, og rapporteringen av resultater fra disse prøvene vil bli beskrevet i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Kunnskapsdepartementet.

I 2007 er det bevilget midler til å igangsette et fireårig prosjekt for å følge opp barn med forsinket eller avvikende språkutvikling jf. St.meld. nr. 16 (2006 – 2007). Tiltaket skal følge et utvalg av barn via barnehage og de to første årene i skole.

Fra 2007 ble det øremerkede tilskuddet til minoritetsspråklige elever i grunnskolen innlemmet i rammetilskuddet.

 

Mål:

Andelen etterkommere som fullfører videregående opplæring skal tilsvare andelen for befolkningen totalt.

Indikatorer:

Andelen etterkommere med direkte overgang fra grunnskole til videregående
opplæring, sammenlignet med årskullet som helhet.

Andelen etterkommere som oppnår full yrkes- eller studiekompetanse i løpet
av fem år etter avsluttet grunnskole, sammenlignet med årskullet som helhet.

Regjeringen har som mål at flest mulig fullfører videregående opplæring, da dette vil minke sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet, jf. St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen og og St. prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet.

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i mindre grad enn elever med norsk bakgrunn. Det er imidlertid vanskelig å vite hvorvidt forskjellen i frafall skyldes innvandrerbakgrunn i seg selv. Forskjellen mellom majoritetselever og minoritetsspråklige elever i gjennomføring har sammenheng med at minoritetsspråklige elever gjennomsnittlig har foreldre med lavere utdanning enn majoritetselevene, og at minoritetsspråklige elver gjennomsnittlig har lavere karakterer fra grunnskolen.

Når minoritetsspråklige elever og majoritetselever med like karakterer fra ungdomsskolen og med like høyt utdannede foreldre sammenlignes, har ikke-vestlige minoritetsspråklige elever, både etterkommere og de som har innvandret, lavere frafallstilbøyelighet enn majoritetselevene. Forskning viser at minoritetsspråklige elever bruker mer tid på lekser enn majoritetselever, og at de også er mer motiverte.

Status:

• 96,8 prosent av etterkommere som gikk ut av grunnskolen våren 2006, gikk
  direkte over til videregående opplæring skoleåret 2006-2007, mot rundt 97,1 prosent av gruppen som helhet. Tilsvarende andeler i 2005 var henholdsvis 95,4 prosent og 97 prosent.
• 56,3 prosent av etterkommerne som gikk ut av grunnskolen i 2000, oppnådde
  full yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år etter avsluttet grunnskole. Prosentandelen var 60,4 prosent for hele årskullet.
  (Kilde: SSB)

For å måle direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, kan en se på hvor stor andel av alle 16-åringene i befolkningen som er på forventet utdanningsnivå i videregående opplæring. I 1994 gikk 96 prosent av alle 16-åringene i videregående opplæring. I skoleårene fra 1995 frem til 2001 varierte deltakelsen fra 90 til 92 prosent. Fra 2002 til 2006 har andelen 16-åringer i videregående opplæring vært stabil på et noe høyere nivå med en gjennomsnittlig deltakelse på 95,8 prosent. Ser vi på 16-åringer med innvandrerbakgrunn, har deltakelsen i videregående opplæring økt fra 61 til 77 prosent fra 1994 til 2006. Økningen i denne gruppen har vært større, sammenlignet med samme aldersgruppe for befolkningen samlet. Det tyder på at den voksende andelen som deltar av 16-åringer totalt i befolkningen, i stor grad skyldes en økt andel av 16-åringer med innvandrerbakgrunn.

Til tross for at en stor andel av ungdom med innvandrerbakgrunn starter i videregående opplæring, har elever med innvandrerbakgrunn dårligere gjennomføringsgrad enn norske elever. Sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring øker jo bedre karakterer elevene oppnår tidlig i opplæringsløpet. Dette kan forklare hvorfor elever med innvandrerbakgrunn har dårligere gjennomføringsgrad enn norske elever, da innvandrere har svakere karakterer enn elever fra Norge. Progresjonen blant elever med innvandrerbakgrunn er likevel forbedret de siste femten årene, og kontrollerer en for karakterer, har elever med ikke-vestlig bakgrunn best progresjon og høyest fullføringsgrad innenfor hvert karakternivå.

Som ledd i arbeidet med å motvirke frafall i utdanningen er det viktig å ivareta det flerkulturelle perspektivet i kompetanseutviklingen for rådgivere i skolen og instruktører i bedrifter. God rådgivning og tilpasset opplæring kan motvirke frafall og være avgjørende for at elevene skal fullføre opplæringen.

Stortinget vedtok i behandlingen av Innst.S. nr. 230 (2006-2007), jf. St.prp. nr 69 (2006-2007) å bevilge 4 mill. kroner til partnerskap for karriereveiledning og 11 mill. kroner til å styrke rådgivningstjenesten i videregående opplæring slik at denne tjenesten kan støtte rådgivningstjenesten i ungdomsskolen. I 2008 foreslås det å øke bevilgningen til partnerskap for karriereveiledning med 10 mill. kroner og rådgivningstjenesten i videregående opplæring med 26 mill. kroner.

 

Følgende tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring for alle elever ble også foreslått i St.meld. nr. 16 (2006-2007)… og ingen sto igjen:

• Videreutvikling og formalisering av lærekandidatordningen. En lærekandidat
  er en som har inngått en toårig opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.
• Vurdering av oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten samarbeider med
  ungdom som ikke har søkt eller tatt i mot opplæringsplass, har droppet ut av skolen/bedriften og heller ikke har fast arbeid.
• Fokus på læreplassituasjonen.
• Utvidelse av Foreldreutvalget for Grunnskolens (FUG) mandat.

I tillegg vil det foreligge nye nivåbaserte læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål fra skolestart høsten 2007. De nye læreplanene i grunnleggende norsk og morsmål tas i bruk for grunnskolen og første år i videregående opplæring fra skoleåret 2007-2008. Elever som begynner i Vg2 eller Vg3 skoleåret 2007-2008 kan følge læreplan i norsk som andrespråk. Det blir utarbeidet et kartleggingsverktøy, veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud i forbindelse med innføring av læreplanene.

 

Mål:

Andelen innvandrere som kom til landet i ungdomsskole- eller videregående alder, og som fullfører videregående opplæring, skal øke.

Indikator:

• Andel innvandrere som kom til landet som 13- og 16-åringer og fullfører og
  består videregående opplæring innen de fyller 30 år (Indikatoren er endret noe fra 2006 for bedre å kunne måle utviklingen over tid).

Elever som kommer til Norge midtveis i skolegangen, vil ofte ha behov for ekstra oppfølging og særskilt tilrettelagt opplæring. Denne elevgruppen skal, i løpet av færre år enn elever som er født og oppvokst i Norge, opparbeide kompetanse i norsk og andre fag og slik gis et grunnlag for videre studier og deltakelse i arbeidsliv og samfunn.

De fleste barn og unge i grunnskolen med innvandrerbakgrunn har innvandret etter skolestart. På grunn av manglende innsamling av informasjon om hvilken skolegang disse har fra før, er det vanskelig å si i hvor stor grad disse har mistet grunnskoleopplæring. Ungdommer som er 16 år eller eldre, har rett til grunnskoleopplæring for voksne. Rundt hver fjerde 18-årige innvandrer med ikke-vestlig bakgrunn, ca. 500 i hvert årskull, går ikke i videregående opplæring og har heller ikke fullført grunnskole. Om disse ungdommene faktisk ikke har fullført noen grunnskole, eller om det er registreringen som mangler, er ukjent. Siden disse ungdommene ikke er i videregående opplæring, er det rimelig å anta at de ikke har fullført grunnskolen fordi grunnskoleopplæring fra utlandet eller kunnskap og kompetanse på nivå med norsk grunnskole gir vilkår til inntak til videregående opplæring i Norge, jf. forskriftene til opplæringsloven § 6-10.

Status:

• Av de som kom til Norge da de var 13 år, og som i dag er mellom 20 og 30 år,
  har i gjennomsnitt 45,8 prosent fullført og bestått videregående opplæring. Hvis vi ser nærmere på tallene per alderstrinn, ser vi at kun 21 prosent av de som er 20 år har fullført og bestått videregående på normert tid. Derimot har 60 prosent av de som er 27 år fullført og bestått. Det er også stor forskjell mellom gutter og jenter. Mens 53,4 prosent av alle jentene mellom 20 og 30 år har fullført og bestått, har bare 38,9 prosent av guttene fullført og bestått.
• Av de som kom til Norge da de var 16 år, og som i dag er mellom 20 og 30 år,
  har 31,5 prosent fullført og bestått videregående opplæring. Av de som er 20 år er det kun 5 prosent som har fullført og bestått videregående opplæring. Prosentandelen stiger derimot betraktelig med økende alder. 57 prosent av 27-åringene har fullført og bestått videregående. Fordeles dette på kjønn ser en at 39,6 prosent av alle jentene har fullført og bestått videregående opplæring, mens det tilsvarende tallet for gutter er 25,7 prosent.
  (Kilde: SSB)

Ungdom som kommer til landet som 13- eller 16-åringer har store utfordringer i forhold til å gjennomføre videregående opplæring. Bildet kan likevel ikke sies å være entydig negativt. Tallene viser at en stor andel av innvandrere som kom som 13-åringer og 16-åringer oppnår videregående kompetanse, men på et vesentlig senere tidspunkt enn majoritetsbefolkningen. Dette er elever som må lære seg norsk samtidig med opplæringen i andre fag, og det er dermed ikke urimelig at disse bruker noe lengre tid på å gjennomføre videregående opplæring.

