6. Kunnskapsbehov

6.1. Kunnskapsbehov som dekkes gjennom handlingsrettede programmer i regi av Norges forskningsråd
Handlingsrettete forskningsprogram er programmer der det forventes at forskningen skal være relevant og gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk og i forvaltningen av offentlige ordninger. KRD bidrar til finansiering av to handlingsrettede programmer; Demokrati- styring og regionalitet (DEMOSREG) og Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).

Demokrati styring og regionalitet (DEMOSREG- programmet)
Det foregår i dag omfattende endringer i politisk deltakelse, styrings- og maktforhold, bosetting og næringsliv. Disse endringene reiser betydelige utfordringer for politikkutforming og styring. Teknologiske, økonomiske, politiske og kulturelle endringsprosesser griper inn i hverandre på stadig mer sammensatte måter. Kommunal- og regionaldepartementet har et stort behov for forskningsbasert kunnskap innenfor de forvaltningsområdene som departementet dekker.  På bakgrunn av dette har departementet i samarbeid med Norges forskningsråd igangsatt forskningsprogrammet Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) som kobler begrepene demokrati, styring og regionalitet og tydeliggjør sammenhengen mellom politikkområdene. Den regionale dimensjonen står sentralt i programmet.

Programmet har som mål:

Å bidra til økt kunnskap om strukturendringer, styringsmessige omlegginger og konsekvenser i samspillet mellom sektorer, territorielle enheter og ulike geografiske nivåer. Programmet skal belyse nye og politikkrelevante betingelser for innovasjon, styring og demokrati.

Forskningsprogrammet er gruppert i tre hovedområder:

• økonomisk utvikling og strukturelle omstillingsprosesser
• offentlig styring og planlegging
• demokrati deltakelse og identitet

Programmet skal stimulere til nye teoretiske grep og til økt empirisk innsikt. Særlig vekt skal legges på politikk- og styringsrelevant forskning. Dette innebærer både forskning om politikkens innhold og virkninger og forskning som grunnlag for politikk- og styringsutforming. Programmet skal også sikre læring og kunnskapsspredning gjennom gode formidlings- og kommunikasjonsstrategier.

Programmets første fase hadde en varighet fra 2005-2010. Fase II har en varighet fra 2010-2014. Fase II bygger videre på hovedinnretningen i DEMOSREG, samtidig som gjeldende programplan er revidert med utgangspunkt i nye utfordringer og erfaringer i fase I. Bredden i programmet videreføres. KRD er den største bidragsyteren til programmet.

DEMOSREG avsluttes i 2014. KRD vil i samarbeid med Forskningsrådet vurdere på hvilken måte vi skal videreføre vårt sektoransvar for forskning fra 2015, og hvilke tema som eventuelt skal inngå i et nytt program. 

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)
Boligfaglige forskningstema har tradisjonelt blitt behandlet i en tematisk avgrenset sammenheng, og i stor grad isolert fra tilgrensende områder i sosialpolitikken og velferdspolitikken. Boligspørsmål bør ha en naturlig plass i velferdspolitikken. Å ha en egnet bolig kan være like essensielt for deltakelse i samfunnet som for eksempel det å ha en jobb. Boligfeltet ønskes sett i relasjon til velferdssamfunnet i mer generell forstand, og knyttet til kategorier som arbeid, helse, utdanning, familie og integrering.

Kommunal- og regionaldepartementet ønsker å tydeliggjøre boligpolitikkens rolle i velferdspolitikken, og har integrert boligspørsmål i VAM fra og med 2011 ved å bidra med finansiering. VAM-programmet er det største samfunnsvitenskapelige programmet i Norge. Hovedmålet for programmet er å fremskaffe ny kunnskap av høy kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Temaområdene favner vidt, og prioriterte forskningsspørsmål i programplanen omfatter blant annet sosial ulikhet og fattigdom, familie og samfunn, marginalisering og kriminalitet, helse og funksjonsevne og migrasjon. Dette er temaområder som er relevant å se i sammenheng med boligspørsmål. Generelt er de tre perspektivene i VAM: ”inkludering, ekskludering og bærekraft” sentrale også for boligpolitikken.

