Gjeldsordningsloven - veiledende livsoppholdssatser mv. gjeldende fra 1. juli 2010

Namsmennene
Nr.	Vår ref	Dato
Q 08/2010	2003/02928b	28. juni 2010

Gjeldsordningsloven – regulering av veiledende livsoppholdssatser mv.

Departementet viser til rundskriv Q 08/2009, datert 30. juni 2009, vedrørende veiledende livsoppholdssatser etter gjeldsordningsloven (gjeldsordningssatsene) mv. Rundskrivet her erstatter rundskriv Q 08/2009.

Stortinget har i vedtak 14. mai 2004 bestemt at gjeldsordningssatsene bør utgjøre et beløp tilsvarende 85 % av minstepensjonen. Minstepensjonen ble med virkning fra 1. mai 2010 fastsatt til kr 151 272 pr. år for enslige og til kr 279 864 pr. år for ektefeller. Folketrygdens Grunnbeløp (G) ble for 2010 fastsatt til kr. 75 641. Departementet har foretatt en tilsvarende justering av gjeldsordningssatsene for voksne (se pkt 1.1 nedenfor). Videre er satsene for barn skyldneren har daglig omsorg for, er økt med ca 2 % i forhold til 2009. Satsene for samvær med barn er regulert iht. departementets forskrift 15. januar 2003 nr. 123 § 9 med endringer senest av 25. mai 2010, gjeldende fra 1. juli 2010 (det er gjort noen justeringer mht. barnets andel av boutgiftene), se pkt. 1.3 nedenfor). Beløpene i tabellen over enkeltposter i gjeldsordningssatsene for voksne, (se punkt 2.3 nedenfor), er justert iht. særskilte beregninger fra Statens institutt for forbruksforskning for 2010 basert på ”Standardbudsjettet for forbruksutgifter” for 2010.

1. Gjeldsordningssatser

1.1  Voksne	2010	2009
Enslige	10 715	10 169
Par, samlet	19 824	18 790
Par, enkeltvis	9 912	9 395
1.2  Barn under daglig omsorg	2010	2009
0 – 5 år	1 930	1 890
6 – 10 år	2 490	2 440
11 år og over	3 165	3 100

 

Satsene for barn er ment å skulle dekke alle vanlige utgifter ved oppfostringen, så som mat og drikke, klær og sko, transport og reiser, skolemateriell, helsestell, ferie og fritid mv. Også utgifter i forbindelse med barnets sosiale behov, herunder deltakelse i sport og idrett samt andre fritidsaktiviteter i rimelig utstrekning er ment å skulle dekkes av satsene. Utgifter til barnehage, skolefritidsordning, særlige reise- eller transportutgifter, særlige utgifter i tilknytning til sykdom eller andre ekstraordinære behov hos barnet er ikke omfattet og må evt. dekkes særskilt.  Heller ikke barnets andel av bokostnadene er omfattet. Disse dekkes imidlertid av den ordinære tilleggsavsetningen til boutgifter.

Merk at det også kan avsettes midler til underhold av skoleelever som har fylt 18 år, som gjennomfører videregående skole, jf. barneloven (lov 7/81) § 68 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om eleven er hjemmeboende. Det antas imidlertid å være rimelig å kreve at eleven benytter seg av tilgjengelige stipender gjennom Lånekassen. I slike tilfeller vil satsen måtte fastsettes etter en særlig individuell vurdering, hvor det f. eks. kan måtte tas hensyn til at barnetrygden bortfaller samtidig som underholdsplikten består mv.

Dersom barnet har egne midler, herunder ytelser fra Lånekassen, eller formue, kan det etter omstendighetene være rimelig å ta hensyn til dette, jf. prinsippet i barneloven § 66 første ledd.

1.3 Satser for  samvær med barn

I henhold til gjeldsordningsloven § 4-3 tredje punktum kan skyldnere som utøver samvær med barn i rimelig utstrekning avsette ekstra midler til å dekke utgiftene ved samværet. Departementet anbefaler at det tas utgangspunkt i følgende beløp ved fastsettelse av samværsutgiftene:[1] 

Samværets omfang 0-5 år 6-10 år 11-14 år 15-18 år Samvær mindre enn samværsklasse 1 0 0 0 0 Samværsklasse 1 193 279 335 395 Samværsklasse 2 639 924 1 110 1 309 Samværsklasse 3 891 1 289 1 549 1 826 Samværsklasse 4 1 119 1 618 1 944 2 292

 

2. Fastsettelse av livsoppholdsbeløp – noen generelle retningslinjer og anbefalinger

2.1 Innledning

Ved utarbeidelse av forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning, er utgangspunktet at skyldneren skal foreslå de beløp som skal settes av til livsopphold. Beløpene vil inngå som en del av forslaget til gjeldsordning og bli godtatt eller forkastet av kreditorene eller tingretten. Merk at det er skyldneren som i utgangspunktet bestemmer hvilke beløp som skal foreslås. Namsmannen må imidlertid gi veiledning om dette, slik at beløpene blir mest mulig realistiske i forhold til skyldnerens betalingsevne samt kreditorenes og domstolenes praksis.


