Innlegg av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen på Topplederforum 6.desember 2005

(Lysark 1)

• Petroleumsvirksomheten er landets viktigste næring, og regjeringen forventer at næringen ennå i mange tiår vil være en av de viktigste bidragsytere til verdiskaping, vekst og velferd i Norge.
• Det er grunn til å understreke at petroleumsvirksomheten har påført, og fortsatt har et potensial for å kunne påføre, samfunnet betydelige kostnader av både menneskelig og sosial, miljømessig og økonomisk karakter. Uønskete hendelser de senere årene har igjen vist dette.
• Regjeringen har stor tillit til at petroleumsnæringen lykkes med sitt HMS-arbeid. Når det er åpnet for helårig petroleumsvirksomhet i deler av Barentshavet, er det et uttrykk for at myndighetene mener at næringen er i stand til å operere forsvarlig innenfor de rammene som er satt.
• Næringen må være sitt ansvar bevisst. Målsetningen om å være en foregangsnæring med fokus på kontinuerlig forbedring er en viktig forutsetning for å ivareta tilliten.
• Næringen har selv mye å tjene på å være i front på HMS-området. God HMS-styring bidrar til trygghet for den enkelte arbeidstaker, og er i beste fall en garantist for optimale teknologiske løsninger og mot produksjonsavbrudd. Omdømme, merkevarebygging og konkurranse om kompetent arbeidskraft er også viktige grunner til å utvikle strategier for å være i front på HMS-området.

Utvikling i risikonivå (Lysark 2):

• St.meld. nr. 7 (2001-2002) viste til at risikonivået i petroleumsvirksomheten var økende
• Resultatene fra RNNS-prosjektet er sentrale når utviklingen i HMS-nivå for norsk petroleumsvirksomhet på sokkelen skal beskrives.
• Overordnet utvikling siste 4 år

• Siden forrige melding er Risikonivå på norsk sokkel (RNNS) prosjektet videreutviklet og har nå en viktig posisjon i næringen ved at det bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå blant partene.
• Resultatene fra prosjektet har vært sentrale når vi, sammen med bl.a. konkrete erfaringer fra tilsynet, skal si noe om utviklingen de siste 4 år.
• I årene etter 2000 har det vært relativt store årlige variasjoner som i sum ikke viser noen klar utvikling. Selv om antall hendelser er redusert de siste årene, er potensielle konsekvenser knyttet til et fåtall av disse hendelsene likevel så store at den samlede risiko ikke viser en tilsvarende reduksjon. En ønsket vedvarende positiv utvikling kan ikke observeres!
• Dette er bekymringsfullt! Utfordringen både for myndigheter og næring blir i tiden fremover å gå bak tallene og finne årsakene til dette og hvor forbedringspotensialet ligger.

Risikonivå for storulykke (Lysark 3):

• Sentrale bidragsytere til risiko
• Konkrete erfaringer
• Bakenforliggende årsaker
• Helhetlig styring og klare mål
• Hydrokarbonlekkasjer, alvorlige brønnhendelser, skader på bærende konstruksjoner og maritime systemer, lekkasjer fra undervannsinnretninger og skip på kollisjonskurs har stått for over 80% av den totale storulykkesrisikoen for perioden 1996-2004. I tillegg kommer bidraget fra helikopterrelaterte hendelser med storulykkespotensial.
• Vi har konkrete erfaringer, bl.a. fra det norske arbeidet med å redusere hydrokarbonlekkasjer, at konkret kunnskap om nivået sammen med klare ambisjoner og målrettet arbeid for reduksjon, er oppskriften for å minske risikoen for storulykke. Ikke minst er det viktig at innsatsen fra både myndigheter og næring er koordinert og rettet mot samme tema.
• Når vi sammenligner norsk og britisk sokkel, begrenset til nordlige del av Nordsjøen, ser vi at frekvensen for hydrokarbonlekkasjer over 1 kg/s er betydelig høyere på norsk sokkel enn tilsvarende del av britisk sokkel. På britisk sokkel ble det allerede i år 2000 satt i gang en kampanje for å redusere antall hydrokarbonlekkasjer. Britene har altså gjennomført en systematisk innsats over lengre tid enn oss og dette kan være en medvirkende årsak til at britene oppnår bedre resultater på dette området.
• I tiden fremover må myndigheter og næring også ha et bedre fokus på de bakenforliggende årsakene til hendelser - De som ikke er så lette å se eller måle, men som har desto større betydning for risikobildet, som for eksempel ledelse, HMS-kultur og arbeidsmiljø.
• Næringen må fokusere på en helhetlig styring av, og klare reduksjonsmål for, de områdene som peker seg ut som risikoområder. Dette er avgjørende for å nå et potensial om forbedring av den totale risikoen.

Risikonivå for arbeidsbetinget sykdom og skade (Lysark 4):

• Foreliggende kunnskap
• Kunnskapsbehov – langsiktige effekter av arbeidet
• Føre-var prinsippet

• Norsk petroleumsvirksomhet er en viktig arena for norsk arbeidsliv.
• Regjeringen ønsker et arbeidsliv som gir plass til alle. Fokus på sammenhengen mellom arbeid og helse og inkludering i arbeidslivet er viktig for å kunne oppfylle samfunnsmessige mål­setninger om vekst og velferd i et langsiktig perspektiv.
• Arbeidsbetingete sykdommer og skader har store samfunnsøkonomiske konsekvenser.
• Når det gjelder årsakene til arbeidsrelaterte skader og sykdommer vet vi i dag mest om årsakene til arbeidsrelaterte personskader. Dette gjør oss best i stand til å forebygge dette.
• Samtidig vet vi at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av arbeidsbetingete sykdommer ligger tre ganger høyere enn dem som knyttes til skader.
• Jeg mener derfor at vi i tiden fremover har to sentrale utfordringer:

1. Vi må fokusere mer på årsakene til de arbeidsrelaterte sykdommene både fra myndighetene og næringens side. Vi må skaffe kunnskap om hvordan arbeid med bl.a. kjemikalier, høyt støynivå og krevende arbeidstidsordninger gir seg utslag i arbeidstakernes helse.
2. Å drive forsvarlig betyr å ta nødvendige forholdsregler for å unngå sykefravær og langsiktige helsekonsekvenser. Et nært samarbeid mellom partene og føre-var holdning er her sentrale rettesnorer. Målet må for eksempel være å bruke tilstrekkelig verneutstyr slik at en unngår allergier eller luftveisproblemer om 20 år.