6.2 Utfordringer og kunnskapsbehov innen Kommunalpolitikken
Kommunal- og regionaldepartementet skal bidra til rammevilkår som legger til rette for lokalt selvstyre
og en velfungerende og tillitskapende kommunesektor slik at sektoren kan ivareta alle sine roller; som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsforvalter. For å ivareta dette har KRD ansvar for kommuneøkonomien, samordning av statens tiltak overfor kommunesektoren, kommuneloven og det øvrige juridiske rammeverket, kommune- og fylkesinndelingen, tilrettelegging og gjennomføring av valg på nasjonalt nivå, fornying, konsultasjonsordningen og KOSTRA.

6.2.1 Langsiktige FoU-behov
Innenfor dette ansvarsområde vil vi peke særlig på kunnskapsbehov innenfor temaene lokaldemokrati
og deltakelse, statlig styring av kommunene, juridiske rammer, kommuneøkonomi, interkommunalt samarbeid, forvaltningsreformen og valg. 

Lokaldemokrati og deltakelse
Deltakelsen ved valg har over tid vært synkende, og da spesielt blant de yngste aldersgruppene. Som en oppfølging av lokaldemokratimeldingen ble det satt i gang et forsøk i 20 kommuner og Longyearbyen lokalstyre med stemmerett for 16- og 17 åringer ved kommunestyrevalget i 2013. Departementet legger opp til en bred evaluering av forsøket, og vil i den forbindelse få utarbeidet en kunnskapsoversikt som tar for seg norsk og internasjonal forskning på ungdom og politisk engasjement generelt, og mer spesifikt om virkninger av ulike stemmerettsalder på samfunn og demokrati. Departementet vurderer også nytten i ytterligere utredning omkring deltakelse blant befolknings- og aldersgrupper på ulike politiske arenaer.

Departementet gjennomfører eller er løpende involvert i FoU-virksomhet knyttet til lokaldemokrati, for eksempel gjennom organisasjonsdatabasen, lokaldemokratidatabasen og lokaldemokratiundersøkelsen, i tillegg til mer enkeltstående forskning. Departementet gjennomfører også en innbyggerundersøkelse i forbindelse med hvert stortingsvalg.

Den teknologiske utviklingen medfører nye muligheter for deltakelse og involvering. Departementet vurderer å se nærmere på hvordan man kan bruke nye teknologiske løsninger for å senke terskelen for deltakelse og involvering.

Statlig styring av kommunene
Utviklingstrekk i den statlige styringen viser at både omfanget og detaljeringsgraden i bruken av ulike styringsvirkemidler gir stor kompleksitet og binder kommunenes handlingsrom. I tilknytning til stortingsmeldingen om forholdet mellom stat og kommune (Meld.St.12 (2011-2012), skjer en god del kunnskapsinnhenting gjennom oppdragsforskning. De aktuelle prosjektene har dreid seg om samordning av statlige tilsyn, regelverket for intern kontroll og evaluering av individuell plan som virkemiddel for styring og ledelse i kommunene. I samarbeid med KS er det gjennomført en kartlegging av statlige påbud om rapportering fra kommunene. KRD og FAD samarbeider om en gjennomgang av direktoratenes styring av kommunene og effektene av denne. Videre forskning om statlig styring av kommunene vil bli vurdert på grunnlag av funn i den nevnte forskningen.

Juridiske rammer
Departementet tar sikte på å nedsette et offentlig utvalg i løpet av 2013. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det lokale selvstyret. Det er også  behov for å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan egenkontrollen fungerer i kommunene.   

