Påstandsforordningen – forordning (EF) nr. 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler

Bakgrunn

Grunnbestemmelsen i det norske regelverket om merking av næringsmidler er matloven (lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet) § 10. Den fastslår at virksomhetene skal sørge for at merking er korrekt, gir mottaker tilstrekkelig informasjon og ikke er egnet til å villede. Forbudet mot villedende merking er utdypet i merkeforskriften (forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking m.v. av næringsmidler) § 5.

Merkeforskriften § 5 kan leses på Lovdata

Forbudet mot villedende markedsføring i merkeforskriften omfatter alle næringsmidler, og er en skjønnsmessig bestemmelse som det er opp til Mattilsynet å fortolke hver gang det oppstår spørsmål om markedsføring av en konkret vare er villedende.
Med den nye påstandsforordningen (forordning (EF) nr. 1924/2006) har EU imidlertid tatt skritt i retning av å innskjerpe denne bestemmelsen. Påstandsforordningen innfører detaljerte regler for bestemte typer påstander om mat og drikke.

Påstandstypene som reguleres er ”ernæringspåstander”, det vil si påstander som antyder at et næringsmiddel har særlig positive egenskaper på grunn av innholdet av energi eller næringsstoffer, og ”helsepåstander”, som er påstander som antyder sammenheng mellom et næringsmiddel og helse.

Lenke til påstandsforordningen på EUs hjemmesider

Implementering av påstandsforordningen i Norge

Påstandsforordningen trådte i kraft i EU 1. juli 2007. Den ble innlemmet i EØS-avtalen 25. april 2008. Ved utgangen av juli 2009 har EØS-komiteens vedtak om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen likevel ikke trådt i kraft i Norge og Island. Dette skyldes konstitusjonelle forbehold. Forordningen vil bli implementert i norsk rett gjennom forskrift når EFTA-landenes konstitusjonelle forbehold oppheves. Per oktober 2009 er det usikkert når dette vil skje.     

Påstandsforordningens virkeområde

Forordningen gjelder ”ernæringspåstander”, det vil si påstander som antyder at et næringsmiddel har særlig positive egenskaper på grunn av innholdet av energi eller næringsstoffer og ”helsepåstander”, som er påstander som antyder at det er sammenheng mellom et næringsmiddel og helse. Den gjelder dessuten ”påstander om redusert risiko for sykdom”, som er helsepåstander som antyder at inntak av et næringsmiddel i betydelig grad reduserer en risikofaktor for utvikling av en sykdom. I tillegg gjelder den for helsepåstander som er spesielt rettet mot barns utvikling og helse.

Ernæringsprofiler

Påstandsforordningen innfører det kontroversielle begrepet ”ernæringsprofil”. Dette er regler som næringsmidler må tilfredsstille for å kunne markedsføres med ernærings- og helsepåstander. Ernæringsprofiler vil sette konkrete grenseverdier for innhold av visse næringsstoffer i mat- og drikkevarer. Formålet er å unngå at ernærings- og helsepåstander brukes til å gi et villedende inntrykk av den samlede næringsverdien i et næringsmiddel. Grunntanken er med andre ord at ernærings- og helsepåstander ikke skal kunne brukes til å fremme salg av usunn mat og drikke. Dersom dette målet nås, mener norske myndigheter at regelverket vil ha kommet langt i å sikre forbrukerne mot villedende markedsføring av næringsmidler.   

EU-kommisjonen skulle i utgangspunktet ha fastsatt ernæringsprofilene innen 19. januar 2009, på grunnlag av vitenskapelige anbefalinger fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). EU-kommisjonen arbeider imidlertid fremdeles med profilene. Per oktober 2009 er det fortsatt usikkert når de vil bli fastsatt.

Norske myndigheter støtter tankene bak ernæringsprofilene. Profilene kan vise seg å bli nyttige virkemidler i kampen mot villedende markedsføring av mat og drikke. Det er imidlertid svært viktig at EU-kommisjonen i arbeidet med profilene holder fast ved grunntanken om at profilene må bygge på vitenskapelig dokumentert kunnskap om forholdet mellom ernæring og helse. Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen påpekte nettopp dette i et brev til EU-kommisjonen av 5. august 2009.

Bjarne Håkon Hanssens brev til EU-kommisjonen om ernæringsprofiler

Svar fra EUs kommisjonær for helse på Bjarne Håkon Hanssens brev om ernæringsprofiler 

Positivlister for ernærings- og helsepåstander

Forordningen innfører forbud mot å benytte ernærings- og helsepåstander som ikke er godkjent og oppført på såkalte positivlister. Påstander som er oppført på disse listene vil kunne benyttes av alle virksomheter innenfor hele EØS-området. Nasjonale myndigheter kan ikke forby omsetning av et næringsmiddel på grunnlag av en påstand brukt i markedsføringen, dersom påstanden er godkjent og oppfyller kravene i forordningen.

Myndighet til å godkjenne påstander og til å opprette og endre positivlistene er lagt til EU-kommisjonen. Alle slike avgjørelser skal bygge på alminnelig akseptert vitenskapelig dokumentasjon. Når det gjelder vitenskapelig dokumentasjon, skal EU-kommisjonen innhente faglige råd fra EFSA.

Forordningen forutsetter at EU-kommisjonen skal opprette positivlister for helsepåstander innen 31. januar 2010. Som ledd i utarbeidelsen av positivlistene, kunne medlemslandene sende inn forslag til helsepåstander til og med 31. januar 2008. Dette gjaldt også Norge. Etter utstrakt kommunikasjon med norsk næringsmiddelbransje, sendte Mattilsynet inn et slikt innspill på vegne av norske myndigheter.

Når positivlistene over godkjente helsepåstander først er fastsatt, vil virksomheter som ønsker å benytte påstander som ikke er oppført på listene kunne søke om å få innlemmet nye helsepåstander på listene. 

Det skal opprettes en egen liste for helsepåstander om redusert risiko for sykdom og for helsepåstander som refererer til barns utvikling og helse. Slike påstander må oppfylle særlige dokumentasjonskrav og følge en grundigere søknadsprosedyre enn andre helsepåstander.

Etter forordningen er det bare tillatt å benytte ernæringspåstander som er oppført i forordningens vedlegg. Per oktober 2009 er noen ernæringspåstander fastsatt, og disse er oppført i vedlegget. Vedlegget inneholder også betingelser for bruk av de godkjente ernæringspåstandene. Listen over tillatte ernæringspåstander skal oppdateres fortløpende.

Lenker:

Les mer om det generelle regelverket om merking (matinformasjonsforordningen)

Les mer om norske myndigheters arbeid for å påvirke det generelle regelverket om merking (matinformasjonsforordningen)