2.2  Gjeldsordningssatsene er utgangspunkt for den lovbestemte skjønnsutøvelse

De satser som er angitt i dette rundskrivet er bare ment som et hjelpemiddel ved det skjønn som skal utøves ved utmålingen av livsopphold. Den overordnede regel om dette finnes i gjeldsordningsloven § 4-3, hvoretter skyldneren av sine inntekter kan beholde ”det som med rimelighet trengs”.

Loven krever at det skal foretas et individuelt skjønn over behovet for livsoppholdsmidler i hver enkelt sak. Skyldneren har derfor ikke krav på et bestemt beløp.[2] Departementet vil i denne sammenheng peke på lovens formålsbestemmelse, § 1-1, hvorav det fremgår at skyldneren skal ”innfri sine forpliktelser så langt det er mulig”.

2.3 Nærmere om hvilke utgifter som inngår i gjeldsordningssatsene for voksne

Gjeldsordningssatsene for voksne skal dekke alle husholdets nødvendige og rimelige forbruksutgifter. Det er gjort unntak for boutgifter, utgifter til barn – herunder underholdsbidrag – samt gjeldsbetjening. Utgifter til fagforeningskontingent er også ment å skulle dekkes innenfor satsen, men ikke såkalt tvungen pensjonsforsikring. Kjerneutgiftene i satsene blir således utgifter til mat, klær, transport, lege og helsestell og personlig pleie, samt nødvendige dagligvarer og husholdsartikler.

Ekstrautgifter i forbindelse med ferie, fritid og høytidsdager er også ment omfattet av standardsatsen. Eventuelle ekstra utbetalinger i juni og desember er etter dette ikke ment å skulle beholdes, noe som betyr at beløpet som betales til kreditorene (dividenden) normalt vil bli noe større disse månedene. Ved særlige utgifter i forbindelse med konfirmasjon, begravelse mv. bør det imidlertid vurderes om et tillegg kan innrømmes. Det anbefales ikke avsatt ekstra midler i tilfeller hvor gjeldsordningsperioden går utover normalperioden på fem år.

2.4 Beregning av enkeltposter innenfor gjeldsordningssatsen

Dersom skyldneren har utgifter utover det alminnelige, bør det avsettes midler i tillegg til den veiledende satsen. Dette kan være aktuelt når det gjelder utgifter hvor det ofte er vanskelig å gjøre innsparinger, for eksempel utgifter i forbindelse med sykdom, arbeidsreiser samt i noen grad strøm og oppvarming. For å lette arbeidet med å beregne tilleggets størrelse, er det nedenfor gjort et overslag over hvor stor del av de vanligste utgiftstypene det er rimelig å anse dekket av standardsatsen.

Gjeldsordningssatsene ikke er basert på forbruksmålinger innenfor enkelte områder. Satsen er heller ikke spesifisert på ulike utgiftstyper. Departementet har derfor tatt utgangspunkt i standardbudsjettet for forbruksutgifter som Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) utarbeider hvert år.[1] Dette budsjettet inneholder en spesifisering av hva som kan anses som et rimelig forbruksnivå for de enkelte vare- og tjenestegrupper for forskjellige typer hushold.

I samarbeid med SIFO har departementet kommet frem til nedenforstående enkeltposter i gjeldsordningssatsen, basert på standardbudsjettet for 2010 (kr. pr. mnd, avrundet til nærmeste fem kroner). Satsene er justert iht. til særskilte beregninger foretatt av SIFO. Beløpene er dels fra standardbudsjettet, dels satt sammen og tilpasset gjeldsordningssatsen. Totalsummen tilsvarer 85 prosent av gjeldende minstepensjon.
  

Utgiftsområder	Enslige		Par
	2010	2009	2010	2009
1. Mat og drikke	2 265	2 220	4 530	4 440
2. Klær og sko	775	505	1 550	1 010
3. Elektrisitet og fyring	1 115	937	2 390	2 009
4. Helse, hygiene, lege mv.	810	858	1 615	1 715
5. Telefon, avis, TV-lisens	640	670	650	680
6. Reiser	570	550	1 140	1 100
7. Dagligvarer	230	220	290	280
8. Husholdsartikler og møbler mv.	695	755	765	825
9. Øvrige utgifter (ferie, fritid mv.)	3 615	3 454	6 894	6 731
10. Samlet (85 % av minstepensjonen)	10 715	10 169	19 824	18 790

 

2.5 Særlig om utgifter til elektrisitet (post 3 i tabellen)

Utgifter til elektrisitet skal i henhold til gjeldsordningslovens forarbeider dekkes innenfor gjeldsordningssatsen. Det er ikke fastsatt noe nærmere om hvor stor del av satsen dette gjelder, men utgangspunktet må være at det skal være rom for et nøkternt, men rimelig forbruk.