Kommuneøkonomi
KRD har i forbindelse med oppdatering av kostnadsnøklene i inntektssystemet gjennomført flere forskningsprosjekter. Kostnadsnøklene for kommunene skal nå oppdateres jevnlig, om lag hvert fjerde år, noe som gir behov for mer forskning og utredning i forbindelse med inntektssystemet enn før. Det vil også være behov for forskning om kostnadsnøklene for fylkeskommunene. KRD vil fortsatt ha behov for at det utvikles kommunaløkonomiske modeller og vil støtte opp om dette. Per i dag finansierer departementet SSBs-modell for simultane analyser av kommunenes økonomiske atferd (KOMMODE). Det tekniske beregningsutvalget for kommunale og fylkeskommunal økonomi (TBU) drives i regi av KRD. TBU rapporterer om hovedtrekk i økonomi og tjenesteyting i kommunene, og det foregår også mye kommunaløkonomisk forskning i regi av TBU. Arbeidet i TBU-regi vil fortsatt være et viktig bidrag til kunnskap på det kommunaløkonomiske området.

Kommunelovens økonomibestemmelser skal være med å sikre en effektiv økonomistyring for kommunene. Departementet vil ha nytte av å få mer kunnskap om hvordan noen av bestemmelsene i loven og tilhørende forskrifter virker i kommunenes økonomistyring.

Interkommunalt samarbeid og selskap
Med den nye kommuneloven fra 1992 fikk kommunen større mulighet til å bestemme hvordan de skulle organisere seg. Veksten i fristilte selskap og interkommunale samarbeid har vært kraftig de siste årene. Dette som følge av at det etter hvert har blitt åpnet for å samarbeide med andre kommuner om nær sagt alle oppgaver. Kommunene har i løpet av 2000-tallet fått flere juridiske rammer som dette samarbeidet kan skje innenfor. Det er fortsatt viktig å følge med på omfanget av dette samarbeidet og hvilke konsekvenser det har for kommunene, for eksempel på hvordan styring og kontroll av oppgaver og tjenester lagt til interkommunale samarbeid og fristilte selskaper fungerer.  Hvilken nye roller fordrer dette for kommunepolitikerne? 

Forvaltningsreformen
Forvaltningsreformen innebærer at fylkeskommunene fikk tilført en rekke nye oppgaver fra 1. januar 2010. Utvidet ansvar er bl.a. knyttet til områder som planlegging, samferdsel, og regional forskning gir fylkeskommunen en forsterket rolle som regionale utviklingsaktør. Innen rammen av DEMOSREG fase II er det igangsatt tre prosjekter med forvaltningsreformen som referanseramme. KRD skal delta i en felles referansegruppe tilknyttet disse prosjektene. Når resultatene av de nevnte prosjektene foreligger i 2015, bør behovet for oppdragsforskning i regi av KRD vurderes.

Valg
Departementet evaluerer kontinuerlig valggjennomføringen, og tilrettelegger for at den norske valgordningen i størst mulig grad skal være i samsvar med internasjonale regler og normer for gjennomføring av frie og demokratiske valg. Det vil kunne oppstå løpende behov for utredninger og evaluering underveis i dette arbeidet. Det vil også være behov for enkeltstående utredninger og forskning knyttet til generell regelverksutvikling. Det vil også bli foretatt en evaluering av forsøket med internettstemmegivining ved Stortingsvalget i 2013.

6.3 Utfordringer og kunnskapsbehov innen bolig- og bygningspolitikken
Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede ansvaret for bolig- og bygningspolitikken. Visjonen for bolig- og bygningspolitikken er at alle skal bo trygt og godt, og at vi skal bygge gode bygg for et bedre samfunn.

Boligpolitikkens utgangspunkt er å legge til rette for at boligmarkedet løser viktige produksjons- og allokeringsoppgaver. De boligpolitiske låne- og tilskuddsordningene og boliglovgivningen er viktige statlige virkemidler som påvirker boligmarkedets virkemåte. Plan- og bygningsloven er en sentral ramme for bygge- og anleggsnæringen. Loven påvirker tilrettelegging og gjennomføring av bygg og anlegg, kvaliteten på byggevarer og det som bygges.

