G-04/2010 – Retningslinjer for fastsettelse av utreisefrist i vedtak etter utlendingsloven som innebærer at utlendingen skal forlate riket

1. Innledning

Utlendingsloven § 90 gir regler om iverksetting av vedtak truffet i medhold av utlendingsloven. Lovens § 90 første til femte ledd gir regler om på hvilket tidspunkt et vedtak tidligst kan iverksettes.

Av lovens § 90 sjette ledd første punktum fremgår at vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise med en gang eller innen en fastsatt frist. For utlendingsforvaltningen som helhet anses det mest effektivt at denne utreisefristen fastsettes samtidig med vedtaket som fastslår at utlendingen har plikt til å forlate riket. Utlendingsforskriften § 17-14 første ledd, første punktum fastsetter derfor at frist for utreise fastesettes av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Etter nærmere retningslinjer fra departementet kan utreisefrist også fastsettes av politiet, jf. § 17-14 første ledd annet punktum. Slike retningslinjer fastsettes gjennom dette rundskrivet.

2. Når politiet skal fastsette utreisefrist Politidistriktet eller Politiets utlendingsenhet

(PU) skal fastsette utreisefrist i alle utvisningssaker der det er aktuelt å sette utreisefrist. 

Hvis en utvisningssak behandles samtidig med en annen utlendingssak bør det så langt mulig settes en felles frist for utreise i begge saker der utlendingen skal ha utreisefrist. I slike tilfelle fastsetter politiet utreisefristen.

UDI og UNE kan i enkeltsaker overlate til PU eller det aktuelle politidistriktet å fastsette utreisefrist og underrette utlendingen om vedtaket, dersom helt særskilte forhold gjør dette hensiktsmessig, for eksempel der konkrete forhold i saken tilsier at det kan foreligge en reell unndragelsesfare. Tilsvarende kan PU eller politidistriktet i enkeltsaker gi melding til UDI /UNE om at de vil fastsette utreisefrist eller be om at UDI /UNE fastsetter en frist som ivaretar politiets behov,

UDI og UNE kan overlate til PU eller politidistriktet å fastsette utreisefrist for nærmere angitte grupper av saker, for eksempel saker hvor det har vært en kortvarig returstans eller lignende.

I saker hvor UDI og UNE har truffet vedtak før 1. mai 2010, og hvor utreisefrist ikke er fastsatt, skal PU i asylsaker og det aktuelle politidistriktet i øvrige saker fastsette fristen.

Forøvrig skal politiet, som i dag, fastsette utreisefrist i alle saker hvor politiet fatter vedtak som innebærer at utlendingen skal forlate riket der slik frist skal settes.

3. Frister, underretning av vedtak og innsigelser mot fristen.

Det følger av lovens § 90 sjette ledd annet punktum at utlendingen plikter å forlate riket innen tre uker etter at vedkommende har mottatt underretning om vedtaket dersom ikke annen frist er fastsatt.

Når UDI og UNE fastsetter utreisefrist, skal UDI og UNE også underrette utlendingen om vedtaket. Hvis utlendingen ikke er representert ved advokat eller fullmektig og ikke har kjent adresse, kan UDI og UNE overlate til PU i asylsaker, og politidistriktet i øvrige saker, både å underrette utlendingen om vedtaket og å fastsette utreisefrist. UDI og UNE må i slike tilfelle anmerke i DUF at underretning ikke er gitt og at det ikke er fastsatt utreisefrist.

Det skal alltid gis melding om vedtaket og utreisefristen til PU i asylsaker og til politidistriktet i øvrige saker.

Utreisefristen skal registreres i DUF. Den etat som setter utreisefrist foretar slik registrering. 

Utlendingen må gis informasjon om at eventuelle spørsmål eller anmodninger knyttet til utsatt iverksettelse, utsettelse av utreisefristen eller effektuering av vedtaket, skal rettes til PU i asylsaker og til det aktuelle politidistriktet i øvrige saker.

PU eller politidistriktet avgjør om det er grunnlag for å etterkomme en anmodning om utsettelse av utreisefristen, eller om en slik anmodning må anses som en omgjøringsanmodning av det vedtaket som ga grunnlag for fastsettelse av utreisefristen og som UDI eller UNE må ta stilling til.

4. Annet

Etter lovens § 90 sjette ledd siste punktum regnes beslutninger som gjelder iverksetting av vedtak ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. En beslutning som fastsetter utreisefrist må anses å være prosessledende slik at det ikke er klagerett over beslutningen etter forvaltningslovens bestemmelser.

5. Ikrafttredelse

Retningslinjene trer i kraft 1. mai 2010. Samtidig oppheves rundskriv A-64/2009.

 

Med hilsen

Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef

Birgitte Ege
avdelingsdirektør