3. Departementets sektoransvar

KRD har i dag tre ansvarsområder. Det dreier seg om samordning av statens forhold til kommunal sektor, distrikts- og regionalpolitikk og bolig- og bygningspolitikk.

Bolig og bygningspolitikken er ansvarsområdet der departementet tydeligst har et sektoransvar. Departementet forvalter lov og virkemidler på det bolig- og bygningspolitiske området. Innenfor bolig- og bygningspolitikken har departementet også underliggende etater med forvaltningsansvar på området; Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet og Husleietvistutvalget. Når det gjelder de to andre ansvarsområdene så er Kommunal- og regionaldepartementet i større grad et samordningsdepartement. Det er andre departement som har ansvar for politikkområdene som har større betydning for kommunal sektor og for distrikts- og regionalutvikling.

KRDs ansvar innenfor kommunal sektor er i hovedsak knyttet til juridiske rammebetingelser, kommuneøkonomi, forholdet mellom ressurser og oppgaver i sektoren, og økonomiforvaltningen i kommunal sektor.

Innenfor distrikts- og regionalutvikling, har departementet ansvar for å følge opp regjeringens distrikts- og regionalpolitikk. Som del av dette, forvalter departementet noen særskilte virkemidler som skal være ekstrainnsats for å bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønstrene opprettholdes. Departementet har en underliggende etat; Kompetansesenter for Distriktsutvikling som har ansvar for å samle og spre kunnskap om distrikts- og regionalpolitiske problemstillinger.

KRD har et langsiktig ansvar for forskning for sektoren - det brede sektoransvaret – og et ansvar for å dekke departementets eget mer kortsiktige kunnskapsbehov på våre politikkområder. Målet er å sikre at det løpende finner sted god og kritisk forskning av relevans for utvikling innenfor sektoren, og at det finnes fagmiljøer med god kompetanse på området. Sektoransvaret innebærer et ansvar for å ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov, et finansieringsansvar og et ansvar for internasjonalt forskningssamarbeid.

3.1 Det brede sektoransvaret
Dette omfatter forskning ”på vegne av sektoren” og kan også kalles et ”sørge for” ansvar. Det omfatter
et ansvar for forskning, både langsiktig og anvendt, på vegne av sektoren. Dette er forskning som ikke brukes direkte inn i politikkutformingen eller forvaltning, men som vil danne et viktig grunnlag for utvikling av sektoren og for å nå målene i sektorpolitikken. Det overordnede ansvaret dreier seg om å stille ressurser til disposisjon slik at det foregår kunnskapsutvikling på sektorrelevante problemstillinger og bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer som kan utføre dette. Støtte til programmer i regi av Norges forskningsråd og strategiske instituttprogrammer hører for eksempel til denne kategorien.

Et mål for KRDs FoU-virksomheter at den skal bidra til å sikre at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets ansvarsområder, og at forskningen blir brukt for å utvikle departementets ansvarsområder. Det er altså et mål å ivareta vårt brede sektoransvar gjennom å sette av midler til langsiktig forskning og bidra til kunnskapsoppbygging innenfor departementets ansvarsområder. Kjernekompetansemiljøene må ha tung kompetanse, og de må også ha rom for å styrke og fornye sin kompetanse og vitenskapelige ansatte, blant annet gjennom doktorgradsarbeider. Det er også viktig å stimulere til at nye forskere og forskningsmiljøer viser interesse for departementets fagområder.

På mange områder er det mangelfull statistikk, og det betyr at relevant kunnskap ikke blir produsert. Detaljert statistikk er en forutsetning for å lage god forskning.  En generell utfordring er å etablere kunnskap som kan skille mellom ulike typer regioner og samfunn.

Departementets overordnede ansvar omfatter også den FoU-virksomheten som foregår i underliggende etater. Kommunal- og regionaldepartementet skal ha et helhetlig grep på forskningsinnsatsen og koordinere forskningsinnsatsen i sektoren.

Det brede sektoransvaret innebærer også at Kommunal- og regionaldepartementet må trekke opp grensene mot andre sektorers ansvarsområder. Ofte kan flere departementer ha et delansvar, og det vil derfor være nødvendig med et samarbeid med andre om forskning og utvikling.

