Historisk arkiv

M-2/2007 - Midler til Bygdeutvikling 2007 - Midler til Seterprosjekt 2007 - Midler til oppfølging av tiltak i regionale handlingsprogram for økologisk landbruk 2007 - Tildeling på Fylkesnivå

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fastsatt 15.02.2007

Fylkesmennene
Regionråd Valdres
Regionråd Nord-Gudbrandsdal
Innovasjon Norge
Innovasjon Norge styrene i fylkene
Fylkeskommunene
Kommunene

 

 

 

 

Nr.

Vår ref

Dato

M-2/2007

200700001-/KSG

15.02.2007

 

Midler til Bygdeutvikling 2007 - Tildeling på Fylkesnivå, erstatter Rundskriv M-1/2006 Midler til Seterprosjekt 2007 - Tildeling på Fylkesnivå Midler til oppfølging av tiltak i regionale handlingsprogram for økologisk landbruk 2007 - Tildeling på Fylkesnivå  

Det henvises til følgende nye dokumenter for innretning på næringsutviklingsarbeidet i 2007:

  • Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling ”Ta landet i bruk!”, datert januar 2007.
  • Landbruks- og matdepartementets forskningsstrategi, som er under utarbeiding.
  • Oppdragsbrev for 2007 fra Landbruks- og matdepartementet til Innovasjon Norge, datert februar 2007.
  • Tildelingsbrev fra Landbruks- og matdepartementet til fylkesmennene, datert januar 2007.
  • Tildelingsbrev for 2007, fra FAD til fylkesmennene.
  • Elektronisk embetsoppdrag for 2007, fra FAD til fylkesmennene

1. Overordnede strategier

1.1. Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling, ”Ta landet i bruk!”

Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling, ” Ta landet i bruk”, er et rammeverk for alle typer lønnsom næringsvirksomhet med utgangspunkt i gårdenes menneskelige og materielle ressurser og skal bygge opp under hovedmålet for landbrukspolitikken. Strategien omfatter hovedområdene mat, økologisk matproduksjon og matforbruk, trevirke, bioenergi, reiseliv og opplevelsesproduksjon, Inn på tunet, og annen grønn vare- og tjenesteproduksjon.   

Målet for landbruksrelatert næringsutvikling er å skape lønnsomme arbeidsplasser og å bidra til bosetting og sysselsetting i hele landet. Det understrekes at landbrukspolitikken generelt og den landbruksrelaterte næringsutviklingen spesielt, skal være et verktøy for å nå distriktspolitiske målsettinger.

Det forutsettes at investeringsvirkemidlene i landbruket fordeles på en slik måte at de bidrar til en variert bruksstruktur i hele landet.

Det vises for øvrig til oppdragsbrev fra Landbruks- og matdepartementet til Innovasjon Norge. 

1.2. Regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling

Samarbeidet med de regionale partnerskapene videreutvikles slik at lokale og regionale myndigheter står sammen om gjennomføringen av de regionale strategiene. Dette for også framover å sikre en helhetlig satsing på næringsutvikling i fylket, herunder en god kobling mot fylkesplanene og de strategier for bruk av de regionalpolitiske virkemidlene som er desentralisert til fylkeskommunen.

1.2.1. Ansvarsfordeling mellom regionalt og nasjonalt nivå

Departementet legger til grunn at landbruksrelatert næringsutviking i størst mulig grad skal forankres regionalt, basert på de nasjonale prioriteringer og rammer. I henhold til departementets strategi for næringsutvikling, legges følgende ansvarsfordeling mellom regionalt og nasjonalt nivå til grunn:

a) sentralt nivå skal:

  • følge opp mål- og resultatoppnåelsen nasjonalt
  • bidra til samarbeid mellom regionale aktører mht. oppgaver av nasjonal karakter, og sikre samhandling på tvers av fylkesgrensene
  • etablere nasjonale ambisjoner, strategier og føringer for næringsutvikling innen prioriterte verdikjeder, basert på nasjonale og internasjonale rammebetingelser
  • etablere og følge opp nasjonale arenaer hvor myndigheter, virkemiddelapparat og næring kan videreutvikle felles ambisjoner for næringsutvikling
  • initiere og styre prosjekter av overordnet/nasjonal karakter
  • sikre sammenheng og helhet i den nasjonale og regionale satsingen
  • sikre tverrfaglighet og forankring på tvers av departementer
  • utvikle et målrettet og velfungerende virkemiddelapparat

b) regionalt nivå skal:

  • i tråd med nasjonale rammer og med basis i regionale utfordringer og muligheter, arbeide for landbruksrelatert næringsutvikling i sin region
  • støtte opp under bedrifters og næringsorganisasjoners arbeid med planlegging, gjennomføring og oppfølging av næringsutviklingsarbeidet
  • sørge for at kommunene trekkes med og ansvarliggjøres på en formålstjenlig måte
  • fremme forslag om nasjonale satsinger mot sentralt nivå 

Innenfor de hovedområdene som omfattes av den nasjonale strategien, er det definert hvilke delstrategier som skal gjennomføres sentralt og regionalt. For strategier der gjennomføringsansvar er tillagt regionalt nivå, bør det ”regionale partnerskap” med utgangspunkt i regionale forhold foreta en prioritering.

For strategier der ansvaret er tillagt sentralt nivå, bør i første rekke slike initiativ skje sentralt, eller i et samarbeid på tvers av flere fylker.

 

 

2. Bygdeutviklingsmidlene

BU-midlene er det viktigste økonomiske virkemidlet til Landbruks- og matdepartementet for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Her spiller fylkesmannen, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og kommunene en svært viktig rolle, hver for seg - og ikke minst i samarbeid.

Formålet med BU-midlene er å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt.

Det vises til Landbruks- og matdepartementets forskrift av 15.02.2007 om midler til bygdeutvikling, denne skal legges til grunn for forvaltningen av de tildelte midlene.

St. prp. nr. 68 (2005-2006) Om jordbruksoppgjøret 2006 fastsetter følgende fordeling av BU-midlene for 2007 (mill. kroner):

 

Formål

mill. kr

Tilskuddsmidler

371

Låneramme som grunnlag for rentestøtte

700


Disse rammene er fordelt på fylkene som vist i tabellen under. 

For enkelte klart definerte og avgrensede administrative oppgaver av prosjektrettet karakter kan det være aktuelt å belaste BU-ordningen for kostnadene, f.eks. informasjonstiltak. Inntil 1% av fylkets BU-kvote kan nyttes til dekking av administrative kostnader av prosjektrettet karakter. Innenfor denne rammen kan en også dekke driftsutgifter knyttet til Innovasjon Norge-styrene, slik som reiseutgifter, møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste for styremedlemmene.

Det pågår (fra 2004) et 4-årig forsøk med regionale BU-midler i Oppland, forvaltet av regionrådene i Valdres og Nord-Gudbrandsdal. Rammene for regionene er tatt fra Opplands rammer ut fra erfaringstall og får ikke konsekvenser for fordelingen til andre fylker.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra landbruks- og matdepartementet er det pekt på behov for å følge opp arbeid for økt avvirkning av skog som ble gjort nasjonalt i 2006, med regionale prosesser. Arbeid med slike regionale strategier kan finansieres over BU-midler til utredning og tilrettelegging, som forvaltes av fylkesmannen. 

I tillegg til kvotene for 2007, kan Innovasjon Norge og fylkesmannen som tidligere disponere ubrukte BU-midler fra 2006 til samme formål i 2007. Ubrukte BU-midler i 2007 kan overføres til samme formål i 2008.

Fylkesmannen skal fordele midler til bedriftsrettede tiltak til Innovasjon Norge gjennom eget tildelingsbrev. Andelen midler til bedriftsrettede tiltak, holdes på samme nivå som i 2006. Tildeling av BU-midler skal skje med utgangspunkt i godkjent regional strategi for næringsutvikling. 

Det er foretatt følgende fylkesvise fordeling (mill. kroner):

 

BU-tilskudd

Låneramme som grunnlag for rentestøtte

Østfold

14,1

26,0

Akershus

12,5

20,9

Hedmark

26,2

53,8

Oppland

18,1

36,5

  -Valdres

5,2

10,1

  -N.Gudbrandsdal

7,0

13,2

Buskerud

16,7

30,7

Vestfold

11,2

21,4

Telemark

13,8

22,4

Aust-Agder

10,3

16,9

Vest-Agder

12,0

19,7

Rogaland

29,7

47,2

Hordaland

22,4

40,6

Sogn og Fjordane

29,7

57,8

Møre og Romsdal

27,3

53,5

Sør-Trøndelag

25,8

47,6

Nord-Trøndelag

32,2

66,9

Nordland

26,5

50,4

Troms

17,9

37,8

Finnmark

12,4

26,6

SUM

371,0

700,0

 

 

3. Saksbehandling og utbetaling av BU-midlene

I behandlingen av BU-saker hos fylkesmannen skal saksbehandlersystemet utviklet for forvaltning av BU-midler, tilskuddstype 371, benyttes. Statens landbruksforvaltning har ansvar for drift av systemet.