I bolig- og byggsektoren skjer produksjon og tilrettelegging for å nå målet om gode boliger og gode bygg først og fremst gjennom privat innsats innenfor offentlig bestemte rammebetingelser. Det er vesentlig at samspillet mellom offentlig og privat sektor, særlig på kommunenivå skjer på en effektiv måte. Det er viktig at bolig- og byggemarkedet kan frembringe produkter som holder god kvalitet til rimelige kostnader, i samsvar med etterspørselen. Dette vil være sentrale forskningstemaer framover. Egnede boligtilbud for svake grupper på boligmarkedet, vil videre stå sentralt. Spesielt vil det være prioritert å fremskaffe mer kunnskap om vanskeligstilte grupper og hvilke boligbehov de har.

6.3.1 Langsiktige FoU-behov
Et siktemål med departementets initiering og finansiering av FoU innen bolig- og byggområdet er å
innhente oppdatert kunnskap om hvordan statlige styringsmekanismer påvirker rammebetingelsene, og hvordan de kan utvikles slik at målene i bolig- og bygningspolitikken kan nås på effektive måter.

Å overvåke og belyse forhold som kan tilrettelegge for velfungerende bolig- og byggemarkeder vil være prioriterte områder for forskning. Sentrale dimensjoner er utviklingen i tilbudet av og etterspørselen etter boliger, herunder utviklingen i byggekostnader, tilbudet av tomter, tilgang på boligfinansiering, konkurranse i markedene og finansiering av infrastruktur.

I tillegg til oppdragsforskning og evalueringer av virkemidlene for sektoren, er det behov for langsiktige, dynamiske og komparative analyser som viser utviklingen over tid. Det gjelder både kvantitative og kvalitative analyser. Det vil være en viktig oppgave å finne en god balanse mellom konkret og kortsiktig, og generell og langsiktig kunnskapsutvikling. Det er behov for bedre indikatorer og statistikk som kan gi god oversikt over utviklingen i bolig- og bygningssektoren. Statistikk og kartlegginger er et viktig grunnlag for forskningsvirksomheten på flere områder.  

Kommunene og næringen er viktige samarbeidspartnere som gjennomførere av både bolig- og bygningspolitikken, og deres praktiske erfaringer bør utnyttes i FoU-sammenheng. Både boligmeldingen og bygningsmeldingen peker på behov for utredning av spørsmålet om kommunen har tilstrekkelig effektive virkemidler for å gjennomføre boligpolitikken og sikre at det blir bygget nødvendig antall boliger. Det er behov for å utrede om virkemidler som utbyggingsavtaler, rekkefølgekrav, ekspropriasjon og refusjon for bygging av infrastruktur fungerer etter hensikten. I tillegg vil det være behov for å kartlegge i hvilken grad kommunene har strategier for sin tomtepolitikk, og hvordan denne fungerer.

Eksterne faglige og politiske miljøer vil involveres i FoU-prosesser som er relevante for dem. Utvikling av samarbeidsmodeller med ulike aktører skal også prioriteres.

Prioriterte kunnskapsfelt
Riksrevisjonen har påpekt økt kunnskapsbehov om vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er behov for å opparbeide mer kunnskap om de vanskeligstilte gruppene, hvem de er og hvilke utfordringer de har. Årsaker og konsekvenser av at ulike grupper ikke klarer å hevde seg på boligmarkedet må kartlegges. Forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet vil generelt ha høy prioritet i FoU-virksomheten.

Etterspørselen etter boliger fremover vil bestemmes av mange faktorer, som demografiske forhold, kulturelle endringer og av den økonomiske utviklingen. Det er behov for mer beskrivelse av trender om geografisk mobilitet, migrasjon, urbanisering og utvikling i familie- og husholdningsmønstre.

Sosiale og kulturelle endringer og utvikling i preferanser vil samtidig ha mye å si for hvordan de ulike delmarkedene utvikler seg, både på eie- og leiemarkedet.