Det er igangsatt et pilotprosjekt med grunnskoleopplæring i videregående opplæring for unge minoritetsspråklige med svak grunnopplæring fra hjemlandet og kort botid i Norge, jf. tiltak 20 i strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis!. Tiltaket må ses i sammenheng med satsingen mot frafall i videregående opplæring. Prosjektet tar sikte på å utvikle gode modeller for opplæring i samarbeid mellom skole og arbeidsliv på bakgrunn av erfaringer og forsøk. Verktøy for kartlegging av skolebakgrunn skal ferdigstilles i løpet av 2007, og det er satt av 1,5 mill. kroner til evaluering og erfaringsspredning i 2007.

 

Mål:

Andelen ansatte i grunnskolen og videregående opplæring med innvandrerbakgrunn skal øke.

Indikatorer:

• Andelen med innvandrerbakgrunn som går på utdanninger som fører til
  lærerkompetanse.
• Andelen med innvandrerbakgrunn ansatt innen undervisning.

Den viktigste ressursen i grunnopplæringen er menneskene som jobber der. Kompetente ansatte er den viktigste forutsetningen for god kvalitet og sosial utjevning i hele utdanningssystemet. Det er behov for flere lærere med innvandrerbakgrunn i skolen, slik at de kan virke som positive rollemodeller for elevene. Samtidig kan disse lærerne bidra med viktig kultur- og språkkompetanse. Videre er det viktig å heve kompetansen til flere med innvandrerbakgrunn som allerede arbeider i skolen, jf St. prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet.

Status:

• Av de som gikk på utdanninger som førte til lærerkompetanse i 2006
  (allmennlærerutdanning, førskolelærer, fagskolelærerutdanning, master lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning) hadde 4,0 prosent innvandrerbakgrunn.
• Av de som gikk på utdanninger som førte til lærerkompetanse i 2006, var 26,5
  prosent menn. 4,3 prosent av disse hadde innvandrerbakgrunn. 3,9 prosent av kvinnene under utdanning hadde innvandrerbakgrunn.
• Blant ansatte i undervisning i kommunale grunnskoler i 2006 (alle
  arbeidsforhold), hadde 3,7 prosent innvandrerbakgrunn.
• Blant ansatte i undervisning i fylkeskommunal videregående opplæring 2006
  (alle arbeidsforhold), hadde 5,4 prosent innvandrerbakgrunn. Dette er en oppgang fra året før da 4 prosent hadde innvandrerbakgrunn.
  (Kilde: SSB)

Andelen med innvandrerbakgrunn som tar lærerutdanning er lav både for kvinner og menn. Det samme gjelder for pedagogisk personale ansatt i grunnopplæringen. Tallene viser en liten nedgang fra i fjor. Dette skyldes trolig at det er foretatt en justering av definisjonen for innvandrere. Tall for tidligere år har inneholdt innvandrere fra de nordiske landene, men disse er nå utelatt.

Det er fra 2003 innført en stipendordning for minoritetsspråklige lærere som arbeider i skolen uten formalkompetanse. Denne stipendordningen er et tiltak i strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. Strategien har virket siden 2004 og ble lansert i revidert utgave i februar 2007. Per februar 2007 hadde 210 minoritetsspråklige lærere benyttet seg av et slikt stipend. Stipendet benyttes til videreutdanning med sikte på å få godkjent allmennlærerkompetanse eller kompetanse på grunnlag av annen fireårig utdanning fra universitet eller høyskole. I tillegg samarbeider ni høyskoler om å tilby en treårig bachelorutdanning for morsmålslærere og tospråklige assistenter som har behov for å komplettere utdanningen sin for å kunne få undervisningskompetanse i flere fag i grunnskolen.

Elever med innvandrerbakgrunn i norsk skole

• Av alle barn i barneskolealder (6-12 år), var 8,4 prosent innvandrere eller
  etterkommere. Dette gjaldt 7,9 prosent av alle barn i ungdomsskolealder (13-15 år). Ungdom med innvandrerbakgrunn utgjorde 7,8 prosent av alle i aldersgruppen 16-18 år (Kilde: SSB). (Innvandrere og etterkommere fra Sverige og Danmark er holdt utenfor).
• I skolen brukes begrepet «språklige minoriteter» om elever med et annet
  morsmål enn norsk og samisk som ikke behersker norsk godt nok til å ha utbytte av den vanlige opplæringen når den gis på norsk.
• Opplæringsloven § 2 – 8 og friskoleloven § 3 – 5 gir elever fra språklige
  minoriteter i grunnskolen rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Elever som kommer til landet og ikke kan norsk, og andre elever som har så dårlig norskferdigheter at de ikke kan følge undervisningen når denne blir gitt på norsk, vil i tillegg ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler i en overgangsfase.
• Det var i skoleåret 2006-2007 om lag 622 000 elever i grunnskolen (Kilde:
  GSI) og rundt 190 000 elever i videregående skole (Kilde: Utdanningsdirektoratet 2006).
• 40 152 elever i grunnskolen fikk særskilt norskopplæring og totalt 22 189
  elever fikk tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring eller begge deler i skoleåret 2006-2007 (Kilde: GSI). I videregående opplæring fikk 3366 elever standpunktkarakterer i muntlig norsk andrespråk. Rundt 800 elever var registrert på særskilte kurs for minoritetsspråklige elever.

 

Barnevern

 

Mål:

Bidra til å øke andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten.

Indikatorer:

• Andel studenter med innvandrerbakgrunn under utdanning for å bli
  barnevernspedagog.
• Andel ansatte med innvandrerbakgrunn som arbeider i barneverntjenesten.

Barneverntjenesten skal nå ut til alle familier, barn og unge og gi hensiktsmessig hjelp tilpasset den enkeltes behov. Hjelpen skal være basert på oppdatert kunnskap og ha barnets beste som hovedfokus. Barn og unge med innvandrerbakgrunn er et prioritert satsingsområde for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Regjeringen ønsker å øke den flerkulturelle kompetansen i barneverntjenesten da dette vil kunne bidra til at barn og unge med innvandrerbakgrunn får et bedre tilpasset tilbud. Det vises til St.prp.nr.1 (2007-2008) for Barne- og likestillingsdepartementet, programkategori 11.20 Tiltak for barn og unge.

Status:

• Ved utgangen av 2006 hadde 4,7 prosent av alle studenter på
  barnevernsutdanninger innvandrerbakgrunn, derav 77 prosent med ikke-vestlig bakgrunn. Av de med ikke-vestlig bakgrunn var 21 prosent menn og 79 prosent kvinner.
• Ved utgangen av 2006 hadde 4,3 prosent av alle ansatte i barneverntjenesten
  innvandrerbakgrunn, derav 2,2 prosent ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Av dette var 59,9 prosent kvinner mens 40,1 prosent menn.
  (Kilde:SSB)

Andelen ansatte i barneverntjenesten med innvandrerbakgrunn er ikke i samsvar med andelen barn, unge og deres familier med innvandrerbakgrunn som er i kontakt med barnevernet. Tall fra SSB viser at barn og unge som er innvandrer eller etterkommer, oftere får hjelp fra barnevernet enn barn og unge uten innvandrerbakgrunn (Rapport fra SSB 2006/19, Innvandrerbarn i barnevernet 2004). I 2006 mottok 40 400 barn og unge tiltak fra barnevernet. Det er en økning på 3,1 prosent fra året før. Ungdommer står for den største prosentvise veksten.