Kostnader ved fylkesmennenes arbeid med BU-ordningen skal dekkes over det ordinære driftsbudsjettet.

Utbetaling
Tilskudd gitt av fylkesmannen i medhold av denne forskrift skal utbetales av Statens landbruksforvaltning. Tilskudd gitt av Innovasjon Norge utbetales av Innovasjon Norge etter nærmere avtale med Statens landbruksforvaltning.

 

4. Rapportering og evaluering av BU-midlene

Fylkesmannen skal innen 15. januar 2008 lage en kortfattet kommentar til forbrukstall/utviklingstrekk i 2007 for utrednings- og tilretteleggingsmidlene. Denne kommentaren skal sendes til Landbruks- og matdepartementet, med kopi til Innovasjon Norges hovedkontor.  

Innovasjon Norge skal innen 1.februar 2008 sende rapport om bruken av BU-midlene i 2007 til fylkesmannen. Denne rapporten skal vurdere virkemiddelbruken i forhold til regional strategi for næringsutvikling. 

Fylkesmannen skal innen 28.februar 2008 (fylkesmannens årsrapport) sende en rapport over bruken av BU-midlene i 2007 til Landbruks- og matdepartementet, med kopi til Innovasjon Norges hovedkontor og til Innovasjon Norges distriktskontor i det aktuelle fylke. Rapporten skal inneholde en vurdering når det gjelder bruken av BU-midlene i forhold til vedtatte mål og strategier. Mål- og resultatrapporteringssystemet til Innovasjon Norge legges til grunn for rapportering knyttet til de midlene Innovasjon Norge forvalter. Fylkesmannen rapporterer på måloppnåelsen knyttet til de midlene fylkesmannen forvalter, i tråd med det som er beskrevet i tildelingsbrevet til fylkesmannen og dette rundskrivet for BU-midlene.  

Landbruks- og matdepartementet har tatt initiativ til å utvikle et bedre system for måling av resultater av næringsutviklingsarbeidet. Det vil bli gitt nærmere informasjon om dette arbeidet.

5. Seterprosjektet i Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal

Hovedmål: Fremme setring som kulturbærer, reiselivsprodukt og merkevare for å styrke næringsgrunnlag, sysselsetting og bomiljø i innlandsområder/indre fjordområder

Delmål:
1.  Styrke gårdsbruk i grender (områder) med seterdrift. Beholde det tradisjonelle båndet mellom gården i bygda og setra.
2.  Legge forholdene til rette for næringsutvikling i forbindelse med setring
        a. Reiselivsprodukter
              i. Seteropplevelser 
                    1. Kontakt med dyr
                    2. Setermat
                    3. Bygninger
                    4. Bli fortalt historien, kjenne kulturarven
                    5. Natur og landskap i seterområdene
              ii. Kurs i forskjellige deler av seterdrifta
         b.  Produktutvikling med råvarer fra setra/gårdsbruk med seter
              i. Produkter fra setre/gårdsbruk med seter
              ii.Merkevarer fra et område (industriell produksjon, stort krav til markedsføring
                og salg)

Premiss: Prosjekter som får midler fra denne potten skal ha overføringsverdi til seterområder i andre deler av Norge. Fylkesmennene i de tre prosjektfylkene skal orientere hverandre løpende om aktuelle prosjekter og samordne dem for å få størst mulig samlet erfaring.

Kommentarer til hovedmålet: De områder som har størst tradisjon for setring ligger hovedsakelig i regioner med sysselsettingsproblemer og hvor en stor del av næringsgrunnlaget er landbruk og reiseliv. Undersøkelser viser at et variert seterlandskap med aktive setre er en viktig årsak til at turister velger disse områdene som sin destinasjon. Setringen er en av pilarene reiselivsvirksomheten i området hviler på.

