Flyktningrett

Faktaark om ny utlendingslov 

Regjeringens mål for flyktningpolitikken er å sikre en rettssikker, human og rimelig asylpolitikk, der det gis beskyttelse gjennom opphold i Norge til dem som har krav på dette etter internasjonale forpliktelser.

Med unntak av at det gis flyktningstatus til dem som er omfattet av FNs flyktningkonvensjon, sondrer ikke dagens utlendingslov tydelig mellom hvem som har rett til beskyttelse etter våre internasjonale forpliktelser, og hvem som får oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Både personer med rett til internasjonal beskyttelse og personer som får oppholdstillatelse av humanitære hensyn, for eksempel på grunn av helsemessige forhold, gis  i dag tillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd om sterke menneskelige hensyn.

Regjeringen ønsker å tydeliggjøre våre internasjonale forpliktelser og likestille flyktningers rettsposisjon så lenge de har rett på beskyttelse etter internasjonale forpliktelser. Regjeringen foreslår derfor at også personer som har krav på beskyttelse etter andre internasjonale forpliktelser enn flyktningkonvensjonen, skal bli anerkjent som flyktninger. Særlig viktig i denne sammenheng er den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK artikkel 3, som forbyr retur til et område der vedkommende kan bli utsatt for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling. Det dreier seg i alle tilfeller om personer som risikerer å miste livet eller bli utsatt for andre alvorlige krenkelser ved retur. Personer som har rett til vern mot utsendelse etter EMK uten samtidig å være omfattet av flyktningkonvensjonen, vil ofte være personer som kommer fra områder hvor det er utbredt væpnet uro. I stor grad vil dette være personer som man til daglig vil omtale som ”krigsflyktninger”. Endringen er i tråd med utlendingslovutvalgets forslag.

Et utvidet flyktningbegrep vil ikke føre til at flere enn i dag får oppholdstillatelse i Norge, men vil innebære at noen flere av dem som i dag gis oppholdstillatelse etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn av beskyttelsesgrunner, får status som flyktninger. I 2006 fikk rundt 460 personer innvilget asylstatus av UDI, og 600 personer beskyttelse av andre flyktningliknende grunner. Etter departementets lovforslag ville antakelig de fleste av disse 600 også blitt anerkjent som flyktninger med asylstatus.

Regjeringen har også foreslått en mer detaljert beskrivelse av hvem som faller inn under flyktningkonvensjonens flyktningbegrep. Forslaget er utformet med utgangspunkt i EUs såkalte statusdirektiv. Selv om direktivet ikke er rettslig forpliktende for Norge, fremstår direktivet som et egnet grunnlag for utforming av nærmere bestemmelser.

I tilknytning til de detaljerte definisjonsbestemmelsene, er det blant annet presisert at tidligere ofre for menneskehandel som risikerer forfølgelse ved retur, skal anses som flyktninger. Det er også presisert at handlinger som er rettet særskilt mot kjønn eller mot barn, kan utgjøre forfølgelse i flyktningkonvensjonens forstand, og det er foreslått en egen bestemmelse som understreker at man ved flyktningvurderingen må legge vekt på om søkeren er barn.

For øvrig er det varslet i proposisjonen at det i forbindelse med forskrifter til den nye loven, vil bli fastsatt at etablering av praksis som er i strid med anbefalinger fra UNHCR om hvem som har behov for beskyttelse, som hovedregel skal prøves for Utlendingsnemndas stornemnd.