NIBR (Norsk institutt for by- og regionsforskning) har på oppdrag av BLD foretatt en internasjonal forskningsbasert kunnskapsinnhenting om hva slags metoder/verktøy og tiltak som finnes og som kan benyttes i barnevernet i Norge i arbeidet med barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn. Rapporten Flerkulturelt barnevern. En kunnskapsoversikt viser blant annet at tiltak som virker godt på den allmenne befolkningen i stor grad også ser ut til å fungere overfor barn, unge og familier med ikke-vestlig bakgrunn. Tilpasning eller utvikling av spesielle tiltak for minoriteter kan være nødvendig når visse problemer opptrer med klar overhyppighet i enkelte grupper og i situasjoner der eksisterende tiltak har liten legitimitet. God kommunikasjon mellom barnevernet og familiene er et avgjørende punkt. En etnisk sammensatt barneverntjeneste vil bidra til dette. BLD følger opp NIBR-rapporten ved å utvikle et praktisk opplegg for kompetanseheving for ansatte i barneverntjenesten. Utvalgte høgskoler skal sammen utarbeide et slikt opplæringsprogram, og det tas sikte på at opplæringsprogrammet skal være ferdig og implementeres høsten 2008.

Å øke andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten er også et ledd i arbeidet med å øke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet. Mangfold blant de ansatte kan medføre bedre forståelse overfor barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn som barnevernet er i kontakt med. BLD har fått tilbakemeldinger på at det er stor mangel på god informasjon til familier og miljøer med innvandrerbakgrunn om barnevernets målsettinger og arbeidsform. Likeledes synes skepsisen til barnevernet å være sterkere i innvandrermiljøene enn ellers i befolkningen. Dette er uheldig da også disse gruppene har behov for barnevernets hjelp og støtte. Å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten kan bidra til å gi arbeidet større legitimitet.

BLD har utviklet en løpende dialog med høgskolene som tilbyr utdanning til barnevernspedagog. I dette samarbeidet er rekruttering av studenter med innvandrerbakgrunn et av temaene som står på dagsordenen. BLD ønsker å medvirke til at det blir en god kjønnsbalanse i barneverntjenesten.

BLD skal starte opp et mentorprogram for barn med innvandrerbakgrunn – positive rollemodeller – der et av de langsiktige målene er at barn som får mentor, selv ønsker å starte på utdanning og ikke dropper ut av skolesystemet. Se nærmere omtale av positive rollemodeller i handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

 

 

Helse og omsorg

 

Mål:

Helseforskjellene mellom etniske grupper skal reduseres.

Indikator:

Dødelighet for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn i aldersgruppen 25–64 år, sammenlignet med dødeligheten i befolkningen som helhet.

I Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge ble det satt to overordnede mål for folkehelsepolitikken: Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn.

Vi vet at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen, jf. Stortingsmeldning nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. I St.meld. nr. 31 (2006–2007) Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion pekes det på at sosiale forskjeller i helse ofte faller sammen med geografiske forskjeller i helse. Geografiske og sosiale forskjeller i helse kan også være sammenfallende med etniske forskjeller. Det er derfor viktig å utvikle verktøy for å måle helseforskjeller mellom etniske grupper.

Ved hjelp av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret har Nasjonalt folkehelseinstitutt utviklet dødelighet som indikator for helsetilstanden i befolkningen, inndelt i sju grupper etter fødeland: Norge, vestlige land (Vest-Europa, USA, Canada, New Zealand og Australia), Pakistan, Vietnam, Rest-Asia (Asia uten Pakistan og Vietnam), Øst-Europa og Afrika. Sør- og Mellom-Amerika er ikke tatt med i denne rapporteringen fordi utvalgsstørrelsen er for liten.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har hatt som ambisjon å videreutvikle dødelighet som indikator på helseforskjeller mellom etniske grupper, bl.a. ved å se nærmere på forskjeller i spedbarnsdødelighet (0–1 år), voldsomme dødsfall for unge (10–29 år) og dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdommer og kreft. Imidlertid er det enkelte utfordringer knyttet til analyser av dødelighet etter fødeland. Selv med grovt inndelte grupper, er noen av gruppene for små til å oppnå sikre resultater. En annen utfordring er at en stor andel av befolkningen utvandrer: om lag 20 prosent av innvandrerne utvandret i løpet av oppfølgingsperioden (bare 2 prosent av de som er født i Norge utvandret). Dette vil påvirke resultatene dersom det er forskjell i sykelighet for de som utvandrer og de som blir boende i Norge. Analyseresultatene gjøres også usikre ved at det er store forskjeller i alderssammensetningen i de sju fødelandsgruppene. Innvandrerne er yngre enn befolkningen i Norge. Basert på usikkerheten i tilgjengelige data, har det derfor ikke vært ønskelig å utvide analysen av dødelighet som indikator.

Status:

Ingen innvandrergrupper hadde signifikant høyere dødelighet enn de med norsk bakgrunn. Dette gjaldt både for kvinner og menn (se tabell 4).

Menn født i Norge, Øst-Europa og Pakistan kom dårligst ut, med signifikant høyere dødelighet enn menn født i Vietnam, Asia og vestlige land (se tabell 4). Menn født i Afrika så faktisk også ut til å ligge bedre an enn norskfødte menn, men her var gruppen liten og forskjellen er ikke signifikant.

Resultatene for kvinner var i hovedsak som for menn. En forskjell som er verdt å merke seg er at østeuropeiske kvinner hadde lav dødelighet – signifikant lavere enn norske kvinner.

I følge WHOs publikasjon World Health Statistics 2007* (World Health Organization, 2007) er forventet levelader for norske menn og kvinner hhv. 77 og 82 år. I Pakistan er tilsvarende tall 61 og 62 år, og i Vietnam 69 og 74 år, Canada 78 og 83 år, USA 75 og 80 år, Australia 79 og 84 år. De fleste afrikanske land har forventet levealder på om lag 50 år (Somalia 45 år). Nasjonalt folkehelseinstitutts analyse stemmer dårlig overens med disse tallene, hvor de med norsk bakgrunn var blant de med høyest dødelighet.

Det kan være flere årsaker til at de som er født i Norge er blant de med høyest dødelighet i denne analysen. En forklaring er at det er de friskeste og sterkeste innvandrerne som kommer til Norge. Denne hypotesen styrkes ved at innvandrergruppene har lavere dødelighet enn i landene de utvandrer fra.

Skjevheter i datamaterialet kan være en annen forklaring på analyseforskjellene. En stor andel av de som er født utenfor Norge forlater landet i løpet av oppfølgingsperioden, og dermed faller de utenfor analysen. Dersom disse utflytterne er sykere enn de som er igjen, vil de gjenværende ha en lavere dødelighet enn de totalt sett ville hatt dersom alle hadde vært tilstede. Vi har ingen informasjon om helsestatus til de som utvandrer, og det kreves mer arbeid for å få svar på dette.

Dagens helseregistre gir ikke spesifikke data om innvandrerbefolkningens helsetilstand, behov for og forbruk av helsetjenester. Med utgangspunkt i Nasjonal helseplan 2007–2010 har helsemyndighetene startet et arbeid med å fastsette nasjonale indikatorer som måler kvalitet, ytelse og effekt av helsetjenester ut fra et sett internasjonale kvalitetskriterier. Erfaringer med dagens nasjonale indikatorer viser at det er vanskelig å finne gode indikatorer som treffer alle formål og målgrupper. Det er derfor en målsetting at indikatorene skal si noe om tilgangen til helsetjenester og ulikheter på tvers av faktorer som bl.a. fagfelt, kjønn, alder og geografiske områder – målt med utgangspunkt i hele befolkningen. Det legges derfor ikke opp til at det skal utvikles indikatorer som spesifikt retter seg mot innvandrerbefolkningen.

Stortinget har vedtatt at Norsk pasientregister skal innføres som et personidentifiserbart register som kan benyttes til medisinsk og helsefaglig forskning og som datagrunnlag for sykdoms- og kvalitetsregistre. Dette vil på sikt gi muligheter for ny kunnskap om innvandrerbefolkningens helse.

Tabell 4. Dødelighet 1990–2003, etter fødeland, 25–64 år. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Fødeland	Døde per 100 000 personår, aldersjustert	Antall døde	Antall personer	Relativ risiko***
Menn
Norge	676.5	82 153	1 003 099	1.0
Vestlige land*	549.6	1847	33 271	0.79
Øst-Europa	698.4	310	4 602	0.98
Pakistan	624.5	204	4 169	1.01
Vietnam	468.4	85	2 428	0.80
Rest-Asia**	406.3	279	12 082	0.63
Afrika	487.9	159	5 707	0.82
Kvinner
Norge	376.7	48 022	978 948	1.0
Vestlige land*	334.6	1 343	33 270	0.88
Øst-Europa	324.0	118	4 105	0.82
Pakistan	392.0	77	2 754	1.21
Vietnam	303.3	45	1 814	0.83
Rest-Asia**	306.0	162	9 137	0.78
Afrika	463.4	55	2 152	1.11

Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

* Vest Europa + Canada +USA + Australia +New Zealand.,
** Asia uten Pakistan og Vietnam.
*** Relativ risiko i forhold til Norge, justert for alder (fet skrifttype betyr signifikant på 90 prosent nivå).