Kommentarer til delmål 1: Med bakgrunn i overnevnte er det en forutsetning at vi tar vare på setertradisjonen. Vi må beholde driftsformer i melke- og kjøttproduksjonen som inkluderer aktiv seterdrift om sommeren.

Kommentarer til delmål 2: Produktutvikling basert på ressursene fra setra/hele gårdsbruket; mennesker, dyr, bygninger og kulturlandskap. Produktutvikling under punkt 2b kan gjerne knyttes til hele gårdsbruket (gården i bygda + setra) også for å kunne få leveranse hele året. Punkt 2bii vil kunne styrke økonomien til alle seterbrukene i området, jfr. delmål 1.

Midlene skal uavkortet nyttes til prosjekter som er ment å innfri et eller flere av delmålene ovenfor. Det er viktig å ta med perspektivet i hovedmålet ved vurdering av prosjekter. Midlene kan ikke brukes til avlønning av offentlig ansatte personer. Bevilgningens størrelse tilsier at midlene i hovedsak får katalysatorvirkning. De bør derfor i den grad det er mulig kombineres med andre utviklingsmidler (kommunale, fylkeskommunale, statlige (FM, IN), midler fra næringslivet).

Fylkesmannen avgjør hvilke prosjekter som skal få midler etter forutgående behandling i kommunene. Større prosjekter bør behandles i kommunale og regionale partnerskap, bl.a. med næringsorganisasjonene i jordbruket. Kompetansen i organisasjonen Norsk Seterkultur bør trekkes inn ved vurdering av større prosjekter.

Det er gjort følgende fylkesvise fordeling av midlene for 2007:

 

 

Hedmark

667 000

Oppland

667 000

Møre og Romsdal

667 000

Utbetaling og rapportering av setermidlene

Saturn skal benyttes for utbetaling av midlene i 2007. 

Forskriftstype

600

Seterprosjekt

Hjemmelsnr.

1

 

Fylkesmannen skal innen 15.januar 2008 sende rapport til Landbruks- og matdepartementet om bruken av setermidlene i 2007.

 

6. Midler til oppfølging av tiltak i regionale handlingsprogram for økologisk landbruk

Regjeringens nye målsetting om at 15 prosent av matproduksjon og –forbruk skal være økologisk innen 2015, tilsier at det er behov for et løft på dette området. Det forutsettes at satsingen på økologisk landbruk inkluderes i-, og gjøres til en del av det generelle næringsutviklingsarbeidet.

Ved tildeling av prosjektmidler må Fylkesmannen sørge for koordinering opp mot de prosjekter som får støtte fra SLF slik at dobbeltarbeid unngås. Det er også viktig at Fylkesmannen koordinerer sitt arbeid opp mot det arbeid som gjøres på området i øvrige fylker.

Det er gjort følgende fylkesvise fordeling av midlene for 2007:

 

 

Østfold

425 000

Akershus

425 000

Hedmark

400 000

Oppland

400 000

Buskerud

425 000

Vestfold

425 000

Telemark

425 000

Aust-Agder

200 000

Vest-Agder

200 000

Rogaland

425 000

Hordaland

400 000

Sogn og Fjordane

400 000

Møre og Romsdal

425 000

Sør-Trøndelag

425 000

Nord-Trøndelag

425 000

Nordland

400 000

Troms

400 000

Finnmark

375 000

SUM

7 000 000

 

Utbetaling og rapportering av midler til oppfølging av tiltak i regionale handlingsprogram for økologisk landbruk

Saturn skal benyttes for utbetaling av midlene i 2007. 

Forskriftstype

208

Info midler miljøtiltak

Hjemmelsnr.

3

Handlingsplaner økologisk landbruk

Fylkesmannen skal innen 1.mars 2008 sende rapport til Statens landbruksforvaltning om bruken av midler til oppfølging av tiltak i regionale handlingsprogram for økologisk landbruk i 2007.

Med hilsen

 

Anne Marie Glosli e.f.
avdelingsdirektør                                                                                Kirsti Aulstad Sogn
                                                                                                        rådgiver          

Kopi:                         Norges Bondelag
                                Norsk Bonde- og Småbrukarlag
                                Norges Skogeierforbund
                                Nærings- og handelsdepartementet
                                Kommunal- og regionaldepartementet
                                Statens landbruksforvaltning