Gode bygg krever aktører med riktig kompetanse. Byggenæringen har hatt negativ utvikling i produktivitet og innovasjonen er mindre omfattende enn i andre næringer. Det er behov for et kompetanseløft i hele byggenæringa for å nå mål om bedre bygg og bedre byggeprosesser. Dette er bakgrunnen for at regjeringen i Meld St. nr. 28 (2011-2012) Gode bygg for eit betre samfunn (bygningsmeldingen) foreslår å etablere et bredt anlagt samarbeidsprogram med byggenæringen for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring, og øke kompetansen og gjennomføringen i alle ledd. Programmet Bygg21 vil bli ledet av et bredt sammensatt styre, med sentrale representanter fra bl.a. bygge- og eiendomsnæringen og forskningsmiljø. De neste årene skal det gjennom Bygg21 utarbeides strategier og tiltak for FoU og innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling og formidling av kunnskap og erfaringer.

I bygningsmeldingen er behovet for økt kompetanse og utvikling et hovedtema. I tillegg til Bygg21, varsler meldingen også endringer i bygningsregelverket fremover, blant annet for å få enklere byggeprosesser og mer energieffektive bygg. Det er dermed behov for å vurdere dagens og kommende krav til byggkvalitet og byggeprosessene i et samfunnsmessig perspektiv, både for bransjen og privatpersoner.  

I bygningspolitikken vil utfordringer knyttet til kvalitet og miljø stå sentralt. Høyere prioritering av energieffektive bygg, klima og miljø øker kunnskapsbehovet. Miljøkonsekvensene av både nybygging og vedlikehold, reparasjoner og utbedringer er betydelige. Det er en utfordring å finne virkemidler som sikrer at miljøhensyn ivaretas i alle faser i et livsløpsperspektiv for bygningene. Det er behov for økt kunnskap om miljøutfordringene, særlig knyttet til energibruk, men også til inneklima, bruk av farlige stoffer, ombruk, gjenvinning og byggavfall.

Det er behov for bedre informasjonsgrunnlag når det gjelder bygningsmassens faktiske tilstand, og om hvordan tilstanden utvikler seg over tid. Også utvikling og kvalitet i boområder og nærmiljø, bla hvordan denne påvirker investeringsviljen, vil være et viktig tema.

Det er en målsetning om at prosentdelen av tilgjengelige, universelt utformede bygg skal økes innen 2025. Innenfor Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsfelt skal det gjennomføres en rekke evalueringer og utredninger av hvordan dagens krav til tilgjengelighet fungerer og hvordan regjeringens handlingsplan Norge universelt utformet 2025 har fungert. Det er også behov for å videreutvikle indikatorer for å måle utviklingen.

6.4 Utfordringer og kunnskapsbehov innen Distrikts- og regionalpolitikken
Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for regjeringens distrikts- og regionalpolitikk,
herunder et overordnet ansvar for å forvalte distrikts- og regionalpolitiske virkemidler som i hovedsak er delegert til fylkeskommuner, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Et viktig prinsipp i distrikts- og regionalpolitikken er at innsatsen må tilpasses den enkelte region. Den brede distrikts- og regionalpolitikken forvaltes av staten.

Det overordnede målet for distrikts- og regionalpolitikken er å opprettholde et spredt bosettingsmønster som sikrer verdiskapning i hele landet. Den geografiske balansen av befolkning og i lokaliseringen av næringsmessig og økonomisk aktivitet vil derfor være sentrale temaer i regionalforskningen.

6.4.1 Langsiktige FoU-behov
En utfordring innen regionalforskningen er å opprettholde og videreutvikle kompetansemiljøene. Siden bosettingsmålet er så viktig, er forskning om bostedsvalg og flytting alltid sentralt. Næringsutvikling, lokaliseringsbetingelser for bedrifter, regional innovasjon og entreprenørskap er andre bestående tema. Det samme gjelder lokal attraktivitet og tjenestetilgang for så vel personer som virksomheter.