 

Dødfødsel, spedbarnsdød og total dødelighet relatert til inngifte

Folkehelseinstituttet har gjennomført en særlig undersøkelse om dødelighet knyttet til inngifte (rapport 2007:2 Inngifte i Norge. Omfang og medisinske konsekvenser). Resultatene nedenfor er i sin helhet hentet fra denne rapporten.*

Inngifte – ekteskap mellom beslektede individer – er utbredt i store deler av verden, spesielt i Midt-Østen, Nord-Afrika og Sør-Asia. En slik ekteskapspraksis er også vanlig blant minoriteter i Norge som har sin opprinnelse i disse områdene. I majoritetsbefolkningen med opprinnelse i Norge forekommer inngifte sjelden nå for tiden, men det var langt vanligere noen generasjoner tilbake. Funnene i rapporten viser at inngifte medfører en medisinsk risiko for barna som strekker seg over hele livsløpet fra fosterlivet og opp til voksen alder. Barn av søskenbarnpar har om lag 60 prosent høyere risiko for å dø i fosterlivet, omlag 150 prosent høyere risiko for dø i første leveår og omlag 75 prosent høyere risiko for å dø på ethvert senere tidspunkt opp mot voksen alder – sammenlignet med barn av ubeslektede foreldre.

Rapporten baserer seg på data om alle barn født i Norge fra og med 1967 til og med første halvår 2005, samt deres foreldre (2 232 690 barn og tilhørende foreldrepar). Inngifte defineres som ekteskap mellom individer som er tremenninger eller nærmere beslektet, i tråd med definisjonen som brukes i medisinsk og demografisk vitenskapelig litteratur.

Det er en signifikant økt risiko for dødfødsel hos barn av søskenbarn-par, med en risikoøkning på 63 prosent. For kategorien «beslektet, men fjernere enn søskenbarn» er det ingen økning i risiko, mens for uspesifisert slektskap ser det ut til å være lett økt risiko.

Inngifte er tilskrivbar årsak til 39 prosent av dødfødslene hos inngiftebarn. Betydningen av inngifte på befolkningsnivå avhenger av hvor utbredt inngifte er. Jo høyere inngifte-andel, desto større andel av dødfødslene kan relateres til inngifte. I den norsk-pakistanske landgruppen er inngifte en viktig årsak til dødfødsel, hele 23 prosent, mens hos de med norsk bakgrunn har inngifte liten betydning for dødfødelsforekomsten (0,2 prosent).

Inngifte medfører signifikant økt risiko for spedbarnsdød, og dette gjelder alle kategorier av slektskap. Blant barn av søskenbarn er det 1,8 prosent spedbarnsdødelighet, mens blant barn av ubeslektede foreldre er spedbarnsdødeligheten bare 0,8 prosent. Risikoen blir høyere jo nærmere beslektet foreldrene er. For barn av søskenbarn-par er risikoen for å dø i første leveår omlag to og en halv gang så høy som hos barn av ubeslektede, altså en økning i risiko på omlag 150 prosent.

Blant inngifte-barn er inngifte alene årsaken til en vesentlig andel av alle spedbarnsdødsfall – over halvparten hos barn av søskenbarn-par. Tallene viser også hvor stor betydning inngifte har som dødsårsak i en befolkning hvor inngifte er utbredt, som i den norsk-pakistanske befolkningen. Omlag halvparten av alle spedbarnsdødsfall hos norsk-pakistanere kan tilskrives inngifte. Til sammen har inngifte forårsaket mellom 150 og 200 spedbarnsdødsfall i Norge siden 1967.

Inngifte medfører økt risiko for død gjennom hele livsløpet opp til voksen alder. Barn av inngifte har på ethvert alderstrinn (etter fylte ett år) gjennomsnittlig 75 prosent større risiko for å dø enn barn av ubeslektede foreldre. For barn av tremenning-par er dødsraten også signifikant forhøyet, mens for barn av par med uspesifisert grad av slektskap er det ingen påviselig økning i dødelighet.
* Suren P., Grjibovski A., Stoltenberg C.: Inngifte i Norge. Omfang og medisinske konsekvenser. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2007.

 

 

Politi, kriminalomsorg og rettsvesen

 

Mål:

For å gjenspeile mangfoldet i befolkningen, skal en tilstrebe en økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i politi- og påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.

Indikatorer:

• Andel ansatte med innvandrerbakgrunn innenfor politi- og påtalemyndigheten.
• Andel ansatte med innvandrerbakgrunn innenfor retts- og fengselsvesenet.

I Soria-Moria erklæringen presiseres det at Regjeringen vil arbeide for et tolerant, flerkulturelt samfunn og motarbeide diskriminering, fordommer og rasisme. Regjeringen har i Soria-Moria erklæringen lagt rammene for en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse i tråd med de sentrale verdiene i justissektoren – trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen har som oppgave å beskytte borgerne mot kriminalitet, og å sørge for alle borgeres rettssikkerhet. Det er svært viktig at disse instansene har kompetanse og ressurser til å håndheve lovverket mot rasisme og diskriminering, slik at de har tillit i hele befolkningen - noe som er en forutsetning for at lovbrudd blir rapportert og vitner melder seg. Offentlige tjenester må tilrettelegges og tilpasses til de ulike behov som finnes i befolkningen. Det er derfor viktig at mangfoldet i befolkningen også gjenspeiles i politietaten og kriminalomsorgen. På bakgrunn av ovennevnte vil Regjeringen fortsette arbeidet med å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til politietaten og kriminalomsorgen, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) Justis- og politidepartementet, programkategori 06.30 Kriminalomsorg og programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Status:

• I 2006 hadde 2,2 prosent av ansatte i politi- og påtalemyndigheten
  innvandrerbakgrunn. Dette utgjorde 334 personer, hvorav 134 menn og 200 kvinner. 117 av disse hadde bakgrunn fra Asia, mens 89 hadde bakgrunn fra Øst-Europa.

Tabell 5: Ansatte i politi- og påtalemyndighet etter innvandringsbakgrunn 4. kvartal 2006.

	I alt	Menn	Kvinner
I alt	15 125	9 137	5 988
Ingen innvandringsbakgrunn	14 791	9 003	5 788
Innvandrere i alt, inkludert etterkommere	334	134	200
Vestlige land	91	35	56
Ikke-vestlige land	243	99	144

Kilde: SSB

• Per siste kvartal 2006 var andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i retts- og
  fengselsvesenet 1,9 prosent. Dette utgjorde 122 personer, hvorav 57 menn og 65 kvinner.

Tabell 6. Ansatte i retts- og fengselsvesenet innvandringsbakgrunn. 4. kvartal 2006. Kilde: SSB.

	I alt	Menn	Kvinner
I alt	6 284	3 332	2 952
Ingen innvandringsbakgrunn	6 162	3 275	2 887
Innvandrere i alt, inkludert etterkommere	122	57	65
Vestlige land	45	24	21
Ikke-vestlige land	77	33	44

Kilde: SSB

Det har vært en økning i antallet ansatte med innvandringsbakgrunn i politi- og påtalemyndigheten siden 2005. Andelen økte med 0,2 prosentpoeng. Rekruttering til politiyrket skjer gjennom Politihøgskolen (PHS). PHS har drevet aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettet mot etniske minoriteter gjennom flere år. Ved årets opptak var det en tredobling av studenter med slik bakgrunn i forhold til året før. I 2006 ble det tatt opp 9 studenter med minoritetsbakgrunn mens det i 2007 ble gitt tilbud om plass til 29 hvorav 27 takket ja til plassen.

For å oppnå inkludering er det viktig å unngå indirekte diskriminering. Kunnskap, bevissthet og evt. endring av etablerte kriterier/lover/normer er nøkkelord i dette arbeidet. For å øke politidistriktenes bevissthet og kunnskap om hvorfor vi ønsker mangfold i politiet, har Politidirektoratet hatt møter med et utvalg politidistrikters ledergrupper om dette tema. Det antas at økningen i antall ansatte med innvandringsbakgrunn skyldes Politidirektoratets og Politihøgskolens målrettede arbeid innen dette feltet. Arbeidet med å øke andelen tilsatte med etnisk minoritetsbakgrunn i politi- og lensmannsetaten skal videreføres. Det skal også arbeides aktivt for å beholde tilsatte, samt legges til rette for karriereutvikling – inkludert lederstillinger – for tilsatte med denne bakgrunn.

Det er satt i gang flere tiltak for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til kriminalomsorgen. Et større mangfold blant de ansatte er et viktig moment i det kriminalitetsforebyggende arbeidet som finner sted under straffegjennomføringen.