Kommunal- og regionaldepartementet har dessuten ansvar for samordning av statens styring av kommunesektoren og regionalpolitikken. Departementet tar derfor initiativ overfor andre departementer for å få dem til å finansiere forskning på disse politikkområdene.

3.2 Forskning som grunnlag for politikkutforming og forvaltning
Kunnskapsutvikling skal være grunnlag for politikkutvikling eller forvaltning innenfor departementets
ansvarsområde. Kunnskap som grunnlag for beslutninger for politikk og forvaltning, dreier seg om utredninger og oppdrag av begrenset omfang og varighet. Innenfor denne kategorien kan det være glidende overganger mellom forskning, utredning og evaluering.

Kommunal- og regionaldepartementet bruker i dag en relativt stor andel av de totale FoU-midlene til oppdragsforskning og utviklingsarbeid. Denne typen behov for kunnskapsutvikling og utviklingsarbeid ivaretas i hovedsak i avdelingenes egne FoU-prosjekter. Det utgjør et viktig bidrag til politikkutformingen og -utviklingen på avdelingenes ansvarsområder. Kommunal- og regionaldepartementet vil fortsatt prioritere midler til forskning og utviklingsarbeid på enkeltområder som grunnlag for politikkutforming og forvaltning. De langsiktige forskningsbehovene ivaretas primært gjennom forskningsprogrammer og strategiske instituttsatsninger. Siden departementets fagfelt er tverrfaglig, er det ikke naturlig å støtte grunnbevilgninger. Dette har blant annet å gjøre med at relevante forskningsinstitutter har ulike ARENA-departementer.

3.3 Ansvar for å ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov
For å kunne ivareta sektoransvaret for forskning må Kommunal- og regionaldepartementet ha god oversikt over den forskningsbaserte kunnskap som finnes og hvilke framtidige behov som må dekkes. Det er også nødvendig å kjenne til utviklingstendenser nasjonalt og internasjonalt.

Det er et mål at departementets ansatte er oppdaterte og har god oversikt over forskningsresultater innenfor eget ansvarsområde.

Dialog og innspill fra Norges forskningsråd, fra ulike fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt er sentralt for at departementet skal være oppdatert. Deltakelse på konferanser og seminarer nasjonalt og internasjonalt er også viktige bidrag for å holde oversikten over områdene som Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for. Det er viktig å bidra til god videreformidling fra konferanser og seminarer. Forskningsinnsatsen bør også være basert på oppdaterte kunnskapsoversikter. Kunnskapsoversiktene vil angi kunnskapsstatus og avdekke kunnskapshull, og være viktige som utgangspunkt for å vurdere FoU-behovene.

3.4 Internasjonalt forskningssamarbeid
KRD vil arbeide aktivt for å fremme internasjonalt samarbeid innen kommunal-, regional- og
boligforskning. Innenfor departementets fagområder foregår forskning og utvikling i andre land som har relevans og nytte for departementets kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning. For å ivareta sektoransvaret vil departementet finansiere internasjonal forskning og komparative studier med andre land for å lære av erfaringer som er gjort der. I tillegg er det viktig å søke samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer ved at man tilstreber forskerdeltakelse også fra andre land når man tildeler forskningsmidler.

Som ledd i deltakelsen i internasjonale organisasjoner og samarbeidsavtaler med lokalforvaltninger i andre land, mv. vil departementet søke å legge til rette for at organisasjonenes arbeidsprogram tar opp problemstillinger som er relevante også i en norsk sammenheng. Dette gjelder både i forbindelse med deltakelse i Nordisk Ministerråd (herunder Nordregio), OECD, Europarådet og andre regionale samarbeidsorganisasjoner.

Gjennom KRDs deltakelse i flere EU-programmer (herunder ESPON) får vi tilgang til relevant forskning, europeiske og globale forskningstrender, samt erfaringsutveksling innenfor fagfeltet. Problemstillinger som er av norsk interesse vil bli fulgt opp i denne sammenheng.