På mange områder er det mangelfull statistikk på et tilstrekkelig lavt geografisk nivå. Dette betyr at relevant kunnskap ikke blir produsert. Detaljert statistikk er en forutsetning for å lage god forskning.  En generell utfordring er å etablere kunnskap som kan skille mellom ulike typer regioner og samfunn. Mye kunnskap etableres som innsikt om tilstand og sammenhenger på nasjonalt nivå. Imidlertid kan innsikt på nasjonalt nivå skjule viktige trekk ved sammenhenger på regionalt og lokalt nivå. Geografi må derfor alltid være en viktig dimensjon i regionalforskningen. Det er derfor behov for data med ulik geografisk skalering, for eksempel brutt ned på landsdelsnivå, fylkesnivå og kommunenivå og i forhold til sentralitet og arbeidsmarkeds-, bo og serviceregioner.

Fordi mye av forskningsinnsatsen er konsentrert om ulike temaer, er det en vedvarende utfordring å sikre den kunnskapsmessige infrastrukturen, som for eksempel regionaløkonomiske modeller og ulike typer databaser. Departementet har støttet arbeidet med vedlikehold og drift av regionaløkonomiske modeller gjennom en strategisk instituttsatsing som er bevilget til Norges forskningsråd.

På alle politikk- og fagområder er det et kontinuerlig utviklingsarbeid for å oppdatere og styrke eksisterende kunnskap. Kunnskapen er avhengig av at et omfattende datagrunnlag brukes for å dokumentere sammenhenger om forhold av betydning for regional utvikling. Utfordringer og kunnskapsbehovet kan likevel sies å følge to hovedakser. Det ene skillet går mellom bred og smal politikk. Videre har skillet mellom samfunnsanalyse på den ene siden og effekter av virkemiddelbruk (herunder styring/samordning) på den andre siden.

Regionale forskningsfond og enkelte programmer i regi av Forskningsrådet
De regionale forskningsfondene skal supplere de nasjonale virkemidlene og styrke forskningsinnsatsen i regionene og samspillet mellom næringsliv, høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutt og offentlige aktører. Fondene skal finansiere næringsrettet forskning, langsiktig grunnleggende forskning og forskning for offentlig sektor. KRD har ikke forvaltningsansvaret i forbindelse med regionale forskningsfond, og de blir derfor ikke nærmere omtalt her. KRD har imidlertid bidratt til finansiering av Forskningsrådets regionale representanter som er viktige for godt samarbeid mellom fondene og andre FoU-rettede virkemidlene rettet mot offentlige og private regionale aktører.

Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskapning i regionalt næringsliv. VRI fremmer økt forskningssamarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer. VRI bidrar i større grad enn andre forskningsaktiviteter til å anvende eksisterende forskning, spesielt i en verdiskapingssammenheng. VRI og Forskningsfondene er komplementære ordninger, hvor VRI mobiliserer nye aktører til å ta i bruk forskning som de blant annet kan søke regionale forskningsfond om finansiering til. I arbeidet med regionale forskningsfond, har VRI bidratt til å utvikle fylkeskommunene som regionale forsknings- og utviklingsaktører. Det er startet opp i alt 15 regionale VRI-satsinger som involverer hele landet og inkluderer 15 samhandlingsprosjekt og 15 innovasjons- og organisasjonsfaglige forskningsprosjekter. VRI favner alle fylkeskommunene, de fleste høyskolene, alle FOKUS-instituttene samt universitetene. Om lag 70 pst. av forskningsprosjektene har formelt eller uformelt internasjonalt samarbeid.

Forskningsløft i nord blir forvaltet av Forskningsrådet. Målet med satsningen er å bidra til styrket forskningsinfrastruktur gjennom økt samarbeid mellom FoU-institusjonene i Nord-Norge på næringslivsrelevante temaer. Felles for satsningen er at alle FoU-miljøer i landsdelen deltar i ett eller flere prosjekter.