Tiltak for å øke rekrutteringen av søkere og studenter med innvandrerbakgrunn til Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) vil være avgjørende. KRUS har iverksatt tiltak for å høyne tilsøking og opptak av aspiranter med innvandrerbakgrunn. Blant annet har KRUS i samarbeid med NAV Intro i Oslo tatt initiativet til igangsetting av et tre måneders fengselsbetjentkurs for kvalifisering av innvandrere i regi av Hero Kompetanse i Oslo. Målsettingen med kurset er å tilføre kompetanse som trengs for å øke innvandreres muligheter for å komme inn på Fengselsskolen og gjennomføre utdanningen. Deltagerne skal få bedret sin språkforståelse, kulturforståelse og samfunnsforståelse og lære metoder og strategier for effektiv studieteknikk. Videre samarbeider KRUS med Politihøgskolen om et forskningsprosjekt angående rekruttering av minoritetsspråklige. I 2006 ble det tatt opp 207 aspiranter ved Fengselsskolen. 9 av disse hadde innvandrerbakgrunn. Dette tilsvarer en prosentandel på 4,3 prosent.

Forbedringen i antallet studenter med etnisk minoritetsbakgrunn som ble tatt opp på PHS i 2007 viser at det nytter å drive bevisst rekrutteringsarbeid. Dette vil fortsatt være en av hovedsatsningene for å øke andelen ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. I tillegg må etaten arbeide målrettet for å beholde denne gruppen ansatte. Det er satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom Politidirektoratet og PHS «Rekruttere og beholde» som har foreslått et konkret rekrutteringstiltak som innebærer veiledning av potensielle søkere med etnisk minoritetsbakgrunn frem til neste opptak. Målet med dette er å øke andelen kvalifiserte søkere med etnisk minoritetsbakgrunn. Dersom prosjektet lykkes, vil det være flere kvalifiserte søkere med etnisk minoritetsbakgrunn ved neste opptak, noe som vil påvirke andelen som blir tatt opp som studenter.

Innenfor politi- og påtalemyndigheten vil følgene tiltak bli iverksatt for å nå målet:

• Videreføre dialogmøtene med politidistriktenes ledergrupper
• Følge opp og evaluere prosjektet «Rekruttere og beholde»
• Videreføre rekrutteringsarbeidet ved PHS
• Hente erfaringer fra andre land blant annet gjennom de allerede etablerte fora
  og evt. studiebesøk
• Videreføre dialogen med innvandrerorganisasjonene sentralt og lokalt
• Utarbeide en sentral plan for mangfoldsarbeidet i politiet

 

Mål:

En skal tilstrebe at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn øker.

Indikator:

Andel lekdommere med innvandrerbakgrunn.

Lekdommere spiller en viktig rolle i vårt rettssystem. Særlig i strafferettspleien er lekdommerinnslaget betydelig. Både ut fra et rettssikkerhetsperspektiv og av hensyn til den allmenne tillit til rettsvesenet er det viktig at lekdommerne gjenspeiler befolkningen med hensyn til alder, etnisk bakgrunn og kultur, jf. St. prp. nr. 1 (2007-2008) for Justis- og politidepartementet, programkategori 06.20 Rettsvesen.

Status:

• I utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer for perioden 2004-2008
  har 2,8 prosent innvandrerbakgrunn.
• 1 prosent har bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika.

Tabellen under viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over lekdommere etter bakgrunnsland per 1. januar 2004.

Tabell 7. Lekdommere etter innvandringsbakgrunn. Kilde: SSB.

	I alt	Menn	Kvinner
I alt	70 009*	34 999	34 991
Innvandrere i alt	1 949	928	1 021
Europa/Nord-Amerika	1 218	491	727
Øvrig	731	437	294

Kilde: SSB
* Tallet inkluderer 19 lekdommere som SSB ikke kan fordele på bakgrunnsland pga. manglende bakgrunnsopplysninger.

 

Tallene viser at innvandrerbefolkningen er underrepresentert i meddommer- og lagretteutvalgene. Denne skjevheten i utvalgene gjelder imidlertid også på andre områder, som alder, utdanning, inntekt, andel tilsatte i offentlig sektor, andel med politisk bakgrunn mv., jf. NOU 2002: 11 Dømmes av likemenn, kapittel 4.7.

Stortinget vedtok 25. mai 2007 Ot.prp. nr. 22 (2006-2007) om lov om endringer i domstolloven (valg og uttaking av lekdommere), jf. Innst. O. nr. 54 (2006-2007). Proposisjonen var en oppfølging av Lekdommerutvalgets utredning NOU 2002:11 hvor det ble drøftet ulike metoder for å oppnå økt representativitet i lekdommerutvalgene. Grunnvilkårene for å bli valgt som meddommer eller lagrettemedlem er at man må være over 21 år og under 70 år, ha tilstrekkelig norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven. Det er i tillegg krav om at de som velges ikke er fradømt stemmeretten i offentlige anliggender, og ikke er under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling. Endringene i domstolloven medfører nå også en lovfesting av at lekdommerutvalgene skal ha en allsidig sammensetning, slik at utvalgene best mulig representerer alle deler av befolkningen. Dette innebærer at kommunene må ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur ved valg til lekdommerutvalgene.

 

Valg og bolig

Valg

 

Mål:

Andelen personer med innvandrerbakgrunn og stemmerett som deltar ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet.

Indikatorer:

• Prosentandel innvandrere som stemte ved siste lokalvalg, sammenholdt med
  valgoppslutningen totalt.
• Prosentandel innvandrere som stemte ved siste stortingsvalg, sammenholdt
  med valgoppslutningen totalt.

Regjeringens mål er at flest mulig deltar ved politiske valg. Dette gjelder alle stemmeberettigede, med og uten innvandrerbakgrunn. For at et representativt demokrati skal fungere etter hensikten, er det viktig at ikke valgoppslutningen blir for lav. Samtidig som borgerne ved å stemme øker sin innflytelse over egen hverdag, bidrar deltakelse ved valg til å ansvarliggjøre og bevisstgjøre borgerne. Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kommunal- og regionaldepartementet, programkategori 13.10.

Informasjon er en forutsetning for å kunne stemme. Informasjonsbrosjyren om kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007 er oversatt til ti språk. I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet tildelt totalt 3,2 mill. kroner i tilskudd til informasjonstiltak og tiltak for å øke valgdeltakelsen ved valget. Flere organisasjoner har fått tildelt støtte for å gjennomføre informasjonstiltak og øke valgdeltakelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn, deriblant Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) og Antirasistisk Senter. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har også gjennomført en informasjonskampanje i forbindelse med valget.

Det foreligger ikke nye tall å rapportere når det gjelder valgdeltakelse i forhold til rapporteringen i statsbudsjettet for 2007. Det siste valget det finnes tall for er, stortingsvalget 2005.

Status:

Stortingsvalget 2005

• Ved valget i 2005 stemte 77,4 prosent av alle stemmeberettigede velgere,
  mens bare 53 prosent av alle stemmeberettigede velgere med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten sin.
• Det er imidlertid stor forskjell i deltakelsen mellom personer med vestlig
  innvandrerbakgrunn, hvor valgdeltakelsen var 76 prosent, og personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, hvor 49 prosent stemte.
• Vi ser en økning i den totale valgdeltakelsen på to prosentpoeng. For personer
  med innvandrerbakgrunn totalt og for personer med vestlig innvandrerbakgrunn økte valgdeltakelsen med ett prosentpoeng, mens økningen blant personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn var fire prosentpoeng.
  (Kilde: SSB)

Valgdeltakelsen blant unge er generelt lavere enn blant eldre. Ettersom andelen unge er større blant stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen for øvrig, gir dette en relativt sett lavere valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn. Forskjellen i alderssammensetningen forklarer en stor del av forskjellen i valgdeltakelse mellom personer med vestlig og ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Det er en særlig utfordring å øke valgdeltakelsen blant unge, både generelt i samfunnet og blant personer med innvandrerbakgrunn.

Botid er en viktig faktor som forklarer valgdeltakelse. I gruppen norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og 30 år eller mer botid, stemmer hele 74 prosent. Tilsvarende stemmer bare 44 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og botid under ti år.

Ved valget i 2005 var andelen kvinner med innvandrerbakgrunn som deltok ved valget noe større enn for menn med innvandrerbakgrunn.

Lokalvalget 2003

SSB gjennomførte også etter lokalvalget i 2003 en undersøkelse om valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn.

Valgdeltakelsen var også ved valget i 2003 lavere blant stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn enn blant befolkningen for øvrig. Ved valget i 2003 var det en generell nedgang i valgdeltakelsen, og valgdeltakelsen er lavere ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Dette gjelder også for stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn. Som ved valget i 2005 kan en stor del av de ulikheter det er mellom de ulike gruppene av velgere forklares med forskjeller i alderssammensetningen og botid.