Regelverk (Lysark 5):

• Høy lønnsomhet og høyt HMS-nivå er komplementære størrelser
• Regelverket og oppfyllelse er en forutsetning for innpass i nordområdene
• Helhetlig regelverk og koordinering
• Kostnadsdrivende regelverk?

• De samfunnsøkonomiske konsekvensene av storulykker, og ikke minst arbeidsbetingete skader og sykdom er som nevnt store. Det er en felles utfordring og ansvar å bidra til at disse kostnadene er på et lavest mulig nivå til enhver tid. I den sammenheng er regelverket det viktigste verktøyet for myndighetene
• Et regelverk som ivaretar målsettingen om et høyt HMS-nivå er en forutsetning for petroleumsvirksomhet i miljøsårbare områder.
• Vi har i dag et helhetlig regelverk på sokkelen som samlet regulerer helse, arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet. Flere statsråder står felles ansvarlig for dette regelverket som er enestående i sitt slag. Petroleumstilsynet er koordineringsansvarlig for etatene på området.
• Målsetningen om et helhetlig regelverk for land og sokkel, med tilhørende koordineringsordning har ikke vist seg enkel å oppnå. Forskjeller i reguleringstradisjon og grenseflater til annen og lignende industri kompliserer oppgaven. Det er imidlertid viktig å bestrebe seg på å få dette til bl.a. for å oppnå brukervennlighet for næringen.
• Petroleumsvirksomheten er voksende i nordområdene på norsk, men ikke minst på russisk side. Et sterkt HMS-regelverk er en viktig premiss for ivaretakelse av dette sårbare området. Jeg vil arbeide for å oppnå et felles sikkerhetsnivå for virksomheten og vil i den forbindelse øke fokuset på dialog og samarbeid med russiske myndigheter om dette.
• Jeg er klar over at det, i alle fall i deler av petroleumsmiljøet, hersker en oppfatning av at det norske regelverket er kostnadsdrivende. Jeg tar dette på alvor fordi det er en forutsetning at myndighetenes regulering HMS skal være forutsigbar og framtidsrettet.
• I forbindelse med den pågående revisjonen av HMS-regelverket har Ptil gjennomført en brukerundersøkelse. Ingen bestemmelser ble foreslått fjernet. Jeg tar dette som et tegn på at vi har oppnådd målsetningen om at regelverket med sin funksjonelle innretning i seg selv er tilpasset dagens behov både mht. nivå og utforming. Jeg legger da også til grunn at de kostnadsdrivende elementene eventuelt kan ha vel så mye å gjøre med hvordan selskapene innretter seg ift. regelverket.
• I den nevnte brukerundersøkelsen har det også kommet flere kommentarer til håndhevingen av regelverket. Til dette vil jeg kommentere at jeg selvsagt forventer at Ptil håndhever reglene fullt ut og etter sin intensjon. Hensynet til likebehandling og enhetlighet er etter min mening en sentral del av denne intensjonen og tilsynet er bedt om å ha et forsterket fokus på sin praksis innenfor dette området.

Forventninger (Lysark 6):

• Ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten til våren.
• Kontinuerlig forbedring krever kunnskap
• Teknologiutvikling og HMS må sees i sammenheng
• Satsning på forskning

• Regjeringen skal legge frem en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten til våren. I departementet arbeides det nå for å utforme innholdet i dette budskapet til Stortinget. Arbeidet gjøres i samarbeid med Petroleumstilsynet, og arbeidslivets parter på petroleumsområdet - blir involvert og jevnlig oppdatert gjennom Sikkerhetsforum.
• For å kunne vite hvor man skal sette inn tiltakene må man vite hvor behovet er. Myndighetene vil derfor ha et fortsatt fokus på tilsyn, gransking og dialog med næringen i årene fremover. Vi skal utvide RNNS-prosjektet til å omfatte landanleggene. Dette vil bli sett i sammenheng med et overvåkingsprosjekt for arbeidsmiljø og helse for hele landet, og vi skal bruke resultatene fra Petroleumstilsynets granskinger.
• Næringen må fokusere på helhetlig styring og bakenforliggende årsaker, og legge vekt på et godt samarbeid med arbeidstakerne.
• Vi har i tiden fremover flere utfordringer i forhold til kunnskap om skadevirkningene av å arbeide i petroleumsvirksomheten. Store medieoppslag den siste tiden har ikke minst understreket dette. Regjeringen forutsetter at næringen tar et bevisst og tydelig løft for å ta i bruk den eksisterende kunnskap så raskt som mulig slik at vi forhåpentligvis kan unngå tilsvarende avisoppslag om 20 år. I den løpende teknologiutviklingen må det dessuten fokuseres sterkere på å bringe HMS-perspektivet inn helt fra starten av slik at vi i fremtiden kan bli flinkere til å unngå utilsiktede virkninger.