4. Rollen som oppdragsgiver

KRD vil satse på forskning med høy kvalitet og som har samfunnsmessig nytteverdi. Dette er forankret i regjeringens målsetning om å øke kvaliteten i forskningen. Høy kvalitet i forskningen er også viktig for å gjøre Norge til et attraktivt samarbeidsland i internasjonal sammenheng. Departementet vil legge vekt på kompetanse og kvalitet når vi bestiller forskningsoppdrag eller gir støtte til forskningsmiljøer. Når vi tildeler midler gjennom Norges forskningsråd blir den faglige kvaliteten ivaretatt gjennom at midlene i hovedsak blir tildelt etter konkurranse etter vurdering av søknaden i internasjonale fagpaneler. Bare de prosjektene som får best vurdering blir tildelt støtte.

I bestillerrollen har KRD følgende mål:

• KRD skal være en profesjonell bestiller i alle ledd av innkjøpsprosessen, og når vi gir støtte til forskning
• KRD vil øke sin bestillerkompetanse gjennom kompetansehevende tiltak

God bestillingskompetanse krever god oversikt over eksisterende forskning på departementets fagområder. Her er det også en stor fordel å ha god metodekunnskap. KRD har utarbeidet en veileder for bestilling av FoU-oppdrag.

Bestilling av forskningsoppdrag krever også god kompetanse i regelverket for offentlige anskaffelser.  Kommunal- og regionaldepartementet har utformet en egen anskaffelsesstrategi for å sikre profesjonelle innkjøp i departementet. Den skal påse en aktiv oppfølging og videreutvikling av de rutinene og veiledningene som departementet og DIFI har utarbeidet.

4.1. Finansielle virkemidler i rollen som oppdragsgiver
Kommunal- og regionaldepartementet har i rollen som oppdragsgiver følgende virkemidler for å finansiere forskning:

• Tilskudd til programmer via Norges forskningsråd
• Strategisk instituttsatsing
• Tilskudd til forskning direkte fra departementet
• Kjøp av oppdragsforskning

Kommunal- og regionaldepartementet vil ha et nært samarbeid med aktuelle forskningsmiljøer og følge med i prosjekter som departementet finansierer.

Hvilken rolle departementet har som oppdragsgiver er avhengig av om vi opptrer på vegne av sektoren eller om vi opptrer som brukere av forskningsresultater, jfr omtale av sektoransvaret i del 3.

Bevilgningen til FoU-formål fra Kommunal- og regionaldepartementet dekkes over følgende kapitler og poster:

1. Kap 500 post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd
   Midlene dekker langsiktig kunnskapsoppbygging. Forskningsprogrammene har en varighet fra 5 til 10 år.
   
   
2. Bevilgninger over 21-poster dreier seg i hovedsak om kunnskapsgrunnlag for departementets politikkutforming, nye stortingsmeldinger, evalueringer av tiltak, men også til støtte til databaser og innhenting av statistikk. KRD bevilger her midler over følgende kapitler og poster :
   • Kap 500 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag.
     Bevilgningen dekker forsknings- og utredningsvirksomhet på alle departementets ansvarsområder.
   • Kap 552 post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon.
     Bevilgningen dekker evalueringer og utredninger innenfor det regionalpolitiske fagområdet. Midlene benyttes også til informasjon.
   • Kap 571 post 21 Spesielle driftsutgifter.
     Bevilgningen omfatter forskning og utredninger om inntektssystemet og kommuneøkonomi, kommuneloven og det øvrige juridiske rammeverket for kommunesektoren, lokaldemokrati og statens tiltak overfor kommunesektoren.
   • Kap 581 post 21 Kunnskapsutvikling og formidling.
     Midlene benyttes til forskning, utredninger og formidling av kunnskap for å utvikle bolig- og bygningspolitikken.
     
     
3. Kap 571 post 64 Skjønnstilskudd til kommunene. Innenfor skjønnsrammen til kommunene ligger tilskudd til utviklings- og fornyelsesprosjekter i kommuner og fylkeskommuner. Midler kan gis til utviklingsprosjekter i kommuner og fylkeskommuner etter nærmere kriterier. Prosjektene skal ha læringseffekt for andre kommuner og fylkeskommuner. 
   
   
4. Kap 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. Deler av midlene tildeles Forskningsrådet og går til næringsrettede utviklingstiltak. Kunnskapsproduksjon, evalueringer og utredninger innenfor statsbudsjettets programkategori 13.50 kan også finansieres over denne posten.

Tilskudd til programmer via Norges forskningsråd
I 2012 utgjorde bevilgningene til programmer og andre aktiviteter i regi av Forskningsrådet 93 mill kr, se figur 1,2. KRD bidrar til finansiering av tre programmer i Forskningsrådet: DEMOSREG, VAM og VRI. Departementet bidrar også til finansiering av en strategisk instituttsatsing i regi av Norges forskningsråd. KRD samarbeider også med Forskningsrådet om programmer rettet mot næringslivet og mot kunnskapsutviklingen i Nord-Norge. Dette gjelder VRI-programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) og programmet Forskningsløft i nord.