Valg

 

• Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg kan innvandrere med norsk
  statsborgerskap eller minimum tre års botid i Norge stemme. I tillegg kan nordiske statsborgere som har bosatt seg i Norge senest 31. mai i valgåret, stemme. Ved stortingsvalg må man være norsk statsborger.
• Ved stortingsvalget i 2005 hadde 122 100 norske statsborgere med
  innvandrerbakgrunn stemmerett. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007 hadde totalt 277 000 personer med innvandrerbakgrunn stemmerett. Dette utgjør i overkant av 7 prosent av alle stemmeberettigede.

 

Bolig

 

Mål:

Innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedet.

Indikatorer:

Andel innvandrere som mottar statlig bostøtte.

Andel bostedsløse med fødeland utenfor Europa og Nord-Amerika.

Regjeringen har som inkluderingsmål i boligpolitikken at innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedene, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kommunal- og regionaldepartementet under Hovedmål 2 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Gode og trygge boforhold legger til rette for gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, samtidig som det gir voksne et viktig fundament for aktiv deltakelse i arbeid og samfunnsliv for øvrig.

Innvandrere er overrepresentert i leiemarkedet, der det er normalt å inngå kontrakter av begrenset varighet. Mange innvandrere møter ekstra utfordringer med å orientere seg om hvordan de norske boligmarkedene og boligfinansieringen fungerer.

Omfanget av bostedsløshet er ikke kartlagt siden 2005. Det skal gjennomføres en ny kartlegging av bostedsløshet ved årsskiftet 2007/2008.

Status:

Andelen innvandrere som mottok bostøtte ble redusert fra 18 prosent til 15 prosent fra 2004 til 2005. Andelen innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som mottok bostøtte gikk ned fra 25 prosent til 20 prosent i samme periode. Fra 2004 til 2005 økte andelen mottakere i befolkningen som helhet svakt fra 4,1 prosent til 4,2 prosent. Det har i perioden 1999-2005 vært relativt små årlige endringer i andelen innvandrere og innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som mottar bostøtte. Det foreligger ikke tall fra 2006 om andel innvandrere som mottar bostøtte.

Bostøtteindikatoren gjenspeiler at i de laveste inntektsgruppene har innvandrere større problemer med å dekke løpende boutgifter enn befolkningen generelt. De relativt små endringene i perioden 1999-2005 i andelen som mottar bostøtte indikerer samtidig at innvandrere ikke har hatt større problemer enn gjennomsnittsbefolkningen med å håndtere prisveksten i boligmarkedene. Dette kan ha sammenheng med at en overvekt av innvandrere med lave inntekter bor i leide boliger, som har hatt lav økning i leieprisene, sett opp mot prisveksten i kjøpsmarkedet.

Tabell 8. Andel innvandrere som mottar bostøtte. Prosent.

	1996	1999	2001	2002	2003	2004	2005
Hele befolkningen	3,2	4	4,3	4,1	4,6	4,1	4,2
Innvandrere i alt	16	13	16	14	16	18	15
Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn	24	20	23	19	22	25	20

Kilde: SSB og Husbanken

 

Husbanken har vurdert om det bør utvikles nye og forbedrede indikatorer som kan bygge på data fra flere av Husbankens virkemidler. Så langt foreligger det ikke grunnlag for å foreslå endringer eller nye indikatorer, da det per i dag ikke innhentes data om søker er innvandrer eller ei i forbindelse med bruk av virkemidler. Husbanken har imidlertid igangsatt et omfattende Boliganalyseprosjekt som vil kunne åpne nye muligheter for å skille ut innvandrerbefolkningen i egen statistikkproduksjon.

Det å være inkludert på boligmarkedet innebærer blant annet at den enkelte har et bosted eller en plass med tilfredsstillende fysisk standard, som husstanden har eksklusiv tilgang til, og der de kan opprettholde privatliv og sosiale relasjoner. Videre har vedkommende og hans/hennes familie disposisjonsrett til dette bostedet. En bostedsløs er en person eller husholdning som oppholder seg på steder der ett, eller flere av disse aspektene er fraværende.

Tabell 9. Bostedsløse etter innvandrerbakgrunn.

Bostedsløse	1996	2003	2005
Antall bostedsløse totalt	6200	5200	5500
Andel (prosent) med fødeland utenfor Europa og Nord-Amerika	13	10	13
Andel (prosent) med fødeland utenfor Vest-Europa	1	1	2

Kilde: Byggforsk sine prosjektrapporter fra 1997 (nr. 216), 2004 (nr. 371) og 2006 (nr. 403).

 

Omfanget av bostedsløshet i Norge er kartlagt tre ganger, i 1996, 2003 og 2005. Neste kartlegging vil finne sted i 2007. Omfanget av bostedsløshet har gått ned siden 1996, men noe opp siden 2003. Andelen bostedsløse født utenfor Norge er høyere enn i befolkningen generelt. Det er store forskjeller mellom kommuner og kommunegrupper. I Oslo hadde 26 prosent av de bostedsløse bakgrunn fra Afrika eller Asia. Andelen bostedsløse med fødeland utenfor Vest-Europa har økt med ett prosentpoeng. Imidlertid har andelen bostedsløse med fødeland utenfor Vest-Europa relativt sett gått ned. Dette skyldes at det i 1996 var om lag 4 prosent og om lag 6,6 prosent i 2005 av befolkningen med fødeland utenfor Vest-Europa.

Blant bostedsløse er andelen menn 76 prosent og andelen kvinner er 24 prosent (2005). Dette er den samme andelen som i 2003 og 1996. For bostedsløse som kommer fra ikke-vestlige land er andelen 78 prosent for menn og 22 prosent for kvinner.

Personer med fødeland utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika har i mindre grad enn bostedsløse for øvrig tilleggsproblemer som psykisk lidelse og rusavhengighet. Denne gruppen oppholder seg også oftere hos venner og bekjente enn bostedsløse for øvrig. Husbanken kan tilby kompetansetilskudd til utviklingsprosjekter som kan bidra til at det utvikles gode modeller for at denne gruppen sikres større deltakelse på boligmarkedet.

Regjeringen vil avskaffe bostedsløshet. Regjeringen viderefører og forsterker derfor innsatsen i arbeidet med strategien «På vei til egen bolig». Strategien inneholder konkrete resultatmål som det tas sikte på å nå innen utgangen av 2007. Disse er:

Antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 prosent og antall
utkastelser med 30 prosent.

• Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra
  fengselsopphold.
• Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra
  institusjon.
• Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale.
• Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud.

 

Bolig

• De aller fleste uten innvandringsbakgrunn bor i eid bolig (84 prosent). Eierandelen varierer mye mellom ulike innvandrergrupper. Botid i Norge synes å ha stor betydning for om man eier eller leier, men det er store forskjeller mellom personer med ulik innvandringsbakgrunn. Husbanken har bedt NOVA foreta en undersøkelse for å belyse flyktningers boforhold. Prosjektet skal gi økt kunnskap om bolig-, livssituasjon og livskvalitet til flyktninger som har vært i Norge en tid. Resultater fra undersøkelsen vil foreligge tidlig i 2008.
• Personer med innvandrerbakgrunn bor flere i hver bolig, og det er spesielt innvandrere fra Asia som bor i de største husholdningene. Tilsvarende er det også vanlig blant innvandrere fra Afghanistan, Somalia og det tidligere Jugoslavia med husholdninger med mer enn fire personer. Personer med innvandrerbakgrunn bor også trangere enn personer uten innvandrerbakgrunn. Innvandrere fra ikke-vestlige land disponerer både minst areal og færrest antall rom per person. Av de uten innvandrerbakgrunn, bor 68 prosent i boliger på 100 kvm eller mer. Av ikke-vestlige innvandrere har 35 prosent bolig med 100 kvm eller mer.

 

 

Kultur og media

 

Mål:

Økt deltakelse og økt andel aktive utøvere med innvandrerbakgrunn innenfor kultur- og mediesektoren.

Indikatorer:

• Andel arbeidstakere med innvandrerbakgrunn innen kultur- og mediesektoren.
• Andel statlig oppnevnte styremedlemmer med innvandrerbakgrunn i teater- og
  orkesterinstitusjoner.
• Andel norske skjønnlitterære boktitler forfattet av personer med
  innvandrerbakgrunn innkjøpt av Norsk kulturråd (se faktaboks).

Regjeringen vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelse gjør samfunnet rikere. Det er et mål i kulturpolitikken å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi og sosiale skillelinjer. Et godt kunst- og kulturtilbud kan ikke løses av markedet alene. Det er nødvendig med et offensivt offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at de etablerte kulturorganisasjonene blir reelt flerkulturelle, både i kunstuttrykk og repertoarvalg, og ved å gi plass til kunstnere med innvandrerbakgrunn.

Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Dette er nødvendig for at mediene skal kunne tilby troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i vårt samfunn. Norge er et flerkulturelt samfunn. Det er derfor viktig at minoritetenes behov blir ivaretatt av mediene.