Dersom elektrisitetsutgiftene er så høye at de legger beslag på en urimelig stor andel av standardsatsen, vil dette kunne medføre at en i den konkrete saken må gjøre et tillegg på denne posten. Departementet vil her vise til omtalen av spørsmålet i gjeldsordningslovens forarbeider, jf. Innst. O. nr 90 (91-92), hvor det heter: ”som nevnt ovenfor må det i hvert enkelt tilfelle legges til grunn en konkret vurdering, slik at det tas hensyn til strøm- og oppvarmingsutgiftene dersom de har stor innvirkning på beløpet som den enkelte eller husstanden har til disposisjon til livsopphold.” (side 21, høyre spalte).

Elektrisitetsutgiftene er svært variable for husholdene og er derfor lite egnet for normering. Departementet viser til at elektrisitetsutgiftene i en enebolig i et område med særlig lave vintertemperaturer kan være flere ganger høyere enn i en blokkleilighet, hvor kanskje også oppvarming og varmtvann betales gjennom husleien.

Departementet antar derfor at det i noen tilfeller kan være riktig at skyldneren gis adgang til å avsette midler som dekker reelle elektrisitetskostnader. Det må da samtidig gjøres et fradrag i gjeldsordningssatsen som tilsvarer det beløp som standardmessig anses dekket av satsen på denne posten, jf. tabellen under punkt 2.4 foran.

Departementet antar at slik dekning av de reelle elektrisitetsutgiftene vil være mest rettferdig overfor skyldnere som har et særlig høyt forbruk på grunn av boligens beskaffenhet, beliggenhet eller andre forhold. Tidligere har disse skyldnerne måttet bruke en uforholdsmessig stor del av livsoppholdssatsen til elektrisitetsutgifter.

Det kan likeledes være rimelig at hushold med særlig lave elektrisitetsutgifter bare gis adgang til å dekke reelle utgifter basert på dette prinsippet. Dersom skyldneren leier bolig hvor elektrisitet er inkludert i husleien, må selvsagt livsoppholdssatsen reduseres med fulle beløp i tabellen. Dersom det oppstår store prisendringer på elektrisitet kan gjeldsordningen begjæres endret etter reglene lovens kapittel 6. 


2.6  Skyldnerens inntektsgrunnlag

Departementet anbefaler at samtlige inntektstyper medtas når skyldnerens inntektsgrunnlag i gjeldsordningen skal fastsettes. Inntektsgrunnlaget vil foruten alminnelige lønnsinntekter, herunder inntekter fra fast eller påregnelig overtid og andre slike ekstrainntekter,[4] da omfatte alle typer trygde- og pensjonsytelser, f. eks. barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, underholds- og ektefellebidrag, grunn- og hjelpestønad mv.

I prinsippet skal også økonomisk sosialhjelp tas med, men gjeldsordningssatsen må ikke settes så lavt at en skyldner som mottar økonomisk sosialhjelp får et overskudd til kreditorene i forbindelse med en gjeldsordning. Departementet antar at en ”bruttometode” som beskrevet ovenfor best synliggjør skyldnerens økonomiske situasjon og er enklest å praktisere.

Når det gjelder uforutsette inntekter utover den ”normalinntekt” som er lagt til grunn i gjeldsordningen, f. eks. i form av overtidsarbeid eller annen ekstrainntekt, anbefaler departementet en fordeling av nettobeløpet i forholdet 35 %: 65 % mellom hhv. skyldneren og kreditorene. Det presiseres at skyldneren og kreditorene står fritt til å avtale en annen fordeling.


2.7  Utgiftsfordeling mellom ektefeller/samboere

Dersom skyldneren er gift eller samboende kan det være rimelig å ta hensyn til eventuelle forskjeller mellom partene når det gjelder evnen til å bidra til husholdets utgifter. I de tilfeller hvor skyldnerens ektefelle/samboer ikke har tilstrekkelige midler til å bidra med sin del av husholdets utgifter, må skyldneren tillates å dekke opp vedkommendes underskudd før det avsettes noe til dividendekreditorene. Merk at skyldneren etter loven har rett, men ikke plikt, til å forsørge samboer. Ektefeller har derimot gjensidig forsørgelsesplikt.

Endringene i dette rundskrivet trer i kraft 1. juli 2010 og gjelder i saker hvor forslag til frivillig gjeldsordning utsendes eller tvungen gjeldsordning stadfestes etter ikrafttredelsen samt saker hvor det er særskilt avtalt/fastsatt at endringene skal gjelde.

Med hilsen

Bodhild Fisknes (e.f.)
ekspedisjonssjef

Egil Rokhaug                                                                                                seniorrådgiver

 

Kopi:
Justisdepartementet
Finansdepartementet
Arbeidsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Fylkesmennene
Politidirektoratet
Skattedirektoratet
Domstoladministrasjonen
Statens Innkrevingssentral
Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
Forbrukerrådet
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Sparebankforeningen
Norske Inkassobyråers Forening
Gjeldsoffer-Alliansen