Når vi gir tilskudd til programmer i regi av Norges forskningsråd vil vi gi styringssignaler på et mer overordnet nivå enn når vi går til innkjøp av oppdragsforskning. Gjennom støtte til forskningsprogrammer åpnes det for å gi støtte til mange ulike prosjekter og problemstillinger innenfor departementets ansvarsområder, prosjektene er langsiktige, og departementet deltar ikke direkte i styring av prosjektene. Skal Forskningsrådet ta det faglige ansvaret for programmet, kreves det også en viss størrelse på bevilgningen.

KRD samarbeider med Forskningsrådet om programetablering gjennom bl.a medvirkning til utarbeidelse av programnotat. Når vi gir tilskudd til et eksisterende forskningsprogram (f.eks VAM og DEMOSREG) vil vi gi faglige føringer for formålet med bevilgningen. Styringssignaler gis i et eget oppdragsbrev i begynnelsen av året. KRD ønsker også deltakelse gjennom deltakelse i programstyret, rådgivende fagutvalg e.l. Se pkt 5.3 om samhandlingen med Forskningsrådet.

Tilskudd til forskning direkte fra departementet
Vi kan også ivareta sektoransvar gjennom å gi tilskudd til forskning direkte fra departementet. Det faglige og administrative ansvaret må da ivaretas av departementet. Tilskudd til forskning faller inn under økonomiregelverkets bestemmelser om tilskuddsforvaltning, som bl.a. sier at kunngjøring må foretas slik at man når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen tar sikte på. Hovedreglene er derfor at det skal være konkurranse når departementet gir tilskudd til forskning. Dersom det skal gis direkte støtte til et prosjekt vil dette måtte navngis i departementets budsjettproposisjon slik at tilskuddbevilgningen øremerkes mottakeren. Siden det her dreier seg om tilskudd og ikke kjøp av tjenester, må departementets styring skje på et overordnet nivå gjennom f.eks å angi målene med tilskuddsordningen. Forskningsinstitusjonene bør her stå relativt fritt mht til avgrensning av problemstillinger og utforming av prosjektet. Tilskudd gis også til forskningsinfrastruktur som utvikling av statistikk og databaser.

Kjøp av oppdragsforskning/utredningsoppdrag
Oppdragsforskning brukes særlig når departementet har konkrete problemstillinger vi ønsker å få belyst, og hvor vi har et behov for å styre oppdraget. KRDs kunnskapsbehov vil ofte kreve konkrete prosjekter av begrenset omfang og varighet. For eksempel i forbindelse med utvalgsarbeid, utarbeidelse av stortingsmeldinger og evaluering av tiltak og lover vil departementet ha behov for forskning som er nyttig på kort og mellomlang sikt. Her er vi ofte avhengig av at resultatene kan fremskaffes raskt.

4.2 Kontraktstyper
KRD vil som oppdragsgiver legge til rette for fri og uavhengig forskning. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en standardkontrakt for oppdragsforskning som søker å ivareta dette. Standardkontrakten har nedfelt at oppdragstaker ikke har ansvar for at oppdraget fører fram til en bestemt konklusjon, og den ivaretar oppdragstakers rett til å publisere forskningsresultatet. Kontrakten presiserer også departementets rettigheter til bruk av resultatene. KRD vil benytte KD sin standardkontrakt ved kjøp av forskningsoppdrag.

4.3. Formidling av forskningsresultater
Styrket formidling av forskningsresultater er en prioritert oppgave.  Forskning som blir utført for Kommunal- og regionaldepartementet skal som hovedregel bli gjort allment tilgjengelig. Alle data og databaser som departementet
finansierer skal også være tilgjengelige for offentligheten. Offentlighetsprinsippet for forvaltningen tilsier også at forskningsrapporter utarbeidet på oppdrag for departementet bør publiseres.

Det er et mål at formidling og informasjon skal være en integrert del av all forskningsaktivitet i KRD.

Sammen med forskningsaktørene har departementet et ansvar for at allmennheten får tilført forskningsbasert kunnskap på sektoren, og vi vil bidra til å utvikle systemer som letter tilgangen til forskningsresultater. Kommunal- og regionaldepartementet har et overordnet ansvar for å påse at informasjonen når fram og følgende strategiske tiltak gjennomføres ved å:

• Stille krav til Forskningsrådet om aktiv formidling av resultater underveis. Formidlingen bør bli en gjennomgående arbeidsform og involvere politikkutviklere og iverksettere på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
• I forbindelse med oppdragsforskning stille krav til oppdragstaker om samarbeid om formidling og publisering av resultatene.
• Publisere informasjon om forskningsprosjekter og forskningsresultater som departementet finansierer på departementets Internettsider. Departementet har utviklet en egen temaside om forskning på Regjeringen.no
• Formidle statistikk og forskningsresultater gjennom nyhetsbrev, publikasjoner, stortingsmeldinger og i budsjettproposisjonen.
• Arrangere FoU-seminarer.
• Støtte til nettverk, f.eks Partnerforum.