Status:

• Arbeidstakere med innvandrerbakgrunn utgjør 5,3 prosent av alle
  arbeidstakere innen kultur- og mediesektoren. 2,4 prosent var kvinner og 2,9 prosent menn (Kilde: SSB). I 2005 var andelen arbeidstakere med innvandrerbakgrunn innen kultur- og mediesektoren 6,8 prosent. I 2006 er en ny næringsgruppe inkludert (forlagsvirksomhet, grafisk produksjon etc.). Denne næringsgruppen har en lav andel arbeidstakere med innvandrerbakgrunn (3,9 prosent). Dette forklarer den tilsynelatende nedgangen i andel ansatte med innvandrerbakgrunn innen kultur- og mediesektoren totalt. Hvis forlagsvirksomhet, grafisk produksjon etc. holdes utenfor, er andelen arbeidstakere med innvandrerbakgrunn innen kultur- og mediesektoren 7,1 prosent, dvs. noe høyere enn i 2005. Med en foreløpig rapportering over to år er det tidlig å si noe om utviklingen over tid.
• Av 107 statlig oppnevnte styremedlemmer i teaterinstitusjonene og
  symfoniorkestrene har fire styremedlemmer innvandrerbakgrunn (tre kvinner, én mann). Dette utgjør en andel på 3,7 prosent. Rapporteringen omfatter 17 scenekunstinstitusjoner (teater, opera, ballett) og seks orkesterselskaper med fast årlig tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet (Kilde: Norsk teater- og orkesterforening).
• I 2006 omfattet innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne
  216 titler, hvorav tre av titlene var skrevet av mannlige forfattere med innvandrerbakgrunn. Dette utgjør en andel på 1,4 prosent. Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge omfatter 121 titler, én av titlene var skrevet av en kvinnelig forfatter med innvandrerbakgrunn, dvs. en andel på 0,8 prosent (Kilde: Norsk Kulturråd).

 

Det foreligger ikke nye undersøkelser om innvandrerbefolkningens kulturbruk. Kulturbruksundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå (1991-1995) indikerer at innvandrere i større grad enn befolkningen som helhet går på folkebibliotek og på museer, men i mindre grad på teater, idrettsarrangement og kunstutstilling. De leser også i større grad bøker, mens de mindre grad leser aviser og hører på radio.

Når det gjelder målet om innvandreres kultur- og mediebruk, vil en undersøkelse om dette gjennomføres i 2008 i sammenheng med at det da etter planen skal gjennomføres en ny, kombinert kultur- og mediebruksundersøkelse. Foreløpige tall vil kunne være ferdige til sommeren 2008 med tanke på rapportering i statsbudsjettet for 2009.

Tabell 10. Arbeidstakere etter innvandringsbakgrunn og kjønn. 4. kvartal 2006.

Sektor	Arbeidstakere med innvandrerbakgrunn						Arbeidstakere totalt
	Totalt N	K	M	Prosent totalt	K	M
Film og video	168	81	87	6,9	48	52	2 408
Radio og fjernsyn	193	91	102	2,9	47	53	6 500
Selvstendig kunstnerisk virksomhet	123	63	60	12,1	51	49	1 015
Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet.	408	172	236	12,0	42	58	3 388
Bibliotek og arkiver	259	177	82	6,7	68	32	3 809
Museer, vern av historiske steder og bygninger	317	191	126	8,7	60	40	3 608
Forlag og grafisk industri	1 030	375	655	3,9	36	64	26 196

Om næringsgruppene:

Film og video: Film- og videoproduksjon, omfatter også lydstudioer, distribusjon av film og video, filmframvisning, herunder filmklubber, ikke salg/utleie.

Radio og fjernsyn: Radio og fjernsyn, omfatter også salg og utleie av radio- og fjernsynsprogrammer, ikke programmer formidlet via kabel og satellitt.

Selvstendig kunstnerisk virksomhet: skuespillere, musikere, forfattere, foredragsholdere, bildende kunstnere, gravører, regissører m.m.

Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet: Omfatter drift av teatre, konsertsaler, musikkstudioer m.m. Omfatter også billettbyråer.

Bibliotek og arkiver: Drift av biblioteker og arkiver.

Museer, vern av historiske steder og bygninger: Omfatter utstilling av alle former for samlinger (kunst, vitenskapelige, teknologiske og historiske samlinger) og særutstillinger, ikke kunstgallerier. Historiske steder og bygninger omfatter også monumenter.

Forlag og grafisk industri: Forlagsvirksomhet, grafisk produksjon og tjenester m.m.

I arbeidet for økt deltakelse og økt andel aktive utøvere med innvandrerbakgrunn innenfor kultur- og mediesektoren er det en særlig utfordring å utvikle strategier og virkemidler som tar hensyn til prinsippene om kunstnerisk frihet og en armlengdes avstand mellom politisk styring og kunstneriske valg.

For å synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape gode møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer trengs det et mer samlet grep om den statlige innsatsen for å fremme kulturelt mangfold som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken.

Norge fikk sin første kulturlov 1. august 2007. Loven har som formål å fastlegge offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Loven regulerer oppgavefordeling på området mellom staten, fylkeskommunen og kommunen.

I St.meld.nr.17 (2005-2006) 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold presenterer Regjeringen planene for et markeringsår for kulturelt mangfold i 2008.Kulturløftet løfter også kulturelt mangfold. Mangfoldsåret skal bidra til å øke innbyggernes muligheter til å delta i og oppleve det mangfold av kulturuttrykk som dagens norske samfunn kan frambringe. Dette året skal markere starten på en utvikling der stimulering av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk. 10 mill. kroner i prosjektmidler til flerkulturelle tiltak skal fordeles av Norsk kulturråd innenfor eksisterende ordninger. Samtidig styrkes mangfoldssekretariatets midler til drift og egeninitierte tiltak i markeringsåret.

Stiftelsen Horisont ble etablert med det hovedmål å fremme minoritetenes deltakelse i norsk offentlighet, og i kunstlivet spesielt. Stiftelsen skal arbeide for å utvikle nye metoder for kulturutveksling, særlig med landene i sør, samt drive kompetanseutvikling og formidling av internasjonal kunst og kultur av høy kvalitet. Stiftelsen får økt tilskudd til arbeidet med den årlige festivalen Mela, som nå skal få knutepunktstatus.

Regjeringen styrker også Du store verden!, som arbeider for å fremme det kulturelle mangfoldet innenfor kunst- og kulturlivet i Norge ved å arrangere, koordinere og formidle kunstneriske aktiviteter av høy kvalitet, drive aktivt nasjonalt og internasjonalt nettverksarbeid og å være pådriver for holdningsskapning og kompetanseheving.

På musikkfeltet får Cosmopolite økte midler til sin konsertvirksomhet, og på scenekunstfeltet satses det blant annet på Nordic Black Theatre, som er et teater og en teaterskole rettet mot scenekunstnere og ungdom med bakgrunn fra tredje verden. På litteraturfeltet styrkes innkjøpsordningen for oversatt litteratur og tilskuddet til Det flerspråklige bibliotek (DFB) økes. DFB ble etablert som egen avdeling av Deichmanske bibliotek i Oslo i 1983, og er et kompetanse- og veiledningssenter for bibliotektilbud til innvandrere og flyktninger overfor landets fylkes- og folkebibliotek. I tillegg får Agenda X, et resurssenter for ungdom som lever i samfunn med kulturelt mangfold, økt støtte som skal brukes til skriveverksted for ungdom med minoritetsbakgrunn.

Regjeringen vil styrke det flerkulturelle arbeidet på museumsfeltet gjennom tilskuddsøkninger til ulike museer, bl.a. Jødisk Museum i Oslo, som åpner høsten 2008 med arrangementet Jødiske kulturdager. Oslo museum får økt tilskudd til sitt arbeid med internasjonal kultur, minoriteter og mangfold, og Norsk skogfinsk museum får det samme til dokumentasjon og formidling av historien og kulturen til skogfinnene i Norge. Også Senter for afrikansk kulturformidling, som formidler kunnskap om afrikansk kultur og afrikanskrelaterte kulturer, styrkes i 2008.

Regjeringen legger høsten 2007 fram en stortingsmelding om samepolitikken. Overføringen til samiske kulturformål øker i denne forbindelse med drøyt 6 mill. kroner, inkludert økt driftstilskudd til Østsamisk Museum i Neiden og midler til kunstinnkjøp til samiske samlinger. I tillegg vil det blitt gitt investeringstilskudd til Aja samisk senter og en betydelig sum til styrking av samiske aviser.

Siden 1991 har SSB gjennomført kulturbruksundersøkelser (hvert fjerde år) og mediebruksundersøkelser (hvert år). Resultatene blir publisert bl.a. i SSBs Norsk kulturbarometer og Norsk mediebarometer. I 2008 skal det gjennomføres en ny, kombinert undersøkelse. Med den som utgangspunkt skal det gjennomføres en tilleggsundersøkelse blant et stort utvalg (ca. 1600) innvandrere for å få pålitelig tallmateriale om innvandreres bruk av kultur- og medietilbud.

I samsvar med St.prp. nr. 76 ( 2005-2006) Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk og St.prp. nr. 73 (2005-2006) Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven ga Stortinget i desember 2006 sin tilslutning til å ratifisere de to UNESCO-konvensjonene. Konvensjonen for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk har som hovedmålsetting å bekrefte statens rett til å utforme og gjennomføre kulturpolitiske tiltak for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Konvensjonen om den immaterielle kulturarven skaper grunnlag for mer systematisk innsats for å dokumentere og fremme immaterielle kulturuttrykk som dans, musikk, tradisjonell håndverkkunnskap m.m. i Norge, men også gjennom internasjonale prosjekter i samarbeid med bl.a. utviklingsland.

 

Kultur

Gjennom målrettede tiltak og generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur ved å fremme bevaring og formidling av kulturarven, kunstnerisk fornyelse og kvalitet og kulturelt mangfold, nasjonalt og internasjonalt, stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Norge som flerkulturelt land er ett av de femten hovedpunktene i Kulturløftet: «Det er viktig at det flerkulturelle perspektivet synliggjøres på alle felter i kulturlivet. Vi vil at kulturelt mangfold skal bli et grunnleggende premiss i kunst- og kulturpolitikken. Det er derfor viktig at de nasjonale kulturinstitusjonene gjenspeiler dette i sine produksjoner, og at det i tillegg gis støtte til aktører på det flerkulturelle feltet».

Medier

Hovedmålet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Staten har et ansvar for å skape et grunnlag for en fungerende offentlig dialog. Samtidig har mediene selv et klart ansvar for å ivareta medienes demokratiske funksjon. Særlig gjelder dette i forhold til redaksjonelle spørsmål, som staten av prinsipielle grunner ikke bør gripe inn i.

Mediepolitikken skal sikre:

• mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter
• uavhengighet i redaksjonelle spørsmål
• medienes tilgjengelighet for allmennheten

 

Norsk Kulturråds innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur

Norsk kulturråds innkjøpsordninger for ny norsk skjønnlitteratur omfatter årlig innkjøp av ca. 200 titler skjønnlitteratur for voksne og innkjøp av ca. 100 titler for barn og unge. De innkjøpte titlene omfatter en stor del av forlagenes samlede utgivelser av norsk skjønnlitteratur. De innkjøpte bøkene gjøres tilgjengelig for publikum gjennom folkebibliotekene.

 

 

Staten som arbeidsgiver

 

Mål:

Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten skal øke.

Indikatorer:

• Andel personer med ikke-vestlig innvandrer bakgrunn ansatt i
  statsadministrasjonen.
• Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i heleide statlige selskaper.

Staten som arbeidsgiver har et særlig ansvar for å gå foran som et godt eksempel ved å øke andelen av de statsansatte som har innvandrerbakgrunn. Regjeringen ønsker å bidra til å ta i bruk den kompetansen personer med innvandrerbakgrunn representerer også i statsforvaltningen og legge til rette for større mangfold. Mangfold er nødvendig for å løse oppgavene i et mer sammensatt samfunn med stadig større kompleksitet. Det er også viktig for statens legitimitet at forvaltningen så langt som mulig gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. For øvrig vises det til St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet og St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Status:

• Andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ansatt i
  statsadministrasjonen:

Per oktober 2006 hadde 2,8 prosent av de ansatte i statsadministrasjonen ikke-
vestlig innvandrerbakgrunn. Statsadministrasjonen omfatter departementene og deres underliggende etater. I oktober 2006 var det 3 prosent kvinner og 2,6 prosent menn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn tilsatt i statlig sentralforvaltning. I oktober 2004 og 2005 hadde henholdsvis 2,3 og 2,5 prosent av de tilsatte i departementene og departementsområdene slik bakgrunn.

Som i tidligere år var det også i 2006 store variasjoner mellom departementsområdene. Andelen ansatte med ikke-vestlig bakgrunn var høyest innen områdene Helse- og omsorgsdepartementet (5,5 prosent), Kunnskapsdepartementet (5,1 prosent) og Kommunal- og regionaldepartementet (4,7 prosent). Forsvarsdepartementet (0,6 prosent) og Justis- og politidepartementet (1,2 prosent) og deres underliggende etater hadde den laveste andelen tilsatte med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Kilde: SSB

Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i heleide statlige selskaper:

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i heleide statlige selskaper økte fra
7,5 prosent i 2004 til 7,8 prosent i 2005 til 8,2 prosent i 4. kvartal 2006. Andelen ansatte med ikke-vestlig bakgrunn i de heleide statlige selskapene økte fra 4,2 prosent i fjerde kvartal 2004 til 4,4 prosent i 2005 og 4,7 prosent i 2006.

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn var i 4. kvartal 2006 høyest innen
helseforetakene med 8,9 prosent. 4,8 prosent av de ansatte innen helseforetakene hadde ikke-vestlig bakgrunn. 3 prosent av de ansatte i helseforetakene var kvinner med ikke-vestlig bakgrunn. I de heleide statlig eide foretakene hadde 6,2 prosent innvandrerbakgrunn. 4,8 prosent hadde ikke-vestlig bakgrunn.

Tabell 11. Sysselsatte 16-74 år i statlig forvaltning og statlig eide foretak. I alt og personer med innvandrer-bakgrunn (innvandrere og etterkommere). 4. kvartal 2006.
Vis tabell 11.

Tallene fra SSB over ansatte med innvandrerbakgrunn i statlig forvaltning og i heleide statlige selskaper viser at utviklingen går i riktig retning, men at situasjonen varierer mye. Statsadministrasjonen har en noe lavere andel ansatte med innvandrerbakgrunn enn de heleide statlige selskapene.

For å styrke arbeidet med mangfold i staten oppfordret det daværende Moderniseringsdepartementet i 2002 statlige virksomheter til å bruke følgende formulering i sine stillingsannonser: «Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen». Kartlegginger gjort i 2005 og 2006 viser at virksomhetene følger denne oppfordringen på en god måte.

Statlige virksomheter er pålagt å innkalle minst én kvalifisert person med ikke-vestlig bakgrunn til jobbintervju. I 2006 gjorde Fornyings- og administrasjonsdepartementet en undersøkelse i departementene og underliggende etater om hvordan statlige virksomheter følger opp dette pålegget. Det ble spurt om hvor mange stillingsutlysninger virksomhetene hadde hatt i perioden annet halvår 2005 og første halvår 2006, hvor mange ikke-vestlige innvandrere som var innkalt til jobbintervju, og hvor mange av dem som hadde fått stillingen. Kartleggingen viste at om lag 1450 søkere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ble innkalt til intervju i forbindelse med de nesten 6300 kunngjøringer av ledige stillinger i perioden. Av de nesten 1450 som ble innkalt til intervju fikk 327 stillingen de søkte, noe som utgjør 22 prosent av de som var inne til intervju. De tilsvarende tallene for forrige periode (annet halvår 2004 og første halvår 2005) var at det ble gjort nesten 7000 stillingsutlysninger, om lag 1550 søkere med ikke-vestlig bakgrunn var innkalt til jobbintervju og 430 tilsatt (28 prosent av de som ble innkalt). Dette viser at jobbintervjuer gir personer med ikke-vestlig bakgrunn anledning til å vise sine kvalifikasjoner og kompetanse, og gir dem gode muligheter til å få den aktuelle stillingen.

For å følge opp de positive erfaringene man har hatt innen statsforvaltningen med å annonsere etter personer med innvandrerbakgrunn og innkalle minst én kvalifisert person med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn til intervju, innkalte arbeids- og inkluderingsministeren lederne i de heleide statlige selskapene og de statlige helseforetakene til egne møter om saken i februar 2006 og 2007. På møtene oppfordret han topplederne til å gjøre de samme rekrutteringstiltakene i sine virksomheter. På møtet i 2007 diskuterte en også erfaringene fra året som var gått fra det første møtet og som IMDi hadde oppsummert i en egen oppfølgingsrapport til møtet. På bakgrunn av rapporten og diskusjonen som fulgte oppfordret ministeren selskapene til å iverksette enda flere tiltak for å styrke mangfoldsarbeidet i selskapene. Arbeids- og inkluderingsministeren vil innkalle lederne til et nytt møte på samme tid i 2008 for å høre hva som er gjort, og for å drøfte det videre arbeidet.

I de sentrale tariffoppgjørene i staten er det over flere tariffperioder avsatt midler som bl.a. er blitt brukt til å bidra til rekruttering og integrering av personer med innvandrerbakgrunn i staten. Også i tariffperioden 2006-2008 er det satt av penger til dette formålet.